Namsfogden som sekretariat for forliksrådet

Forliksrådet er kommunens meklingsorgan og laveste domstol, men det er namsfogden i politiet som er sekretariatet. Namsfogden tar imot forliksklagen og forbereder saken. De tre lekmedlemmene mekler og dømmer.

Sender du en forliksklage, havner den hos namsfogden. Det er ikke fordi namsfogden skal avgjøre tvisten, men fordi namsfogden etter loven er forliksrådets sekretariat. Domstolloven § 27 sjette ledd sier det kort: «Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt.» Sekretariatet tar imot klagen, sender den til motparten, kaller inn til møte og sørger for papirene. Selve meklingen og dommen er det forliksrådets tre medlemmer som står for – vanlige innbyggere valgt av kommunestyret.

Koblingen gir en praktisk fordel: Ender saken med dom eller rettsforlik som ikke blir betalt, er neste steg en begjæring om utlegg, og den går også til namsfogden. Her er hvordan de to rollene henger sammen, og hva det betyr for deg som klager eller blir klaget inn.

Hva forliksrådet er

Det skal være et forliksråd i hver kommune (domstolloven § 27). Rådet har tre medlemmer og like mange varamedlemmer, og kommunestyret velger både medlemmene og lederen. Kommuner som har samme sekretariat og ligger i samme domssogn, kan gå sammen om et felles forliksråd. Medlemmene er lekfolk, ikke jurister.

Domstolloven § 1 regner ikke forliksrådet blant de alminnelige domstolene. Loven kaller forliksrådene «meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet». Politiet beskriver forliksrådet som den laveste domstolen for sivile saker, og som både en meklingsinstitusjon og en domstol. Formålet står i tvisteloven § 6-1: saken skal løses «enkelt, hurtig og billig», ved mekling eller dom.

Forliksrådet behandler de fleste sivile tvister om penger og avtaler. Familiesaker, saker mot offentlige myndigheter om offentligrettslige forhold og noen andre sakstyper er unntatt (tvisteloven § 6-2). For saker om formuesverdier er forliksrådet som hovedregel et obligatorisk første steg før tingretten, med unntak blant annet når tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har advokat.

Namsfogden er sekretariatet – hva betyr det?

Hjemmelen står i domstolloven § 27 sjette ledd:

«Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet.»

Før 1. juli 2026 sto det «den alminnelige namsmannen» i bestemmelsen. Forarbeidene til navneendringen (Prop. 35 L (2025–2026)) forklarer at ordet «alminnelige» presiserte at særnamsmyndigheter, som Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, ikke har denne oppgaven – en presisering departementet kalte «egentlig overflødig». Det er altså namsfogden i politiet, det samme kontoret som tar utlegg og gjeldsordning, som er sekretariat.

Hva sekretariatet gjør i praksis, går fram av lovverket og av politiets egne stillingsutlysninger:

• Mottak og kontroll. Forliksklagen sendes til forliksrådet, i praksis til sekretariatet hos namsfogden, enten digitalt eller på papir.
• Forkynning og frister. Fremmes saken, forkynnes klagen for motparten med pålegg om tilsvar, normalt innen to uker (tvisteloven § 6-4). Namsfogden er også hovedstevnevitne i sitt distrikt (domstolloven § 63) og har dermed ansvaret for forkynning.
• Møtene. Forliksrådet skal holde møte en gang i måneden og oftere ved behov, og «Møtene holdes hos sekretariatet» (domstolloven § 28). Ligger sekretariatet utenfor forliksrådskretsen, kan rådet bestemme at møtene skal holdes i kretsen.
• Saksforberedende avgjørelser. Utenom møtene kan forliksrådets leder – eller sekretariatet etter forskrift – treffe de avgjørelsene om saksbehandlingen som en forberedende dommer kan treffe i tingretten (tvisteloven § 6-12 annet ledd).
• Ressurs for medlemmene. Utlysninger for stillinger i forliksrådssekretariatet beskriver forberedelse og etterarbeid av saker og arbeid som ressursperson for forliksrådets medlemmer.

Forliksklagen: innhold, pris og saksgang

Saken starter med en forliksklage (tvisteloven § 6-3). Den kan gis skriftlig eller muntlig og skal angi forliksrådet, partene og adressene deres, kravet med en påstand om hva du vil ha dom for, og en kort beskrivelse av de faktiske forholdene kravet bygger på. Krever du dekket inkassokostnader, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven legges ved. Politiet anbefaler at du sender et varsel til motparten før du klager, med kravet og grunnlaget for det.

Behandlingen koster 1,54 rettsgebyr (rettsgebyrloven § 7). Med rettsgebyret på 1 345 kroner i 2026 blir det 2 071 kroner, som er beløpet politiet oppgir. Det er klageren som betaler, men du kan kreve beløpet dekket av motparten hvis du vinner. Trekker du klagen før motparten har fått pålegg om tilsvar eller innkalling, påløper det ikke gebyr.

Klagen sendes som regel til forliksrådet i kommunen der motparten bor. Du kan sende den digitalt gjennom politiets innlogging, namsfogdens og forliksrådets digitale tjenester, eller i posten. Politiets side Send forliksklage har skjema og adresser.

Videre gang:

1. Motparten får pålegg om tilsvar og skal si om kravet godtas eller bestrides. Forliksrådet skal veilede om hva tilsvaret må inneholde, og om hva som skjer hvis det ikke kommer (§ 6-4).
2. Kommer det ikke tilsvar, kan det bli avsagt fraværsdom. Godtar motparten kravet, avsies dom i samsvar med det.
3. Bestrides kravet, kaller forliksrådet inn til møte, som bør holdes innen tre måneder etter at klagen kom inn (§ 6-5). Parter som bor i kommunen eller en nabokommune, har plikt til å møte personlig (§ 6-6).
4. I møtet forsøker rådet først å mekle. Blir partene enige, inngås et rettsforlik. Hvis ikke, kan rådet avsi dom eller innstille saken.

Politiet skriver at det vanligvis tar minst fire uker før klageren hører fra forliksrådet. Politiets årsrapport for 2025 oppgir en gjennomsnittlig saksbehandlingstid for forliksklager på 98 dager, og 31 933 mottatte forliksklager det året.

Når kan forliksrådet avsi dom?

Forliksrådet er først og fremst et meklingsorgan, og adgangen til å dømme er avgrenset i tvisteloven § 6-10:

• når begge parter samtykker
• i saker om formuesverdier med tvistesum under 200 000 kroner, når én av partene ber om det
• etter begjæring fra klageren når vilkårene for fraværsdom er oppfylt
• etter begjæring fra klageren i en sak om pengekrav, når motparten ikke gjør gjeldende annet enn manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser

Det siste punktet er viktig for inkassosaker. «Jeg har ikke råd» er ikke en innsigelse mot kravet. Er det eneste du sier at du ikke klarer å betale, kan forliksrådet dømme deg til å betale. Har du derimot en reell innvending – at kravet er betalt, feil beregnet, foreldet eller rettet mot feil person – bør du skrive den i tilsvaret. Se også slik bestrider du et krav.

Dom og rettsforlik fra forliksrådet er tvangsgrunnlag

En dom fra forliksrådet og et rettsforlik inngått der er alminnelige tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd. Kreditor kan altså be namsfogden om utlegg uten å gå veien om tingretten. For en dom som lyder på betaling av penger, kan utlegg begjæres så snart oppfyllelsesfristen i dommen er oversittet, selv om dommen ennå ikke er rettskraftig (§ 4-12). Stiller skyldneren sikkerhet, må kreditor vente til dommen er rettskraftig. Mer om dom, forliksrådsdom og rettsforlik som tvangsgrunnlag.

For alminnelige tvangsgrunnlag trengs det ikke et nytt varsel etter § 4-18 før begjæringen. Har det gått mer enn ett år siden kreditor kunne begjære fullbyrdelse, må det likevel sendes et varsel med to ukers frist (§ 4-19). Begjæringen om utlegg koster 0,69 rettsgebyr, 928 kroner i 2026, og går til namsfogden der skyldneren bor. Se slik sender du en sak til namsfogden.

Er du uenig i dommen?

En dom fra forliksrådet ankes ikke på vanlig måte. Den overprøves ved at du tar ut søksmål for tingretten, og fristen for stevningen er én måned (tvisteloven § 6-14). Anke er bare mulig over avgjørelser om sakskostnader, rettsgebyr eller salær, og over visse rettinger og tilleggsavgjørelser.

Har du fått en fraværsdom fordi du ikke svarte eller ikke møtte, kan du kreve oppfriskning – ny behandling i forliksrådet – innen én måned. Politiet oppgir at det koster 672 kroner, som er et halvt rettsgebyr (rettsgebyrloven § 7). Oppfriskning kan bare kreves én gang i samme sak. Hvordan en fraværsdom kan bli til en betalingsanmerkning, forklarer søsternettstedet vårt om betalingsanmerkninger i artikkelen om fraværsdom i forliksrådet. I stedet kan du ta ut stevning til tingretten. Les mer om fraværsdom, oppfriskning og gjenåpning.

Fra utleggsbegjæring til forliksråd: den kombinerte saken

Den vanligste veien inn i forliksrådet for mange skyldnere går faktisk via namsfogden. En kreditor med en ubetalt faktura har et særlig tvangsgrunnlag for utlegg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f) og kan sende en begjæring om utlegg direkte. Reiser du innvendinger mot kravet innen fristen namsfogden gir, skal saken behandles i forliksrådet hvis kreditor har bedt om det i begjæringen. Har kreditor ikke bedt om det, skal namsfogden heve saken (§ 7-7). Utleggsbegjæringen regnes da som forliksklage, og innvendingene dine regnes som tilsvar (tvisteloven §§ 6-3 og 6-4).

Ordningen står i § 7-7 i både det gamle og det nye utleggsregelverket. Etter det gamle regelverket, som gjelder for de fleste, kan du i tillegg be namsfogden om at kreditor tar kontakt med deg før saken går videre. Kommer innvendingen etter fristen, men før utlegget er tatt, kan namsfogden likevel ta utlegg hvis innvendingen er åpenbart grunnløs (nytt regelverk § 7-7).

Får kreditor medhold i forliksrådet, kan kreditor innen en måned etter at fristen for å angripe avgjørelsen er ute, kreve at utleggssaken fortsetter (§ 7-7). Starter kreditor i stedet en ny utleggssak første gang etter forliksrådsbehandlingen, betales det ikke nytt utleggsgebyr (rettsgebyrloven § 14).

To roller i samme kontor

At namsfogden både er forliksrådets sekretariat og den som tar utlegg etterpå, kan virke som en sammenblanding. Loven skiller likevel rollene: I forliksrådet er det rådet som mekler og dømmer, og sekretariatet har ingen stemme. Hos namsfogden er det tvangsfullbyrdelsesloven som gjelder, og namsfogden skal da prøve tvangsgrunnlaget på egen hånd (§ 5-3). En dom fra forliksrådet er et tvangsgrunnlag på linje med en dom fra tingretten.

Ordningen har røtter i reformen av den sivile rettspleien på grunnplanet, som trådte i kraft 1. januar 2006 (lov 25. juni 2004 nr. 53), og i endringene fra 1. juni 2017. Hvor det lokale sekretariatet ligger i ditt område, finner du i oversikten over namsfogden i alle kommuner. Hvordan namsfogden og domstolene ellers deler oppgavene, står i namsfogden og tingretten.