Når skyldneren bor i utlandet: slik driver du inn kravet

Flytter skyldneren til utlandet, kan namsfogden fortsatt ta utlegg i det hun har i Norge – bankkonto, bolig, norsk pensjon eller lønn fra en norsk arbeidsgiver. Eiendeler og inntekt i utlandet må du som regel inndrive i det landet.

At skyldneren har flyttet ut av Norge, betyr ikke at kravet er tapt. Namsfogden kan ta utlegg i alt skyldneren har her i landet: penger på en norsk bankkonto, en bolig eller hytte, en bil som står i Norge, aksjer i et norsk selskap og løpende utbetalinger fra Norge, som pensjon og trygd fra Nav eller lønn fra en norsk arbeidsgiver. Det namsfogden ikke kan, er å ta utlegg i eiendeler og inntekt som befinner seg i et annet land. Da må kravet fullbyrdes av myndighetene der, og det går lettest når du har en norsk dom og skyldneren bor i et land som er bundet av Luganokonvensjonen.

Denne artikkelen tar for seg hva du som kreditor gjør i Norge. Har du en avgjørelse fra et annet land og vil få den fullbyrdet her, står det i utenlandske dommer i Norge.

Hvilket regelverk gjelder når skyldneren bor i utlandet?

Reglene om utlegg i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7 har i dag to versjoner. Det nye regelverket gjelder bare skyldnere som er registrert bosatt eller har registrert forretningsadresse i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal), og som i tillegg oppfyller de andre vilkårene i utrullingsforskriften § 1. En person som er registrert bosatt i utlandet, oppfyller etter ordlyden ikke det første vilkåret. For de aller fleste skyldnere i utlandet er det derfor det gamle regelverket som gjelder. Unntaket kan være en næringsdrivende som fortsatt har registrert forretningsadresse i Nord-Norge.

Hvor sender du begjæringen?

Hovedregelen er at begjæring om utlegg sendes til namsfogden der skyldneren har alminnelig verneting – for en person der han eller hun bor (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3 første ledd). Når skyldneren har flyttet ut, har hun ikke lenger bopel i Norge. Da gir loven og politiet deg to muligheter:

• Der skyldneren sist bodde. Politiets veiledning for kreditorer sier at når skyldneren har ukjent bo- eller oppholdssted i Norge eller utlandet, kan du sende begjæringen til namsfogden der skyldneren bodde eller oppholdt seg sist.
• Der eiendelene er. Har skyldneren ikke kjent alminnelig verneting i Norge, kan begjæringen også sendes til namsfogden i et annet distrikt der hun har formuesgoder (§ 7-3 annet ledd bokstav d). Har hun en hytte i Valdres og en bankkonto, kan det være lurt å gå til namsfogden der hytta ligger, hvis det er den du vil ha pant i. Dette alternativet gjelder ikke når tvangsgrunnlaget bare er en faktura (§ 7-2 bokstav f).

Sender du til feil kontor, kan namsfogden overføre saken til den rette i stedet for å avvise den (§ 5-5). Adressene finner du i oversikten over namsfogden. Hva begjæringen skal inneholde, er forklart i begjæring om utlegg.

Varselet må fortsatt sendes – til utlandet

Bygger kravet ditt på et særlig tvangsgrunnlag – en faktura, et gjeldsbrev, en husleiekontrakt – må du sende et skriftlig varsel og vente to uker før du kan begjære utlegg (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18). At skyldneren bor i utlandet, endrer ikke dette. Du sender varselet til den utenlandske adressen. Loven godtar også elektronisk varsel, for eksempel e-post, når det er sendt «på en betryggende måte» (§ 1-10).

Varselet kan bare unnlates når alle tre vilkårene i § 4-18 annet ledd er oppfylt: Skyldneren har ikke kjent oppholdssted, har ingen kjent fullmektig som kan ta imot varselet, og verken skyldneren eller en fullmektig har kjent elektronisk kontaktinformasjon. Kjenner du skyldnerens e-postadresse, er det altså ikke nok at du mangler postadressen. Unnlates varsel med rette, kan fullbyrdelse begjæres når to uker er gått fra forfall. Mer om kravene står i varsel om tvangsfullbyrdelse.

Hva namsfogden kan ta i Norge

Har skyldneren verdier i Norge, behandles saken i hovedsak som andre utleggssaker. Namsfogden sender begjæringen til skyldneren med en frist for å uttale seg, og tar deretter stilling til utlegg. Aktuelle utleggsobjekter er:

• Bankinnskudd i norsk bank. Namsfogden kan ta utleggspant og forby banken å betale ut innskuddet. Se utleggspant i bank, aksjer og fond.
• Fast eiendom i Norge – bolig, hytte eller tomt. Utleggspantet tinglyses i grunnboken, og kreditor kan senere begjære tvangssalg i tingretten.
• Registrerte kjøretøy og båter som befinner seg i Norge.
• Løpende utbetalinger fra Norge, for eksempel alderspensjon, uføretrygd eller lønn fra en norsk arbeidsgiver. Her kan det tas utleggstrekk, se utleggstrekk i trygd og pensjon.

Ved utleggstrekk skal skyldneren beholde det hun «med rimelighet» trenger til underhold for seg og husstanden (dekningsloven § 2-7). Utgangspunktet er de norske livsoppholdssatsene – fra 1. juli 2026 11 388 kroner i måneden for en enslig. Politiet skriver at når skyldneren er bosatt i utlandet, regner namsfogden om de norske satsene ut fra kostnadsnivået der skyldneren bor. Det finnes ingen offisiell tabell for hvert land; forskriften om livsoppholdssatser § 2 åpner for å fravike satsene opp eller ned etter en konkret vurdering som skal begrunnes. Bor skyldneren i et dyrere land enn Norge, kan beløpet hun får beholde, bli høyere.

Har skyldneren ingenting namsfogden kan ta i Norge, avsluttes saken med «intet til utlegg». Det gir deg en ny foreldelsesfrist på ti år (foreldelsesloven § 21 nr. 3), og du kan prøve igjen senere – for eksempel når skyldneren arver en eiendom i Norge eller flytter hjem.

Når pengene er i utlandet

En norsk namsfogd kan ikke opptre i et annet land. Vil du ha tak i en utenlandsk bankkonto, en bolig i Spania eller lønn fra en svensk arbeidsgiver, må kravet fullbyrdes av myndighetene i det landet, etter deres regler.

Her er Luganokonvensjonen fra 2007 det viktigste verktøyet. Den gjelder som norsk lov (tvisteloven § 19-16), og partene er Norge, EU (alle medlemslandene), Danmark, Island og Sveits. Liechtenstein er ikke part, selv om landet er med i EØS. Konvensjonen gjør at en norsk rettsavgjørelse i sivile og kommersielle saker skal anerkjennes og kan fullbyrdes i de andre konvensjonsstatene. Konvensjonen omfatter også rettsforlik og visse offentlig bekreftede dokumenter, men ikke en vanlig faktura. Står du bare med en faktura, må du derfor ofte skaffe deg en dom først.

Storbritannia er ikke lenger med i Lugano-samarbeidet. Norge og Storbritannia har en egen avtale om fortsatt bruk av en overenskomst fra 1961 om gjensidig anerkjennelse og fullbyrdelse av dommer i sivile saker, i kraft fra 1. januar 2021. Hvilke avgjørelser avtalen dekker, må vurderes i den enkelte saken. For land utenfor disse avtalene finnes ingen generell ordning, og du bør få råd fra en advokat før du bruker penger på saken.

Fullbyrdelse i utlandet koster tid og penger: oversettelser, lokale gebyrer og ofte en lokal advokat. Regn på om kravet er stort nok til å forsvare det.

Foreldelse og sikring

For krav som skal inndrives i et annet land, avbrytes foreldelsen når du setter fram en begjæring om inndrivelse til rett myndighet her i landet eller i den andre staten, i samsvar med lov eller avtale mellom statene (foreldelsesloven § 17 nr. 2). En begjæring om utlegg til namsfogden i Norge avbryter foreldelsen etter § 17 nr. 1 når du har tvangsgrunnlag. Sjekk fristene for kravet ditt i foreldelse og tvangsfullbyrdelse.

Er du redd for at skyldneren skal flytte verdiene ut av landet før du får dom, kan arrest være et alternativ. Tvisteloven § 33-2 sier at arrest kan besluttes når skyldnerens adferd gir grunn til å frykte at fullbyrdelse ellers blir forspilt eller vesentlig vanskeliggjort, «eller må skje utenfor riket». Det er tingretten som beslutter arrest, og du må sannsynliggjøre både kravet og sikringsgrunnen. Du hefter for skaden hvis det viser seg at kravet ikke fantes.

Hvis det er du som skylder og bor i utlandet

Gjelden følger deg når du flytter. Kreditoren kan ta utlegg i det du har i Norge, og en norsk dom kan i mange land fullbyrdes der du bor. Svarer du på brev fra namsfogden og gir opplysninger om inntekt og utgifter i landet du bor i, blir trekket beregnet ut fra din faktiske situasjon. Svarer du ikke, må namsfogden bruke de opplysningene den har.

Er gjelden større enn du kan betale, kan du søke gjeldsordning selv om du bor utenfor Norge. Gjeldsordningsloven § 1-4 fjerde ledd setter egne vilkår, blant annet at du ikke eller bare i ubetydelig grad har gjeld til utenlandske kreditorer. Les mer om gjeldsordning når du bor i utlandet. Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15).