Gratis gjeldsrådgivning: dette har kommunen plikt til å hjelpe deg med

Kommunen har plikt til å gi deg opplysning, råd og veiledning når økonomien har sporet av (sosialtjenesteloven § 17). Hjelpen er gratis og gis gjennom Nav-kontoret. Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 hverdager kl. 9–15.

Har du mer gjeld enn du klarer å betale, kan du få gratis hjelp av kommunen. Kommunen har en lovfestet plikt til å gi «opplysning, råd og veiledning» som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer, og gjeldsproblemer hører med. Hjelpen gis gjennom Nav-kontoret, som er der kommunens sosiale tjenester ligger. Du kan begynne med å ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15), og der kan du også bestille time hos en økonomi- og gjeldsrådgiver på Nav-kontoret der du bor. Det koster ingenting.

Du trenger ikke ha fått brev fra namsfogden, og du trenger ikke vite hva du vil. Mange tar kontakt når de første inkassobrevene kommer – og det er det beste tidspunktet.

Dette sier loven

Plikten står i sosialtjenesteloven, som gjelder sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen – altså den kommunale delen av Nav-kontoret:

«Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.»

Tre ting er verdt å legge merke til. For det første står ordet «gjeldsrådgiver» ikke i loven. Plikten er å gi opplysning, råd og veiledning; hvordan kommunen organiserer det, er opp til kommunen. For det andre gjelder plikten også forebygging – du trenger ikke vente til det har gått galt. For det tredje må kommunen, hvis den ikke kan hjelpe selv, «så vidt mulig» sørge for at andre gjør det. Tjenestene etter loven skal dessuten være forsvarlige (§ 4).

Gjeldsordningsloven har en egen regel som viser til den samme plikten:

«Kommunen skal så langt det er mulig bistå en skyldner som forsøker å komme frem til en utenrettslig gjeldsordning eller liknende med sine fordringshavere, jf. lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 17.»

«Utenrettslig gjeldsordning» betyr en avtale du lager med kreditorene selv, uten namsfogden. Fram til 2025 måtte du som hovedregel ha prøvd en slik avtale før du kunne søke gjeldsordning hos namsfogden. Det kravet ble fjernet 1. januar 2025. Departementet skriver at Nav etter dette ikke er forpliktet til å hjelpe skyldnere med å lage en utenrettslig ordning for å oppfylle lovens krav, men at plikten etter sosialtjenesteloven § 17 «gjelder fortsatt». Se egenforsøket er fjernet.

Hvem kan få hjelp?

Loven har ingen grense for hvor mye du tjener eller skylder. Sosialtjenesteloven gjelder for «alle som oppholder seg i riket» (§ 2), og kommunen skal yte tjenester til alle som oppholder seg i kommunen (§ 3). Du kan altså få hjelp enten du har jobb, er sykemeldt, uføretrygdet, student eller pensjonist, og enten gjelden er på 30 000 eller 3 millioner kroner. Er du pårørende og vil hjelpe, kan du gjerne bli med på møtet hvis den det gjelder, ønsker det.

Hva gjeldsrådgiveren kan hjelpe deg med

Nav beskriver at rådgiveren blant annet kan hjelpe deg å

• få oversikt over gjelden og lage et budsjett
• redusere utgiftene
• gjøre avtaler med kreditorer og inkassoselskaper
• finne ut hvilke rettigheter og plikter du har
• kontakte namsfogden – nav.no bruker fortsatt det gamle ordet «namsmannen»
• søke om gjeldsordning

På telefonen 55 55 33 39 kan du få veiledning om økonomien og stille spørsmål om inkasso, tvangssalg av bolig, lønnstrekk og gjeldsordning. Hva et møte med rådgiveren går ut på, står i hva en gjeldsrådgiver gjør, og hvordan du bestiller, står i time hos gjeldsrådgiver.

Gjeldsrådgiveren og namsfogden – to ulike roller

Både gjeldsrådgiveren og namsfogden skal veilede deg, men rollene er forskjellige. Gjeldsrådgiveren hjelper deg med hele økonomien: budsjett, prioritering av regninger, kontakt med kreditorer og vurdering av om gjeldsordning er riktig for deg. Namsfogden er den offentlige myndigheten som behandler søknaden om gjeldsordning og saker om utlegg. I en gjeldsordningssak skal namsfogden sørge for at du får den veiledningen du trenger for å gjennomføre gjeldsforhandlingen og utforme et lovlig forslag (gjeldsordningsloven § 2-2), men namsfogden er nøytral og skal følge loven overfor både deg og kreditorene.

Mange har nytte av å gå til gjeldsrådgiveren først, få orden på papirene og så søke gjeldsordning. Du kan likevel søke direkte hos namsfogden; det finnes ikke lenger noe krav om å ha prøvd en avtale først. Hvem du bør kontakte først, står i gjeldsrådgivning eller namsfogden. Søknaden om gjeldsordning sendes per post eller leveres hos namsfogden, på skjemaet Q-0262-1 B. Den kan ikke sendes digitalt.

Slik kommer du i gang

1. Ring 55 55 33 39 eller ta kontakt med Nav-kontoret i kommunen din. Fortell kort at du har gjeldsproblemer og vil ha hjelp.
2. Samle papirene før møtet: inkassobrev, brev fra namsfogden, lønnsslipper eller utbetalinger fra Nav, husleiekontrakt eller oversikt over boliglån, og en liste over faste utgifter. Gjeldsregisteret viser usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort.
3. Ikke åpne nye lån for å betale gamle mens du venter. Betal husleie, strøm og andre løpende utgifter først.
4. Svar på brev fra inkassobyråer og namsfogden, også om du ennå ikke har snakket med rådgiveren. Frister løper selv om du venter på time.

En sjekkliste for møtet finner du i forbered møtet med gjeldsrådgiveren. Vi har ikke funnet noen offisiell oversikt over ventetid hos gjeldsrådgiverne. Er saken akutt – du har fått varsel om utkastelse, tvangssalg eller er uten penger til mat – si det med en gang du tar kontakt. Trenger du penger til livsopphold, kan du søke økonomisk sosialhjelp på Nav-kontoret; en gjeldsordning er ikke til hinder for det (gjeldsordningsloven § 1-6). Se sosialhjelp når du har gjeld og utleggstrekk.

Når kommunen ikke hjelper

Opplever du at du ikke får den hjelpen du trenger, kan du be Nav-kontoret om et skriftlig svar. Forvaltningsloven gjelder for sosialtjenesteloven med de særreglene loven har, og avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester regnes som enkeltvedtak (sosialtjenesteloven § 41). Enkeltvedtak etter loven kan påklages til statsforvalteren (§ 47). Om et svar fra Nav-kontoret om gjeldsrådgivning er et slikt vedtak, avhenger av hva det gjelder, og det kan du spørre Nav-kontoret om.

Betalte gjeldshjelpere og rettshjelp

Det finnes private firmaer som tar betalt for å «forhandle med kreditorene» eller «ordne gjeldsordning». Alt det kommunen og namsfogden gjør, er gratis, og en søknad om gjeldsordning koster ingenting. Les avtalen nøye før du betaler noen – og vær særlig forsiktig hvis du blir tilbudt et nytt lån som løsning. «Gjeldsrådgiver» er ikke en beskyttet tittel; søsternettstedet vårt om gjeldsforhandlinger har en liste over kravene du bør stille før du betaler for hjelp. Se private gjeldshjelpere.

Trenger du juridisk hjelp, for eksempel fordi du mener et krav er feil, kan studentdrevne rettshjelptiltak som Jussbuss og Jusshjelpa i Nord-Norge hjelpe gratis. Fri rettshjelp fra advokat gis bare unntaksvis i gjeldssaker, fordi de ikke er et prioritert saksområde i rettshjelpsloven. Se fri rettshjelp i gjeldssaker.

Gjeld tar på. Merker du at det går ut over søvn, helse eller relasjoner, er fastlegen et godt sted å begynne. Du kan også ringe Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40, og legevakten på 116 117 ved akutt behov. Hvor du finner hjelpen der du bor, står i gjeldsrådgivning i din kommune.