Hva gjør en namsfullmektig? Arbeidsdag og oppgaver

Namsfullmektig er arbeidstittelen på saksbehandlerne som gjør det meste av arbeidet hos namsfogden: prøver begjæringer om utlegg, undersøker skyldnerens økonomi, beslutter utfallet, svarer på telefon og forkynner dokumenter. Tittelen er ikke en egen stillingskode.

En namsfullmektig er en saksbehandler hos namsfogden som behandler saker om tvangsfullbyrdelse – først og fremst utlegg – fra kreditorens begjæring kommer inn til saken er avgjort. Stillingsannonsene beskriver oppgavene slik: prøve begjæringen, undersøke skyldnerens økonomi, beslutte sakens utfall, behandle klager og endringer, ta vakt på telefon, veilede publikum og forkynne dokumenter. I Oslo skrev namsfogden i 2026 at «som namsfullmektig har du selvstendig beslutningsmyndighet».

Ordet er en arbeidstittel. Stillingen lønnes vanligvis som førstekonsulent (kode 1408), og i én annonse fra Innlandet som seniorkonsulent (kode 1363). Loven bruker selv ordene «namsfogdens fullmektiger» og «namsfogdfullmektiger» (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-5), men sier ikke hvem som kan bli det. Denne artikkelen bygger på ti stillingsannonser fra namsfogden i 2023–2026 og på lovreglene saksbehandlerne arbeider etter.

Oppgavene slik annonsene beskriver dem

Annonsene er det nærmeste vi kommer en offisiell stillingsbeskrivelse. De er skrevet av det enkelte politidistrikt, så innholdet varierer, men kjernen går igjen:

• Saksbehandling av utleggssaker. Nordland politidistrikt beskrev det som «ansvar for prøving av begjæringen, nødvendige undersøkelser av saksøktes økonomi, samt beslutte sakens utfall».
• Klage- og endringssaker. Skyldnere som ber om lavere trekk, og klager over beslutninger som namsfogden må vurdere før de eventuelt går til tingretten.
• Telefonvakt. Nordland nevnte uttrykkelig at stillingen var del av namsfogdens «vaktordning på telefon».
• Veiledning av publikum. På telefon, i skranken, på e-post – og i Troms også veiledning i politiets digitale løsninger.
• Hovedstevnevitne og forkynning. Møre og Romsdal beskrev «oppsøkjande verksemd» i forbindelse med forkynninger og namsoppgaver, og Innlandet listet hovedstevnevitne som egen oppgave.
• Tyngre tvang og forlik. I mindre distrikter kan namsfullmektigen også få saker om utkastelse, tvangssalg av løsøre eller forliksrådssaker.
• Motta og registrere saker og ha kontakt med andre etater.

I større distrikter er arbeidet mer spesialisert. Oslo hadde i 2026 en egen førstelinje for registrering og «innledende kontroll av prosessforutsetninger i begjæringer om tvangsfullbyrdelse», mens namsfullmektigene behandlet «enklere utleggssaker» for å ta unna restanser før nytt regelverk og nytt saksbehandlingssystem.

Hvorfor namsfogden trenger forkynnere

Namsfogden er «hovedstevnevitne i sitt distrikt» (domstolloven § 63). Det betyr at namsfogden sørger for at dokumenter fra domstolene blir forkynt – det vil si overlevert på en måte som kan bevises. Noe av dette skjer per post, men noen ganger må en ansatt oppsøke mottakeren. Derfor står førerkort klasse B som krav eller ønske i flere annonser, særlig i distrikter med lange avstander. Innlandet krevde førerkort i 2023.

En utleggssak fra start til slutt – slik ser arbeidet ut

Det meste av en namsfullmektigs dag går med til utleggssaker. Her er gangen i en tenkt, vanlig sak etter det gamle regelverket, som fortsatt gjelder for de fleste skyldnere. Stegene følger lovens ordning:

1. Foreløpig prøving. Når begjæringen kommer inn, skal namsfogden «snarest mulig» prøve den (§ 5-4). Har kreditoren et gyldig tvangsgrunnlag? Er varselet etter § 4-18 sendt, og er de to ukene gått? Er kravet riktig spesifisert? Kan en feil rettes, får kreditoren frist til å rette den.
2. Foreleggelse. Begjæringen sendes skyldneren med oppfordring om å uttale seg, etter det gamle regelverket innen to uker (gammel § 7-6).
3. Undersøkelser. Namsfullmektigen henter opplysninger om inntekt og skatt, ser på det skyldneren har sendt inn om boutgifter og husstand, og kan pålegge partene og tredjepersoner å gi opplysninger (§ 5-7).
4. Beregning. Er det aktuelt med utleggstrekk, regnes det ut hvor mye skyldneren trenger til livsopphold. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig, med tillegg for barn og for boutgifter. Overskuddet er det som kan trekkes.
5. Beslutning. Utleggstrekk, utleggspant, eller «intet til utlegg». Beslutningen føres i namsboken, og partene får beskjed.
6. Etterarbeid. Registrering i Løsøreregisteret eller grunnboken, pålegg til arbeidsgiver eller Nav om trekk – og senere eventuelle klager og begjæringer om endring.

Et tenkt regnestykke viser hva som ligger i en slik beslutning: En enslig skyldner har 28 000 kroner netto i måneden og 10 500 kroner i husleie. Etter livsoppholdssatsen på 11 388 kroner og husleien står 6 112 kroner igjen. Har skyldneren dokumentert særlige utgifter, for eksempel til medisiner, skal også de vurderes. Det er namsfullmektigen som gjør den vurderingen, og satsene kan fravikes når det begrunnes. Satsene er samlet på livsoppholdssatsene, og hele saksgangen sett fra skyldnerens side er beskrevet i utleggsforretningen.

Ansvar og rammer: hva loven krever av saksbehandleren

En namsfullmektig treffer avgjørelser med store konsekvenser for folk. Loven setter noen rammer som preger arbeidet:

• Taushetsplikt. Den gjelder for namsfogden «og andre som utfører tjeneste eller arbeid for namsfogden» (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-6), og for enhver som arbeider for politiet (politiloven § 24).
• Habilitet. Domstollovens regler gjelder (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-5) – ikke forvaltningslovens. Kjenner du skyldneren eller kreditoren, kan du ikke behandle saken.
• Veiledning. Namsfogden skal gi partene den veiledning som er nødvendig for å forebygge eller rette feil (§ 5-3). Se namsfogdens veiledningsplikt.
• Hensynsfullhet. Under fullbyrdelsen skal det tas hensyn til saksøktes interesser, og fullbyrdelse skal ikke gå lenger enn nødvendig (§ 5-10).
• Automatiserte avgjørelser. Fra 2026 kan namsfogden treffe automatiserte avgjørelser, men ikke på skjønnsmessige vilkår med mindre avgjørelsen er utvilsom, og partene har rett til manuell overprøving (§ 5-21). Skjønnet er fortsatt saksbehandlerens.

Hvor langt namsfogden kan overlate oppgaver til underordnede, skal departementet gi regler om (politiloven § 29). Vi har ikke funnet disse reglene publisert, og vi skriver derfor ikke noe om hvilke avgjørelser en namsfullmektig formelt kan eller ikke kan treffe – utover at annonsene beskriver selvstendig beslutningsmyndighet i utleggssaker.

«Namsfogder og namsfogdfullmektiger blir ikke ugilde av den grunn at de selv har begjært tvangsfullbyrdelse av krav som det hører til deres tjenesteplikt å inndrive.»

Menneskene i den andre enden

Annonsene er tydelige på én ting: dette er en jobb med mennesker i krise. Oslo skrev at du «møter ofte mennesker som er i en vanskelig situasjon», og at det legges stor vekt på at alle behandles på en god måte. Troms beskrev kontakt «med mennesker i en sårbar situasjon, hovedsakelig på telefon, men også ved fysisk oppmøte».

I praksis betyr det samtaler med folk som har fått sitt første varsel om utlegg og er redde, med skyldnere som ikke har råd til mat etter trekket, og med kreditorer – ofte små firmaer eller privatpersoner – som har ventet lenge på pengene sine. Namsfogden er nøytral, men loven gir namsfogden ulike roller: i tvangsfullbyrdelse gjennomfører namsfogden kreditorens krav, men innenfor reglene som skal sikre skyldneren nok til å leve. En god namsfullmektig klarer å forklare begge deler.

Arbeidstid og arbeidsforhold

Stillingene er dagtidsstillinger. Annonsene nevner fleksitid med sommer- og vintertid, trening i arbeidstiden, og noen steder delvis hjemmekontor etter arbeidsgiverens behov. Telefonvakt og forretninger ute kan gi variasjon i dagen. Alle annonsene oppga medlemskap i Statens pensjonskasse, og i én annonse ble det opplyst at det trekkes 2 prosent av lønnen i innskudd.

Lønnsspennet for namsfullmektig som førstekonsulent var i annonsene fra 2026 mellom 460 000 og 630 000 kroner i året, avhengig av distrikt og kompetanse. Se lønn hos namsfogden.

Videre fra namsfullmektig

De gjennomgående stillingskodene i staten gir en naturlig vei videre: seniorkonsulent, rådgiver og seniorrådgiver, og stillinger som fagansvarlig eller seksjonsleder. Rådgiverstillingene hos namsfogden gjelder typisk tyngre utleggssaker og klager, gjeldsordning eller opplæring av andre saksbehandlere. Dette er en vanlig struktur i staten, ikke en lovfestet karrierestige. Gjeldsordning og forliksråd er egne fagfelt med egne stillinger – om sekretariatsarbeidet kan du lese i namsfogden som sekretariat for forliksrådet. Hvordan du søker, står i slik får du jobb hos namsfogden.