Namsfogdens veiledningsplikt: hvor mye hjelp du har krav på

Namsfogden har plikt til å veilede partene og andre som berøres, slik at feil og forsømmelser blir unngått eller rettet (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). I gjeldsordning går plikten lenger: namsfogden skal sørge for at du får hjelpen du trenger til å lage et lovlig forslag (gjeldsordningsloven § 2-2).

Ja, namsfogden har plikt til å hjelpe deg å forstå saken din. Plikten står i to lover. I alle saker om tvangsfullbyrdelse – utlegg, utleggstrekk, tvangssalg, utkastelse – skal namsfogden gi «partene og andre interesserte» den veiledningen som er nødvendig for å unngå eller rette feil og forsømmelser (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). I gjeldsordning er plikten større: namsfogden skal sørge for at du som skylder får veiledningen du trenger for å gjennomføre gjeldsforhandlingen og lage et forslag som holder seg innenfor loven (gjeldsordningsloven § 2-2).

Veiledning er likevel ikke det samme som rådgivning. Namsfogden er nøytral og skal ikke fortelle deg hva som lønner seg mot motparten. Under står hva du kan kreve, hva du ikke kan forvente, og hvor du får hjelp utover det.

Forvaltningsloven gjelder ikke – derfor står plikten i særlovene

Mange tror at namsfogden må følge forvaltningsloven, slik Nav og kommunen gjør, og viser til den alminnelige veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11. Den gjelder ikke her. Forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b unntar saker som et forvaltningsorgan behandler etter rettspleielovene, blant annet tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordningsloven. Namsfogden er en del av politiet, men når namsfogden arbeider med disse sakene, følger den rettspleiens regler.

Det er derfor også klagereglene er annerledes. Du klager ikke til et overordnet forvaltningsorgan, men til tingretten (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Og spørsmål om habilitet avgjøres etter domstollovens regler (§ 2-5). Hvordan dette henger sammen med at namsfogden skal være upartisk, står i namsfogden er nøytral.

«Namsfogden skal gi partene og andre interesserte den veiledning som er nødvendig for å forebygge eller rette feil og forsømmelser.»

To lover, to nivåer av hjelp

Hva veiledningsplikten betyr i en utleggssak

Plikten i § 5-3 er knyttet til feil og forsømmelser. Det betyr at namsfogden skal si fra når noe er i ferd med å gå galt fordi du ikke kjenner reglene – en frist du kan komme til å oversitte, et dokument som mangler, en rettighet du ikke vet om. Loven sier ikke hvor detaljert veiledningen skal være. Det beror på hva som trengs i saken, og hvor godt rustet du er til å klare deg selv.

Som skyldner kan du blant annet be om å få forklart

• hva brevet du har fått, betyr, og hvilken frist som gjelder for å svare (se brev fra namsfogden)
• hvilke opplysninger og hvilken dokumentasjon namsfogden trenger for å beregne et riktig trekk
• hvilke eiendeler som er beslagsfrie, og hvordan du ber om å få noe unntatt (se beslagsfrie eiendeler)
• hvordan du klager, og hva en klage koster
• hvilket regelverk for utlegg som gjelder i saken din

Noe av dette er også skrevet inn i saksgangen. Når namsfogden forelegger en utleggsbegjæring for deg, skal brevet blant annet si hvilke kostnader som har påløpt, at du kan unngå utlegg ved å betale innen fristen, og – i det nye regelverket – inneholde det som er nødvendig for at du skal kunne ivareta interessene dine (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6). I det gamle regelverket, som gjelder for de fleste, skal namsfogden ved utleggsforretningen gjøre deg oppmerksom på reglene om hva som kan unntas fra utlegg, og gi deg anledning til å uttale deg om hva det skal tas utlegg i (gammel § 7-11).

Som kreditor kan du forvente

at namsfogden sier fra om feil i begjæringen og gir deg en frist til å rette dem før saken avvises (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-4). En begjæring med manglende fødselsdato, uklart tvangsgrunnlag eller uspesifiserte renter skal altså ikke avvises uten at du først får sjansen til å rette den. Mer om rollen overfor deg står i namsfogdens rolle for kreditor.

«Andre interesserte»

Også personer som ikke er part, kan ha krav på veiledning. Det kan være en samboer som mener at bilen namsfogden vil ta utlegg i, er hennes, en arbeidsgiver som har fått pålegg om trekk, eller et familiemedlem som bor i en bolig som skal fravikes. Alle som rammes av namsfogdens avgjørelser, kan også klage (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16).

Hva veiledningsplikten betyr i gjeldsordning

I gjeldsordning er namsfogden skyldnerens veileder gjennom hele prosessen. Etter gjeldsordningsloven § 2-2 skal namsfogden sørge for at du får den veiledningen du trenger for å

1. gjennomføre en gjeldsforhandling,
2. utforme et forslag til gjeldsordning som ligger innenfor lovens rammer, og
3. i tilfelle begjære tvungen gjeldsordning.

Namsfogden skal dessuten forsikre seg om at du har forstått hvordan ordningen skal gjennomføres. Det er en uvanlig plikt: det holder ikke at informasjonen er sendt, namsfogden skal være trygg på at du har forstått den. Namsfogden kan oppnevne en medhjelper til veiledningen (§ 2-4). Hvordan dette fungerer i hver fase, står i namsfogdens rolle for skyldneren i gjeldsordning.

Plikten opphever ikke kravene til deg. Du må selv gi riktige og fullstendige opplysninger, og søknaden kan avslås hvis du ikke medvirker etter evne til å opplyse saken (§ 2-6 bokstav b).

Det veiledningsplikten ikke dekker

Det er også grenser for hva namsfogden har oversikt over. Namsfogden kjenner saken som ligger hos namsfogden, men ikke nødvendigvis all gjeld du har hos inkassoforetak eller banker som ikke har sendt saken videre. Trenger du en samlet plan for økonomien, er kommunens gratis gjeldsrådgivning riktig sted. Kommunen har plikt til å gi «opplysning, råd og veiledning» etter sosialtjenesteloven § 17, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. Trenger du hjelp i en tvist om selve kravet, se rettshjelp og advokat. Studentrettshjelp, rettshjelpsforsikring og andre rimelige alternativer er samlet på søsternettstedet vårt om tvangsfullbyrdelse, i artikkelen om advokat og fri rettshjelp i tvangssaker.

Slik får du veiledning i praksis

1. Finn saksnummeret. Det står i brevet fra namsfogden. Uten saksnummer er det vanskelig å få konkrete svar.
2. Kontakt riktig kontor. Det er kontoret som sendte brevet, som har saken. Finn kontaktopplysninger i oversikten over namsfogden i kommunene og i åpningstider og telefon.
3. Spør konkret. «Hvilken dokumentasjon trenger dere for å regne med husleien min?» gir bedre svar enn «hva skal jeg gjøre?».
4. Be om svaret skriftlig når det gjelder en frist eller noe du skal bygge en klage på.
5. Følg saken digitalt der det er mulig. Utleggssaker sendt inn etter 1. november 2020 kan følges ved innlogging på politiet.no, både som part og som motpart.

Når veiledningen sviktet

Har du tapt noe fordi namsfogden ikke veiledet deg, finnes det flere veier – avhengig av hva som gikk galt:

• Feil avgjørelse: Namsfogdens avgjørelser og handlemåte kan påklages til tingretten så lenge fullbyrdelsen ikke er avsluttet. Klagen settes fram for namsfogden, og det koster et rettsgebyr å få den behandlet i tingretten (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Se klage på namsfogdens beslutning.
• Oversittet frist: Har du oversittet en klagefrist, kan du be om oppfriskning etter tvisteloven §§ 16-12 til 16-14 (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7).
• Feil i gjeldsordningen: Tingretten skal nekte å stadfeste en tvungen gjeldsordning hvis det er en saksbehandlingsfeil som ikke er rettet, og som åpenbart har hatt betydning for forslaget (gjeldsordningsloven § 5-4 bokstav b).
• Dårlig behandling: Gjelder det oppførsel eller måten du ble behandlet på, er det en tjenesteklage til politiet.