Kostnadene ved tvangsfullbyrdelse – rettsgebyr, sakskostnader og hvem som til slutt betaler

Det er kreditoren som betaler rettsgebyret til staten, men skyldneren må erstatte gebyret og nødvendige sakskostnader innenfor faste tak. En begjæring om utlegg koster 928 kroner i gebyr i 2026, og kreditoren kan i tillegg kreve 672,50 kroner for å skrive begjæringen.

Når et krav sendes til namsfogden, er det kreditoren som må betale gebyret til staten. Kreditoren kan likevel kreve at skyldneren erstatter gebyret og de nødvendige kostnadene ved saken, og kostnadene legges da til kravet og drives inn sammen med det (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1). I praksis er det derfor som regel skyldneren som til slutt betaler – så sant det finnes noe å ta. Erstatningen har et tak: For en vanlig utleggssak er det gebyret på 928 kroner pluss et halvt rettsgebyr, 672,50 kroner, for å skrive begjæringen (forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader, FOR-2020-10-23-2120).

Under ser du hva de ulike forretningene koster i 2026, hvem som betaler, når skyldneren slipper, og et regnestykke som viser hvordan et lite krav vokser.

Rettsgebyret – grunnenheten for alle gebyrene

Alle gebyrene hos namsfogden og domstolene regnes som en faktor ganger rettsgebyret (R). Rettsgebyret er 1 345 kroner hele 2026 (rettsgebyrloven § 1). Endringen i rettsgebyrloven 1. oktober 2026 gjaldt ett ord i § 27 a og rørte ikke beløpet. Når et gebyr ender med øre, skal det rundes ned til nærmeste krone (§ 6 a). Derfor blir 0,69 R til 928 kroner, ikke 928,05. Du kan regne på egne saker i gebyrkalkulatoren, og mer om selve gebyrordningen finner du i gebyrer hos namsfogden.

Hva hver forretning koster

Gebyrene står i rettsgebyrloven § 14. Flere av dem kommer i to omganger: én del når begjæringen kommer inn, og én del først når forretningen faktisk gjennomføres eller salget besluttes. Trekker kreditoren saken før det, påløper bare første del.

Klagegebyret og gebyret for midlertidig sikring står i rettsgebyrloven § 15, forliksrådsgebyret i § 7. For klage påløper gebyret tidligst når namsfogden har sendt klagen over til tingretten. Klager du og namsfogden selv retter feilen, blir det altså ikke noe gebyr.

Hvem betaler gebyret?

Hovedregelen er at gebyret betales av den som har begjært forretningen (rettsgebyrloven § 2) – altså kreditoren eller inkassoforetaket. Gebyret skal betales selv om begjæringen senere blir trukket tilbake eller avvist, og det kreves inn etterskuddsvis. Gjelder saken en faktura, kan namsfogden i særlige tilfeller kreve at utleggsgebyret betales på forhånd (§ 14).

Deretter kommer spørsmålet om hvem som skal bære kostnaden. Her gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1:

«Dersom saksøkeren krever det, skal saksøkte erstatte saksøkerens sakskostnader i en sak om tvangsfullbyrdelse så langt saken og kostnadene har vært nødvendige.»

Blir det tatt utlegg, fastsettes sakskostnadene og drives inn sammen med kravet. Kreditoren kan ikke kreve sakskostnadene på noen annen måte enn etter denne regelen. Ender saken med «intet til utlegg», har kreditoren betalt gebyret uten å få noe tilbake nå, men kostnadene er fastsatt og kan kreves senere.

Ved tvangssalg av fast eiendom dekkes rettsgebyret og godtgjørelsen til medhjelperen (som regel en eiendomsmegler) først av kjøpesummen, før pengene fordeles til panthaverne (§ 11-36). Kostnadene går altså foran gjelden, og det er boligens verdi som betaler dem.

Taket på sakskostnadene

Kreditoren kan ikke fakturere hva som helst for arbeidet med saken. Forskriften FOR-2020-10-23-2120 setter maksimalsatser for begjæringer som er sendt fra 1. februar 2021:

Det er rettsgebyret på det tidspunktet begjæringen sendes som gjelder. Taket kan fravikes bare når det er klart at kreditoren har hatt nevneverdig mer arbeid enn vanlig, og kravet må da begrunnes (§ 4). Ved utkastelse, utlevering og tilbakelevering kan kreditoren i tillegg få dekket utgifter til å møte opp ved gjennomføringen. Gebyrer for attester og registerutskrifter som må legges ved begjæringen, kan også kreves dekket (§ 5).

Et tenkt regnestykke

Tenk deg en ubetalt faktura på 9 000 kroner til en forbruker fra et mva-pliktig firma. Inkassosalæret for et krav på inntil 10 000 kroner er høyst 0,8 ganger inkassosatsen i en enkel sak, altså 600 kroner, og høyst 1,6 ganger, 1 200 kroner, hvis betalingsoppfordringen er oversittet med mer enn 28 dager (inkassoforskriften §§ 2-2 og 2-3). Sender inkassoforetaket deretter begjæring om utlegg, kommer gebyr og sakskostnader i tillegg:

I tillegg kommer forsinkelsesrenter fra forfall og eventuelle purregebyrer. Kostnadene ved namsfogden utgjør i dette eksemplet om lag 1 600 kroner, mens hele påslaget er nær 2 800 kroner – nesten en tredjedel av den opprinnelige fakturaen. For små krav slår gebyrene hardest. Betaler du før kreditoren sender begjæringen, slipper du de 1 600 kronene. Betaler du innen fristen i brevet fra namsfogden, slipper du at det blir tatt utlegg, men gebyret er da allerede påløpt.

Etter det nye utleggsregelverket skal innbetalte trekk først nedskrive hovedstolen, deretter kostnader og gebyrer, og til sist renter, med mindre annet er bestemt i trekkbeslutningen (innkrevingsloven § 29). Det nye regelverket gjelder foreløpig bare visse skyldnere i Nord-Norge – se nytt regelverk for utlegg.

Når skyldneren slipper å betale kreditorens kostnader

Kostnadsansvaret gjelder bare kostnader som har vært nødvendige. I tillegg slipper du etter § 3-1 annet ledd å erstatte kreditorens sakskostnader når

• saken nektes fremmet på grunn av forhold kreditoren kjente eller burde kjent til før han sendte den,
• saken heves fordi tvangsgrunnlaget oppheves eller kjennes ugyldig,
• saken heves fordi en beslutning om foregrepet tvangskraft oppheves,
• et tvangssalg heves fordi kostnadene overstiger det salget kan gi, eller på grunn av bedre prioriterte rettighetshavere, og kreditoren burde skjønt dette da begjæringen ble sendt.

Når en sak nektes fremmet i andre tilfeller, kan du helt eller delvis fritas. Har saken vært unødvendig, eller har kreditoren gjort den unødig omfattende, kan kreditoren i slike tilfeller pålegges å dekke dine sakskostnader (§ 3-2). Krav om det må settes fram innen tre måneder etter at avgjørelsen som avslutter saken, ble sendt til deg.

Mener du at sakskostnadene er feil fastsatt, kan du klage til tingretten. Fristen for klage over avgjørelsen om sakskostnader er én måned etter underretningen om at saken er avsluttet (§ 5-16). Hvordan du gjør det, står i klage på namsfogdens beslutning. Har saken vært innom forliksrådet, kan den som taper der, bli pålagt å dekke forliksrådsgebyret og utleggsgebyret (tvisteloven § 6-13) – se innsigelser mot kravet.

Dine egne kostnader som skyldner

Det finnes ingen regel om at kreditoren skal dekke skyldnerens kostnader i en vanlig utleggssak der kravet er riktig. Bruker du advokat for å svare på en begjæring, betaler du det selv, med mindre du får fri rettshjelp eller kreditoren pålegges kostnadsansvar etter § 3-2. Det er gratis å svare namsfogden, å be om endring av utleggstrekket og å få veiledning: namsfogden har veiledningsplikt (§ 5-3). Kommunens gratis gjeldsrådgivning koster heller ingenting, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39.

For kreditoren gjelder det motsatte regnestykket: er skyldneren uten midler, kan gebyret bli et rent tap. Hva det koster å gå hele veien selv, er vurdert i inkassobyrå eller gjør-det-selv. For utleiere har utkastelse egne kostnadsposter, blant annet låsesmed og lagring – se kostnader for utleier ved utkastelse.