Møte hos namsfogden: hva du tar med og hva du blir spurt om

Namsfogden må finne ut hva du tjener, hva du trenger til livsopphold og bolig, og om du eier noe det kan tas utlegg i. Ta med dokumentasjon på inntekt, boutgifter, barn og eiendeler – det er papirene som avgjør hvor mye du får beholde.

Et møte hos namsfogden handler nesten alltid om tre spørsmål: Hva har du av inntekt? Hva trenger du og husstanden til livsopphold og bolig? Og eier du noe som det kan tas utlegg i? Spørsmålene følger av hva namsfogden må ta stilling til etter loven, og svarene avgjør om det blir utleggstrekk, utleggspant eller «intet til utlegg». Det beste du kan gjøre, er å ta med dokumentasjon på inntekt, boutgifter, barn og faste utgifter, svare ærlig og spørre når noe er uklart. Namsfogden er ikke motparten din, men namsfogden skal heller ikke forhandle for deg.

Møtet kan være på kontoret, hjemme hos deg eller som fjernmøte. Om du har plikt til å møte, står det i innkallingen; se innkalling til namsfogden. Her går vi gjennom hva du bør ta med, hva du blir spurt om, og hva du bør tenke på i selve samtalen.

Sjekkliste: dette tar du med

Namsfogden får inntekts- og skatteopplysninger fra Skatteetaten. Det namsfogden ikke vet, er hva du betaler for å bo, hvem som bor hos deg og hvilke særlige utgifter du har. Politiet skriver at du bør opplyse om boutgifter som er høyere enn satsene og om utgifter til særlige behov – og at du må dokumentere dem. Ta med det som gjelder deg:

• Brevet fra namsfogden med saksnummer, og skjemaet «Opplysninger om utleggsforretning» hvis du har fylt det ut.
• Inntekt: de siste lønnsslippene, utbetalingsoversikt fra Nav, pensjon, og skattekortet hvis skattetrekket har endret seg. Er du selvstendig næringsdrivende: oversikt over oppdrag og utbetalinger.
• Bolig: husleiekontrakt og kvittering for betalt leie, eller oversikt over renter og avdrag på boliglånet, felleskostnader og kommunale avgifter.
• Barn og familie: fødselsdato for barn du forsørger, samværsavtale eller vedtak om samvær, og faktura for barnehage eller SFO.
• Særlige utgifter: dokumentasjon på bil du trenger på grunn av arbeid, utdanning eller sykdom, og på faste utgifter til medisiner.
• Eiendeler og gjeld: vognkort for bil, båt eller motorsykkel, kontoutskrifter, og oversikt over andre utleggstrekk eller gjeld som trekkes i lønnen.
• Endringer: oppsigelse, sykemelding eller vedtak fra Nav hvis inntekten har falt eller er i ferd med å falle.

Har du ektefelle eller samboer, kan det også være aktuelt å ta med dokumentasjon på hvem som eier hva. Det forklarer vi lenger ned.

Spørsmålene om inntekt og utgifter

Et utleggstrekk kan bare tas i den delen av inntekten som er større enn det du og husstanden «med rimelighet» trenger til underhold (dekningsloven § 2-7). Namsfogden tar utgangspunkt i livsoppholdssatsene, som fra 1. juli 2026 er 11 388 kroner i måneden for en enslig, 9 644 kroner for den som er gift eller samboende, og 19 288 kroner for den som forsørger ektefelle eller samboer. Per barn kommer 3 645 kroner (0–5 år), 4 835 kroner (6–10 år), 6 102 kroner (11–14 år) eller 7 020 kroner (15 år og over). Boutgiftene kommer i tillegg, men strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter. Derfor vil du typisk bli spurt om:

• hvem som bor i husstanden, og hvem du forsørger
• hva du betaler for boligen, og om noen deler utgiftene med deg
• hva ektefellen eller samboeren tjener
• om du har samvær med barn som ikke bor hos deg, og hvor mye
• om du har utgifter til barnepass, bil eller medisiner som ikke dekkes av satsene
• hvem som er arbeidsgiveren din, og om det allerede trekkes noe i lønnen

Hvorfor betyr dette så mye? Tenk deg en enslig uten barn med 30 000 kroner netto i måneden og husleie på 10 500 kroner. Etter livsoppholdssatsen og husleien er det 8 112 kroner igjen som i utgangspunktet kan trekkes. Har den samme personen et barn på 8 år og ellers de samme tallene, blir det 3 277 kroner. Kommer det en dokumentert SFO-regning på 2 400 kroner i tillegg, faller det trekkbare beløpet til 877 kroner. Eksemplet er tenkt og forenklet – namsfogden gjør en konkret vurdering, og satsene kan fravikes opp eller ned med begrunnelse (livsoppholdsforskriften § 2). Prøv med egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren.

Spørsmålene om eiendeler

Namsfogden skal av eget tiltak i rimelig utstrekning undersøke om du har formuesgoder eller lønn det kan tas utlegg i (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). Du blir derfor spurt om du eier bolig, hytte, bil, båt, verdipapirer eller penger på konto, og om andre skylder deg penger. Samtidig skal namsfogden gjøre deg kjent med reglene i dekningsloven kapittel 2 om hva som ikke kan tas, og du skal få uttale deg om hva utlegget eventuelt skal tas i (§ 7-6, og i gammelt regelverk § 7-11).

Det er nyttig å kjenne de viktigste vernereglene før møtet:

• Klær og ting til personlig bruk, og innbo og utstyr du trenger i hjemmet, kan ikke tas så lenge verdien ikke er større enn at det er rimelig å unnta dem (dekningsloven § 2-3 bokstav a).
• Redskaper og transportmidler som du eller noen i husstanden trenger i yrket eller til utdanning, er vernet opp til en samlet verdi på to tredeler av grunnbeløpet – med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 blir det om lag 91 000 kroner (§ 2-3 bokstav b). Se bil du trenger til jobb.
• Penger og bankinnskudd du trenger til underhold fram til neste lønn eller utbetaling, normalt høyst to måneder, kan ikke tas (§ 2-5).

Hele oversikten står i hva namsfogden ikke kan ta. Mener du at noe er beslagsfritt, si det i møtet og forklar hvorfor – for eksempel at bilen er nødvendig fordi det ikke går kollektivtransport til arbeidsplassen.

Ektefelle, samboer og ting dere eier sammen

Namsfogden kan ta utlegg i ting du har i sambesittelse med andre, for eksempel felles innbo, hvis det ikke blir sannsynliggjort at noen andre helt eller delvis eier dem. Er du gift eller har vært samboer i minst to år, eller dere har felles barn, kan det tas utlegg i en halvpart av felles bolig kjøpt under samlivet, selv om bare den andre står som eier, med mindre et annet eierforhold blir sannsynliggjort (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13). Har ektefellen eller samboeren kjøpt noe for egne penger, er kvitteringer, kontoutskrifter eller en ektepakt det som viser det. Mer om dette i utlegg hos ektefelle og samboer.

Råd for selve samtalen

1. Svar sant og fullstendig. Namsfogden kan pålegge deg å gi opplysninger og legge fram bevis (§ 5-7), og uriktige opplysninger til offentlig myndighet kan straffes. Hold aldri tilbake inntekt eller eiendeler, og flytt ikke penger eller ting over til andre for å unngå utlegg – det kan være straffbart og kan senere hindre en gjeldsordning. Se opplysningsplikten.
2. Fortell om endringer som kommer. Skal du gå ned i lønn, er du oppsagt eller venter du barn, si det. Et trekk kan reguleres senere, men det er enklere å få det riktig fra starten.
3. Spør hvis du ikke forstår. Namsfogden skal gi partene den veiledningen som er nødvendig for å forebygge eller rette feil og forsømmelser (§ 5-3). Be om å få forklart hvordan trekket er beregnet.
4. Vil du betale, si det. Namsfogden skal ta imot betaling eller avdrag på kreditorens vegne når du tilbyr det. Men namsfogden kan ikke redusere kravet eller inngå en nedbetalingsavtale for deg – det må du avtale med kreditoren.
5. Be om kopi. Partene skal få gjenpart av namsboken når det er besluttet utlegg, og du kan be om å få se dokumentene i saken. Les beslutningen nøye når du får den.

Møte i en gjeldsordningssak

Søker du gjeldsordning, er rollen en annen. Her skal namsfogden sørge for at du får den veiledningen du trenger for å gjennomføre gjeldsforhandlingen og lage et forslag innenfor lovens rammer (gjeldsordningsloven § 2-2). Søknaden skal inneholde opplysninger om inntekter, formue, gjeld og leveomkostninger, også for ektefelle eller samboer (§ 2-1). Ta derfor med en fullstendig oversikt over all gjeld med kreditorens navn og saksnummer, i tillegg til dokumentasjonen på inntekt og utgifter over. Søknaden sendes på skjema i posten eller leveres hos namsfogden; den kan ikke sendes digitalt. Se søknad om gjeldsordning.

Mange har god nytte av å gå gjennom papirene med kommunens gjeldsrådgiver før møtet. Hvordan du bestiller time, og hva rådgiveren vil se, har søsternettstedet vårt samlet i artikkelen om gratis gjeldsrådgivning. Rådgivningen er gratis (sosialtjenesteloven § 17), og Navs telefon for økonomi- og gjeldsveiledning er 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15.