Digitale tjenester hos namsfogden i 2026

Utleggssaker og forlikssaker kan i stor grad håndteres digitalt: du logger inn som part eller motpart via politiet.no. Søknad om gjeldsordning kan derimot ikke sendes digitalt i 2026 – den må sendes i posten eller leveres hos namsfogden.

Mye av kontakten med namsfogden kan skje på nett. Politiet tilbyr en innlogging for namsfogd og forliksråd der du kan sende og svare på saker, klage på utlegg, følge saken og lese dokumentene. Innloggingen gjelder forlikssaker sendt inn etter 1. oktober 2019 og utleggssaker sendt inn etter 1. november 2020. Det store unntaket er gjeldsordning: Søknaden må fortsatt sendes i posten eller leveres på namsfogdens kontor.

Her går vi gjennom hva du kan gjøre digitalt, hva som fortsatt krever papir, hvilke regler som gjelder for kreditorer fra 2027 – og hvordan du unngår å bli lurt av falske henvendelser.

Dette kan du gjøre når du logger inn

Politiet lister opp disse tjenestene på siden for kontakt med namsfogd og forliksråd:

• sende en forliksklage
• svare på en forliksklage
• sende en utleggsbegjæring
• svare på et varsel om utlegg
• klage på utlegg
• følge saken din
• se dokumentene i saken
• kontakte namsfogden om en sak som er sendt inn

Det finnes to innganger. Du logger inn som part hvis du har sendt, eller vil sende, en sak til namsfogden eller forliksrådet – typisk som kreditor. Du logger inn som motpart hvis noen har fremmet en sak mot deg. Lenkene fra politiet.no fører til en innloggingsside hos Skatteetaten (skatt.skatteetaten.no). Mer om hva du ser når du er logget inn, står i «Mine saker» hos namsfogden.

Flere namsfogdkontorer skriver på sidene sine at selvbetjeningsløsningene er tilgjengelige for privatpersoner og styreledere i registrerte foretak, og at andre må bruke telefon, e-post eller post.

Oversikt: digitalt eller papir?

Varsler og brev fra namsfogden kan komme i den digitale postkassen din. Politiet skriver at varselet om utlegg kommer «enten i digital postkasse eller i vanlig post».

Klage på utlegg: digitalt eller med original signatur

Har namsfogden mottatt saken etter 1. november 2020, kan du klage digitalt ved å logge inn som motpart. Politiet beskriver at saken ligger under fanen «Besluttet», og at du kommer til klageskjemaet via «Gå til saken (ny fane)». Er saken eldre, eller vil du ikke klage digitalt, må klagen sendes i posten eller leveres på namsfogdkontoret. Den kan ikke sendes på e-post. En klage på papir må ha original signatur – ellers blir den ikke behandlet og avbryter heller ikke klagefristen. Slik klager du på et trekk: klage på utleggstrekk.

E-post: bare når du har et saksnummer

Politiet oppgir post.namsmann@skatteetaten.no som e-postadresse for svar på varsel om utlegg, og du må oppgi saksnummer i e-posten. Kontorene skriver at adressen er for deg som allerede har en sak, og at saksnummeret starter på en bokstav – oftest T, F eller G. Oslo-kontoret skriver at adressen ikke kan brukes i forliksrådssaker. Har du ingen sak, eller gjelder det forliksrådet, skal du bruke kontorets egen adresse på politiet.no. Les mer om e-postadressen for saker med saksnummer.

Flere kontorer ber deg om ikke å sende sensitiv informasjon på e-post, men heller bruke innloggingen. Inntektsopplysninger, helseopplysninger og kontoutskrifter er tryggere å laste opp der.

Gjeldsordning: fortsatt papir

Gjeldsordningsloven § 2-1 første ledd sier i dag at søknaden «kan fremsettes elektronisk eller i papirform». Den setningen er ikke satt i kraft. Lovendringen fra 2024 trådte i kraft 1. januar 2025 «med unntak av § 2-1 første ledd annet punktum». Politiet skriver: «Du kan sende søknaden i posten eller levere den hos namsfogden.» Det er dette som gjelder i oktober 2026.

Søknaden skal skrives på skjemaet departementet har fastsatt, «Søknad om gjeldsforhandling» (Q-0262-1 B). Erklæringen om at namsfogden kan innhente opplysninger om deg uten hinder av taushetsplikt, kan derimot avgis elektronisk etter samme paragraf. Enkelte kontorer tar imot annen post i gjeldsordningssaker elektronisk; Namsfogden i Nordland ber for eksempel om at post om gjeldsordning «som lovlig kan sendes elektronisk», sendes til distriktets e-postadresse. Spør kontoret ditt før du sender noe på e-post. Hvorfor den digitale søknaden ikke finnes ennå, står i status for digital søknad, og hva søknaden skal inneholde, i søknad om gjeldsordning – skjema og vedlegg.

For kreditorer: elektronisk plikt fra 1. januar 2027

Forskrift om elektronisk kommunikasjon med alminnelig namsmann og Innkrevingsmyndigheten (FOR-2025-07-09-1509) gir to digitale kanaler: en nettportal og systemintegrasjon mellom fagsystemer. Fra 1. januar 2027 sier § 4 at foretak med inkassobevilling skal bruke systemintegrasjonen, og at andre «upersonlige rettssubjekter» – som aksjeselskaper – og enkeltpersonforetak som opptrer i næring, skal bruke nettportalen, «såfremt den tekniske løsningen åpner for det».

To forbehold er viktige. For det første gjelder forskriften i utleggssaker foreløpig bare saker under det nye regelverket; ellers gjelder de tidligere reglene for kommunikasjon (§ 16). Skatteetaten skriver at plikten for inkassoforetak gjelder «for skyldnere som er omfattet av nytt regelverk», og at grensesnittet ELAN på sikt skal erstatte ELSA. For det andre gjelder plikten ikke privatpersoner – de kan fortsatt sende begjæringen på papir. Hvem som er omfattet av det nye regelverket, står i oversikten over det nye utleggsregelverket, og kreditorens side av saken i begjæring om utlegg digitalt.

En praktisk fordel med elektronisk innsending etter forskriften er at begjæringen kan settes fram uten å angi hvilken namsfogd som skal ha den; systemet finner riktig namsfogd selv (§ 6).

Automatiske avgjørelser – og retten til et menneske

Fra 1. januar 2026 åpner tvangsfullbyrdelsesloven § 5-21 for at namsfogden kan treffe avgjørelser som bare bygger på automatisert behandling. Slike avgjørelser kan ikke bygge på skjønnsmessige vilkår, med mindre avgjørelsen er utvilsom. Og loven sier uttrykkelig at partene har rett til manuell overprøving av avgjørelsen. Mener du at en maskinell beregning har gått galt – for eksempel at boutgiftene dine ikke er tatt med – kan du kreve at en saksbehandler ser på saken.

Trygg bruk: slik unngår du falske henvendelser

Svindlere utgir seg av og til for å være offentlige etater. Namsfogden i Øst har advart om at kontorets telefonnummer har blitt brukt ved svindelforsøk, og skriver at namsfogden aldri vil be deg oppgi opplysninger om BankID per telefon. Noen enkle regler:

1. Gå til innloggingen via politiet.no selv, ikke via en lenke i en SMS eller e-post.
2. Oppgi aldri BankID-koder til noen som ringer deg.
3. Er du usikker, legg på og ring kontoret på nummeret som står på politiet.no eller i oversikten over namsfogden i din kommune. Telefontidene står i åpningstider og telefon. Flere eksempler på hvordan falske krav og svindel-SMS i namsfogdens navn ser ut, finner du på søsternettstedet vårt, i gjennomgangen av falske inkassokrav og svindelforsøk.

Lovgrunnlaget for den digitale kommunikasjonen er tvangsfullbyrdelsesloven § 1-10, som sier at domstolloven § 197 a gjelder tilsvarende for elektronisk kommunikasjon med namsmyndighetene.