Lovendringer 2025–2026: dette er nytt hos namsfogden

Reglene om utlegg, utleggstrekk og gjeldsordning er endret mer de siste to årene enn på lenge. Noen endringer gjelder alle, andre bare noen få, og noen er vedtatt uten at de gjelder ennå. Denne siden samler endringene som betyr noe for deg som har en sak hos namsfogden, med status per 16. oktober 2026.

To ting er lette å blande sammen. For det første gjelder en lov ikke før den er satt i kraft, og det skjer ofte ved at Kongen i statsråd fastsetter en dato. For det andre gjelder flere endringer bare nye saker eller noen skyldnere – det nye utleggsregelverket gjelder foreløpig bare en liten del av landet.

Oversikt: endringene i tidsrekkefølge

1. januar 2025: gjeldsordningsloven ble endret

Den største endringen for privatpersoner med gjeldsproblemer kom ved lov 25. juni 2024 nr. 56, som trådte i kraft 1. januar 2025. Endringene gjelder saker der gjeldsforhandling åpnes etter den datoen.

• Egenforsøket er opphevet. Du trenger ikke lenger først ha prøvd å forhandle med kreditorene selv før du søker gjeldsordning. Vilkåret er fortsatt at du er varig ute av stand til å betale gjelden (gjeldsordningsloven § 1-3).
• Preklusjon. Krav fra finansforetak og inkassoforetak som ikke er kjent og ikke er meldt innen seks uker etter at åpningen er kunngjort, faller bort når gjeldsordningen er fastsatt (§ 3-2 tredje ledd).
• Kortere periode. Perioden er normalt fem år, men en tvungen gjeldsordning kan bli kortere når sosiale forhold gjør fem år særlig belastende (§ 5-2). Det er kreditorene eller tingretten som avgjør dette, ikke namsfogden.
• Etterperioden er borte. Før kunne kreditorene i to år etter ordningen kreve den omgjort hvis økonomien din ble mye bedre. Denne etterperioden ble opphevet, også for eldre ordninger der toårsperioden fortsatt løp. Kreditor kan likevel kreve ordningen opphevet ved uredelighet eller grov pliktforsømmelse inntil ett år etter at perioden er slutt (§ 6-5).
• Ny gjeldsordning er mulig. Har du fullført en gjeldsordning, kan du få en ny før det har gått fem år bare i særlige tilfeller (§ 1-4 tredje ledd). Det er altså feil at gjeldsordning er noe du bare får én gang i livet.

Én del av endringsloven er ikke satt i kraft: setningen i § 2-1 om at søknaden kan sendes elektronisk. Den står i lovteksten på Lovdata, men gjelder ikke. Du må fortsatt sende søknaden per post eller levere den hos namsfogden. Les mer om vilkårene for gjeldsordning.

1. januar 2026: innkrevingsloven og nytt utleggsregelverk

Innkrevingsloven (lov 25. april 2025 nr. 12) trådte i kraft 1. januar 2026. Samtidig ble Statens innkrevingssentral, innkrevingen av bidrag og skatteinnkrevingen samlet i Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten. Innkrevingsmyndigheten er særnamsmyndighet og kan selv ta utlegg for kravene den driver inn (innkrevingsloven § 23). Klage over utlegg den tar, går til tingretten.

Loven endret også tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 og dekningsloven. Men utleggsreglene trådte ikke i kraft for alle på én gang. De tas i bruk gradvis, og det betyr at det i 2026 finnes to regelsett side om side.

Hvem det nye regelverket gjelder for

Utrullingsforskriften (forskrift 12. desember 2025 nr. 2508) § 1 bestemmer at det nye regelverket bare gjelder når skyldneren oppfyller alle disse vilkårene på det tidspunktet saken registreres:

• registrert bosatt eller med forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland, unntatt Bindal kommune
• ingen løpende utleggstrekk etter gammelt regelverk
• ingen utleggssak under behandling etter gammelt regelverk
• ikke registrert med fortrolig eller strengt fortrolig adresse
• ikke visse kravtyper utestående hos Innkrevingsmyndigheten

Alle andre følger fortsatt gammelt regelverk. Forskriften er endret fire ganger i 2026, senest ved forskrift 4. september 2026 nr. 1729. For kommunale utleggssaker gjelder nytt regelverk først når det er etablert et utleggstrekk etter nytt regelverk, og uansett for kommunale beslutninger tatt etter 31. desember 2026.

Hva som er nytt i det nye regelverket

• Ett trekk. Alle krav som skal dekkes ved utleggstrekk, deltar i samme trekk, og Skatteetaten gjennomfører trekket og fordeler pengene. Like prioriterte krav deler forholdsmessig (dekningsloven § 2-8). I overgangen kan noen fortsatt ha flere trekk etter gammelt regelverk.
• Lengre trekk. Etter gammelt regelverk kan trekkperioden som hovedregel ikke overstige to år. Etter nytt regelverk løper trekket til kravene er betalt, men det stopper når det har gått to år uten innbetaling (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28).
• Arbeidsgiveren vet mindre. Arbeidsgiveren trekker etter beskjed fra Skatteetaten og får ikke lenger detaljert informasjon om hvem kreditorene er. Trekk som er gjort i lønnen, regnes som betalt for deg selv om arbeidsgiveren ikke sender pengene videre (innkrevingsloven § 34).
• Valg av utleggsgjenstand. Forskrift 9. juli 2025 nr. 1508 gjelder fra 1. januar 2026, men bare i saker etter nytt regelverk. For vanlige krav skal namsfogden først ta utlegg i bankinnskudd, deretter i lønn. Det tas ikke trekk under 100 kroner i måneden.

Samtidig ble den gamle hjemmelen for at skattekontoret kunne stanse utleggstrekk i ferie og før jul, opphevet. Vi har ikke funnet noen regel som gir rett til en «trekkfri måned». Les mer om utleggstrekk i lønn.

Nye paragrafnumre

Fordi kapittel 7 ble skrevet om, har flere paragrafer fått nye numre i det nye regelverket. Ser du en paragraf i et brev, sjekk hvilket regelsett brevet bygger på.

Paragrafene står i tvangsfullbyrdelsesloven med mindre annet er nevnt.

1. juli 2026: nye livsoppholdssatser

Livsoppholdssatsene kan endres etter konsumprisindeksen med virkning fra 1. juli hvert år. Satsene brukes både når utleggstrekk beregnes og i gjeldsordning. Fra 1. juli 2026 gjelder disse månedlige satsene (forskrift 24. juni 2026 nr. 1259):

Boutgifter kommer i tillegg, men strøm, oppvarming og innboforsikring skal dekkes av satsen. Se alle satsene og samværstilleggene på siden om livsoppholdssatser.

1. juli 2026: namsmannen heter namsfogden

Lov 19. juni 2026 nr. 45 om kjønnsnøytrale betegnelser endret 36 lover. Fra 1. juli 2026 heter det namsfogden i lovene, ikke namsmannen. På nynorsk heter det namsfut. Samtidig ble «lensmann» tatt ut av lovverket. Lensmannstittelen hadde i praksis gått ut av bruk alt i 2021.

Endringen er språklig. Namsfogden har de samme oppgavene som namsmannen hadde, og du sender saken til det samme kontoret som før. Mange skjemaer, forskrifter og nettsider bruker fortsatt «namsmannen». Endringen i rettsgebyrloven § 14 og i to paragrafer i utlendingsloven trådte ikke i kraft samme dag, så rettsgebyrloven § 14 sier fortsatt «namsmannen». Les mer om hva namsfogden er.

Samme dag ble kommunen namsmyndighet også for besøksbidrag og tvangsmulkt etter besøksbidragsloven (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14 bokstav f). Husleieloven ble også endret 1. juli 2026, men bare § 9-3 a om fritidsbolig som leies ut som bolig. Reglene om oppsigelse, heving og utkastelse er ikke endret.

18. september 2026: én paragraf om valg av utleggsgjenstand

Lovdata viser at tvangsfullbyrdelsesloven er «sist endret» 18. september 2026. Det har fått noen til å tro at nye utleggsregler trådte i kraft da. Det stemmer ikke. Det eneste som trådte i kraft, var § 7-9 sjette ledd: «Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om valg av utleggsgjenstand.» Hjemmelen hadde til da bare gjeldt i saker etter nytt regelverk, og ble nå satt i kraft for alle utleggssaker (forskrift 18. september 2026 nr. 1813).

Samme dag kom en forskrift om at det bare kan tas utlegg i forsyninger og driftsmidler som lokalsamfunn på Svalbard trenger, når skyldneren klart ikke har andre eiendeler i Norge (forskrift 18. september 2026 nr. 1837). For skyldnere ellers i landet ble ingen rettigheter endret.

1. oktober 2026: rettsgebyret er uendret

Rettsgebyrloven er sist endret 1. oktober 2026, men endringen gjaldt bare ett ord i § 27 a: «rettshjelploven» ble til «rettshjelpsloven», fordi loven om fri rettshjelp fikk ny tittel samme dag. Rettsgebyret (R) er 1 345 kroner hele 2026. En begjæring om utlegg koster 0,69 R, ca. 928 kroner.

Politiloven ble også endret 1. oktober 2026, men bare § 17 d om Politiets sikkerhetstjeneste. Namsfogden ble ikke omorganisert.

1. januar 2027: digital innsending og motregning

• Elektronisk innsending blir pliktig. Fra 1. januar 2027 må foretak med inkassobevilling sende utleggsbegjæringer gjennom systemintegrasjon, og andre virksomheter og enkeltpersonforetak i næring må bruke nettportalen, «såfremt den tekniske løsningen åpner for det» (forskrift 9. juli 2025 nr. 1509 § 4). Privatpersoner kan fortsatt sende begjæringen på papir.
• Motregning i skatt til gode. Innkrevingsloven § 21 trer i kraft 1. januar 2027. Den regulerer motregning i tilgodebeløp på skatt og avgift og pålegger Innkrevingsmyndigheten å ta hensyn til beslagsfrihet hvis du krever det. Motregninger besluttet før det følger reglene som gjaldt før 1. januar 2026.
• Gamle lange trekk tar slutt. Utleggstrekk etter gammelt regelverk med lengre periode enn to år, for eksempel for skatt eller bøter, avsluttes senest to år etter 1. januar 2027 hvis de ikke er overført til et trekk etter nytt regelverk (overgangsforskriften § 6).

Vedtatt, men ikke i kraft

Disse lovene er vedtatt av Stortinget, men Kongen har ikke bestemt når de skal gjelde. Til da gjelder de gamle reglene.

• Ny inkassolov (lov 22. mai 2026 nr. 19). Den skal erstatte inkassoloven fra 1988 og endrer blant annet tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-1 og 6-2 om hvem som kan opptre som prosessfullmektig.
• Ny barnelov (lov 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre). Når den trer i kraft, endres blant annet henvisningene i rettsgebyrloven § 14 og gjeldsordningsloven § 4-3. Paragrafnummeret for tvangsfullbyrdelse av samvær (i dag barnelova § 65) vil da endre seg.
• Rekonstruksjonsforhandling i konkursloven (lov 19. juni 2026 nr. 48). Den gjelder rekonstruksjon av virksomheter. Inntil den trer i kraft, gjelder den midlertidige rekonstruksjonsloven.

Se også oversikten over tvangsfullbyrdelse, gjeldsordning og klage på namsfogden.