Testen stiller tretten spørsmål om økonomien din, gjelden og situasjonen rundt den. For hvert svar får du vite om det er greit, om det må vurderes nærmere, eller om det normalt stenger for gjeldsordning. Til slutt får du en samlet vurdering. Svarene lagres ikke.
Vilkårene testen bygger på
- Varig ute av stand til å betale (§ 1-3). Du må ikke kunne betale gjelden fullt ut innen et rimelig tidsrom ut fra hva slags gjeld det er og situasjonen ellers, eller bare med urimelig oppofrelse. Loven setter ingen fast grense i år. Testen sammenligner gjelden med det du kan betale over fem år, som er den normale lengden på en gjeldsordning.
- Privatperson (§ 1-2). Loven gjelder fysiske personer. Har du gjeld fra egen næringsvirksomhet, må virksomheten være avviklet uten uavklarte forhold, eller næringsgjelden må være en forholdsvis ubetydelig del av gjelden. Det kan ikke åpnes gjeldsforhandling mens boet ditt er under konkursbehandling.
- Ikke støtende eller illojalt (§ 1-4). Namsfogden skal blant annet legge vekt på om mesteparten av gjelden er ny, om noe av den kommer fra straffbare forhold de siste tre årene, om du har overført verdier, og om en stor del er skattegjeld du kan klandres for. Uriktige opplysninger stenger, og det samme gjør uavklarte økonomiske forhold som i vesentlig grad vil vanskeliggjøre gjeldsforhandlingen.
- Ny gjeldsordning (§ 1-4). Har du fullført en gjeldsordning, kan ny gjeldsforhandling bare åpnes i særlige tilfeller før det har gått fem år.
Siden 1. januar 2025 trenger du ikke først å ha prøvd å forhandle med kreditorene selv. Det er heller ikke krav om at du bor i Norge, men for den som bor i utlandet, gjelder egne vilkår. Les mer i vilkårene for gjeldsordning og endringene fra 2025.
Regneeksempel: det økonomiske vilkåret
Tenk deg en som skylder 900 000 kroner i forbrukslån, kredittkort og inkassokrav, og som har 5 000 kroner til overs i måneden etter livsopphold og boutgifter. Over fem år blir det 5 000 × 60 = 300 000 kroner, en tredel av gjelden, og da uten at renter er regnet med. Det taler for at personen er varig ute av stand til å betale. Hadde gjelden vært 250 000 kroner, ville de samme 300 000 kronene dekket alt på fem år, og da er det tvilsomt om vilkåret er oppfylt. Hva du har til overs, kan du regne ut med gjeldsordningskalkulatoren.
Resultatet er veiledende
Det er namsfogden som avgjør om gjeldsforhandling skal åpnes, og ved tvungen gjeldsordning er det tingretten som stadfester ordningen. Testen kan ikke fange opp alt i en konkret sak. Snakk gjerne med gratis gjeldsrådgivning i kommunen eller ring Navs telefon for økonomi og gjeld på 55 55 33 39 før du søker. Søknaden sendes til namsfogden der du bor, se søknad om gjeldsordning.
Vanlige spørsmål
Hvor mye gjeld må man ha for å få gjeldsordning?
Det finnes ingen nedre grense. Det avgjørende er om du varig ikke klarer å betale gjelden innen et rimelig tidsrom (gjeldsordningsloven § 1-3).
Må jeg ha prøvd å forhandle med kreditorene først?
Nei. Kravet om at du selv skulle prøve å få en frivillig avtale før du søkte, ble opphevet 1. januar 2025.
Kan jeg få gjeldsordning hvis jeg bor i utlandet?
Ja, det er ikke krav om bopel i Norge. Saken må kunne opplyses forsvarlig, du kan ha lite eller ingen gjeld til utenlandske kreditorer, og du bør ikke eie bolig eller andre verdier av betydning i utlandet (§ 1-4 fjerde ledd).
Kilder
- Lovdata: Gjeldsordningsloven § 1-4 og §§ 1-2, 1-3, 2-1, 4-2 og 5-2, lest 16.10.2026
- Lovdata: Endringslov 25.6.2024 nr. 56 (endringene fra 1.1.2025), lest 16.10.2026
- Lovdata: Sosialtjenesteloven § 17 (opplysning, råd og veiledning), lest 16.10.2026