Gebyrer hos namsfogden – rettsgebyret forklart

Alle gebyrene hos namsfogden regnes som en del av rettsgebyret, som er 1 345 kroner i hele 2026. Kreditoren betaler gebyret til staten, men kan kreve det dekket av den som skylder.

Namsfogden tar ikke betalt etter en egen prisliste. Gebyrene står i rettsgebyrloven og regnes som en faktor ganger rettsgebyret, som er 1 345 kroner i hele 2026. En begjæring om utlegg koster 0,69 rettsgebyr, altså 928 kroner. Det er kreditoren som har begjært saken, som skal betale gebyret til staten. Kreditoren kan så kreve at skyldneren erstatter gebyret og et begrenset beløp for sitt eget arbeid – og når det blir tatt utlegg, inndrives kostnadene sammen med kravet.

For deg som skylder, betyr det at en ubetalt regning blir dyrere når den havner hos namsfogden. For deg som kreditor betyr det at du må legge ut gebyret, men som hovedregel får det tilbake hvis saken var nødvendig.

Gebyrene i 2026

Tabellen viser gebyrene etter rettsgebyrloven § 14 og noen nærliggende gebyrer. Noen saker har to gebyrer: ett når saken begjæres, og et tillegg når saken faktisk gjennomføres eller salget besluttes.

Tvangssalg av fast eiendom behandles av tingretten, ikke av namsfogden, men gebyret står i samme paragraf. Du kan regne på dine egne tall i kalkulatoren for gebyrer hos namsfogden.

Hvorfor beløpene ikke er helt runde

Ganger du 1 345 med faktoren, får du ofte øre. Loven har en egen regel om det:

«I de tilfeller hvor gebyret for et rettergangsskritt ender med desimaler, skal gebyret rundes nedover til nærmeste krone.»

Avrundingen skjer for hvert gebyr for seg. Ved fravikelse blir 1,25 × 1 345 = 1 681,25 kroner til 1 681, og tillegget 1,35 × 1 345 = 1 815,75 til 1 815. Summen blir 3 496 kroner – én krone mindre enn om du regner 2,6 × 1 345 på én gang. Det samme gjelder tvangssalg av bolig: 1 479 + 8 473 = 9 952 kroner. Ser du 3 497 eller 9 953 kroner et sted, er beløpet regnet uten avrunding per gebyr.

Rettsgebyret fastsettes av departementet i forskrift og har steget hvert år. Det var 1 314 kroner i 2025 og ble hevet til 1 345 kroner fra 1. januar 2026. En lovendring som trådte i kraft 1. oktober 2026, gjaldt bare én ordlyd i rettsgebyrloven § 27 a og endret ikke beløpet.

Hvem betaler – kreditor eller skyldner?

Rettsgebyrloven § 2 sier at gebyret «betales av den som har begjært forretningen». Det er kreditoren, eller utleieren ved en utkastelse. Gebyret skal betales selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist, og det kreves inn etterskuddsvis. I saker der tvangsgrunnlaget er en faktura (§ 7-2 f), kan namsfogden «i særlige tilfeller» kreve gebyret betalt på forhånd (rgl. § 14).

Kreditoren kan deretter kreve kostnadene dekket av deg. Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1 sier at skyldneren skal erstatte kreditorens sakskostnader «så langt saken og kostnadene har vært nødvendige». Blir det tatt utlegg, fastsettes kostnadene og inndrives sammen med kravet. Du slipper blant annet når saken blir nektet fremmet på grunn av forhold kreditoren burde ha kjent til, og når tvangsgrunnlaget blir opphevet eller kjent ugyldig.

Hvor mye kreditoren kan kreve, er begrenset i forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader (FOR-2020-10-23-2120). I en vanlig utleggssak kan kreditoren få dekket:

• gebyret etter rettsgebyrloven § 14 (928 kroner for utlegg), og
• et halvt rettsgebyr – 672,50 kroner i 2026 – for å skrive begjæringen og andre alminnelige kostnader. Stammer hele eller mer enn halvparten av kravet ikke fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, økes beløpet med 25 prosent, til 840,63 kroner.

Ved tvangssalg av bolig kan kreditoren få ett rettsgebyr for begjæringen og et halvt rettsgebyr til hvis salget besluttes. Taket gjelder ikke når kreditoren klart har hatt nevneverdig mer arbeid enn vanlig, men da må kravet begrunnes.

Når det er gratis

Rettsgebyrloven § 14 har noen unntak der det ikke betales gebyr for utlegg:

• utlegg for underholdsbidrag, for eksempel barnebidrag
• utlegg for tvangsbot etter barnelova § 65 (tvangsbot for å få gjennomført samvær)
• når en kommune legger fram en beslutning om utleggstrekk for namsfogden (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-17)
• første gang det kommer en ny begjæring om utlegg for et krav som er fastslått i forliksrådet etter at saken ble sendt dit fra namsfogden (§ 7-7), med mindre den opprinnelige utleggssaken ble videreført

I forliksrådet påløper det heller ikke gebyr hvis klagen trekkes før innklagede har fått pålegg om tilsvar eller innkalling (rgl. § 7).

Vi har ikke funnet noe gebyr for å søke gjeldsordning i rettsgebyrloven. Gebyret i § 27 b gjelder klage til tingretten i en gjeldsordningssak.

Gebyr ved utkastelse og tvangssalg

Ved fravikelse betaler utleieren 1 681 kroner når begjæringen sendes og 1 815 kroner til når utkastelsen gjennomføres. Gebyret dekker de vanlige sideutgiftene, men ikke utgifter til å flytte og oppbevare leietakerens eiendeler (rgl. § 14). Politiet skriver at utleieren kan kreve dekket flytte- og lagringsutgifter etter de første 14 dagene. Oppmøtekostnader ved selve gjennomføringen kan kreves dekket i tillegg til den vanlige maksimalsatsen (forskriften § 4). Les mer om kostnadene for utleier.

Ved tvangssalg av bolig dekkes rettsgebyret og medhjelperens godtgjørelse først av kjøpesummen (tvangsfullbyrdelsesloven § 11-36). Den som eier boligen, bærer dermed kostnadene i praksis, fordi de går foran gjelden i oppgjøret. Tillegget på 6,3 rettsgebyr påløper først når retten beslutter at salget skal gjennomføres. Gjør du opp før det, unngår du dette tillegget. Hvor mye gebyr, medhjelpersalær og oppgjørstillegg utgjør til sammen ved ulike salgssummer, er regnet ut i en tabell på Gebyr.net, søsternettstedet vårt: tvangssalg av bolig – kostnadene i kroner. Se tvangssalg av bolig og om du kan stoppe et tvangssalg.

Klage koster – men først når klagen går til tingretten

Klager du på en avgjørelse fra namsfogden, setter du klagen fram for namsfogden, som selv vurderer om avgjørelsen skal endres (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Det koster ikke noe. Rettsgebyrloven § 15 sier at det for klage til tingretten betales rettsgebyret, men at gebyrplikten tidligst inntrer når namsmyndigheten har sendt klagen over til tingretten. Politiet skriver at du får spørsmål om du vil at klagen skal sendes videre, og at du må betale et rettsgebyr for at tingretten skal behandle den. Les mer om hvordan du klager på namsfogden.

Hva du kan gjøre for å unngå gebyrene

Gebyret påløper når kreditoren begjærer saken. Den sikreste måten å unngå det på, er å ta kontakt med kreditoren tidlig – når du får varsel om tvangsfullbyrdelse, har du minst to uker før kreditoren kan sende begjæringen (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18). Namsfogden kan ikke redusere kravet eller inngå nedbetalingsavtale for deg; det må du avtale med kreditoren. Er gjelden større enn du klarer å betale, kan kommunens gratis gjeldsrådgivning hjelpe deg å se på alternativene, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15).