Utleggstrekk i lønn: slik beregnes trekket

Namsfogden kan trekke i den delen av nettolønnen som er større enn det du og husstanden trenger til livsopphold og bolig. Livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026 er utgangspunktet, og det du dokumenterer, avgjør resten.

Et utleggstrekk i lønn betyr at arbeidsgiveren holder tilbake en del av lønnen din hver måned og betaler den videre for å dekke gjeld som er sendt til namsfogden. Trekket er ikke en fast prosent. Namsfogden tar utgangspunkt i lønnen etter skatt, setter av et beløp til livsopphold etter faste satser og legger til nødvendige boutgifter og enkelte andre utgifter du dokumenterer. Det som er igjen, kan trekkes. Er det ingenting igjen, blir det ikke noe trekk.

Regelen står i dekningsloven § 2-7, mens saksbehandlingen står i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7. Utleggsreglene finnes for tiden i to regelsett, og på noen punkter – som hvor lenge trekket varer og hvem som tar imot pengene – er de ulike. Selve beregningen er den samme.

Hovedregelen i dekningsloven § 2-7

«Utlegg kan tas i form av utleggstrekk i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand.»

Tre ting i denne setningen styrer hele beregningen:

• «Etter fradrag av forskuddstrekk» – trekket regnes av nettolønnen, det som er igjen etter skatt.
• «Med rimelighet trengs» – du skal ikke presses ned til et minimum, men heller ikke beholde mer enn det som er rimelig. Livsoppholdsforskriften gir satsene, og de kan fravikes opp eller ned når det begrunnes (§ 2).
• «Skyldnerens husstand» – det er behovet til hele husstanden som regnes med, også ektefelle, samboer og barn.

I det gamle regelverket står det i tillegg at det skal legges til grunn det som er igjen av nettolønnen etter trekk som allerede er besluttet med bedre prioritet – for eksempel et trekk for barnebidrag. I det nye regelverket er det i stedet ett felles trekk der alle kravene deltar.

Steg for steg: slik regnes trekket ut

1. Nettolønn. Lønn etter forskuddstrekk. Namsfogden får inntekts- og skatteopplysninger fra Skatteetaten. Etter Skatteetatens retningslinje for trekk etter det gamle regelverket tas også barnetrygd og barnebidrag med på inntektssiden, selv om det ikke kan trekkes i dem.
2. Livsopphold. Sats for deg, eventuelt ektefelle eller samboer, og tillegg for hvert barn du har underholdsplikt for.
3. Boutgifter. Husleie eller renter og avdrag på boliglån, felleskostnader, kommunale avgifter og annet som forskriften regner som boligutgifter – hvis de er rimelige.
4. Andre nødvendige utgifter. Barnehage og SFO, bil du trenger på grunn av arbeid, utdanning eller sykdom, faste medisinutgifter og samværstillegg.
5. Overskuddet er det som kan trekkes.

Livsoppholdssatsene fra 1. juli 2026

Satsene skal dekke «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport». Fra og med person nummer fire i husstanden gjøres det et fradrag på 20 prosent i barnetillegget for de yngste barna (§ 4). Har du samvær med barn du ikke bor med, gis det et samværstillegg for samværsklasse 1–4 (§ 5). Satsene justeres 1. juli hvert år; alle tallene, også de historiske, står på siden om livsoppholdssatser.

Boutgifter – og det som ikke er boutgifter

Boutgifter kommer i tillegg til satsene. Livsoppholdsforskriften § 3 regner som boligutgifter husleie, betjening av boligtilknyttet gjeld, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold, felleskostnader i borettslag og sameier og andre nødvendige utgifter som gjelder boligen. Politiet skriver at namsfogden tar hensyn til boutgiftene du opplyser om «hvis de blir sett på som rimelige», og at det settes av penger etter satser for området ditt hvis du ikke opplyser om dem.

Tre tenkte regneeksempler

Eksemplene er forenklet. Namsfogden gjør alltid en konkret vurdering.

I eksempel C er husstanden på fem personer. Fradraget på 20 prosent gjelder da person nummer fire og fem, altså tilleggene for barna på 2 og 7 år: 80 prosent av 3 645 + 4 835 kroner er 6 784 kroner, og med 6 102 kroner for 12-åringen blir barnetillegget 12 886 kroner. Eksempel B viser hvor mye én dokumentert utgift betyr: uten barnehageregningen ville trekket vært 2 365 kroner i stedet for 865. I saker etter det nye regelverket besluttes det ikke utleggstrekk under 100 kroner i måneden (forskrift om valg av utleggsgjenstand § 5). Prøv med egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren.

Feriepenger, overtid og bonus

Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk – som gjelder trekk etter det gamle regelverket og ikke er oppdatert etter innkrevingsloven – sier at lønn omfatter faste tillegg, og at det samme gjelder feriepenger. Overtid bør bare tas med når den er noenlunde fast, og bonus er omfattet. I skattefrie utgiftsgodtgjørelser kan det ikke trekkes. En trekkfri måned finnes ikke i loven. Den gamle hjemmelen for å stanse trekk i ferie og før jul, i skattebetalingsforskriften, ble opphevet 1. januar 2026. Trenger du lavere trekk en periode, må du be om regulering. Se utleggstrekk, ferie og feriepenger.

Retningslinjen sier også at Skatteetaten ikke bør nedlegge et trekk som sammen med forskuddstrekket utgjør over 80 prosent av lønnen. Det er en praksis hos Skatteetaten, ikke en regel i loven.

Når det ikke kan tas trekk

• Du gjør det du kan. For vanlige krav kan det ikke tas trekk hvis du «gjør hva denne evner» for å betale kreditorene og ikke favoriserer noen av dem (dekningsloven § 2-7). Unntaket gjelder ikke bidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og offentlige avgifter.
• Dommen er ikke rettskraftig. Bygger kravet på en dom eller et annet alminnelig tvangsgrunnlag, kan det ikke besluttes trekk før grunnlaget er rettskraftig.
• Det er ikke noe overskudd. Da avsluttes saken ofte med «intet til utlegg», som registreres i Løsøreregisteret. Se intet til utlegg.

Arbeidsgiverens rolle og hvor pengene går

I det gamle regelverket beslutter namsfogden trekket og pålegger arbeidsgiveren trekkplikt. Arbeidsgiveren betaler det trukne beløpet til kreditoren når ikke annet er fastsatt (gammel tvangsfullbyrdelseslov § 7-22). Har du flere trekk, kan du ha flere trekkpålegg samtidig.

I det nye regelverket gjennomfører Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten trekket. Arbeidsgiveren trekker etter beskjed fra Innkrevingsmyndigheten, betaler senest første virkedag etter lønnsutbetalingen og rapporterer i a-meldingen (innkrevingsloven § 30). Innkrevingsmyndigheten fordeler pengene mellom kreditorene. Trekket kan fastsettes som et bestemt beløp, en prosent av lønnen eller en kombinasjon (trekkforskriften § 1). Det som er trukket i lønnen din, regnes som betalt selv om arbeidsgiveren ikke sender pengene videre (innkrevingsloven § 34). Les om arbeidsgiverens plikter.

Hvor lenge trekket varer

I det gamle regelverket kan trekkperioden ikke være lengre enn to år fra beslutningen, med unntak for bøter (fem år), skatt og bidrag. I det nye løper trekket til alle kravene er dekket, men det opphører når det har gått to år uten innbetaling (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28). Se hvor lenge et utleggstrekk varer.

Er trekket for høyt?

Den vanligste grunnen til et for høyt trekk er at namsfogden ikke har fått vite om boutgifter, barnepass eller andre utgifter. Send dokumentasjon og be om regulering – se endre utleggstrekk. Mener du at trekket er beregnet feil, kan du klage så lenge trekket løper. Er gjelden så stor at trekket aldri blir ferdig, kan kommunens gratis gjeldsrådgivning eller Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15) hjelpe deg å vurdere gjeldsordning. Namsfogden – tidligere kalt namsmannen – har veiledningsplikt og kan forklare beregningen i saken din.