Namsfogden i tall: saker, saksbehandlingstid og gjeldsordninger

Namsfogden fikk inn 625 651 saker i 2025 og avsluttet om lag 552 000 utleggssaker. En utleggssak tok i snitt 125 dager mot et mål på 60, og søknadene om gjeldsordning økte med 37 prosent. Her er tallene – hvert med kilde.

Namsfogden er en av de største saksbehandlerne i staten. I 2025 kom det inn 625 651 saker i den sivile rettspleien i politiet, og 668 462 saker ble avsluttet. Det aller meste er utleggssaker: om lag 552 000 ble avsluttet i løpet av året. Samtidig var saksbehandlingstiden for utlegg 125 dager ved utgangen av 2025, godt over målet på 60 dager, og antallet søknader om gjeldsordning økte fra 4 563 til 6 232. Tallene kommer fra Politiets årsrapport 2025, SSB og Oslo tingrett – kilden står ved hvert tall.

Et forbehold først: det finnes ingen samlet, offisiell statistikk over namsfogdens arbeid av samme slag som kriminalstatistikken. Tallene under er de som er publisert, og de bruker ulike avgrensninger. Vi sier fra der de ikke kan sammenlignes.

Hovedtallene for 2023–2025

Politiets årsrapport har en tabell for «den sivile rettspleien på grunnplanet», altså namsfogden og forliksrådenes sekretariater. Tallene gjelder hele landet.

I 2025 ble det altså avsluttet 42 811 flere saker enn det kom inn. Det henger sammen med et sentralfinansiert prosjekt for å ta ned restansene i utleggssaker, som startet sommeren 2024. Ved inngangen til 2025 lå det restanser på «i størrelsesorden 80 000 saker», skriver politiet. Om lag 552 000 utleggssaker ble avsluttet i 2025, 17 prosent flere enn året før, mens tilgangen av nye utleggssaker økte med 11 prosent. Utleggssakene utgjorde dermed rundt 83 prosent av alle avsluttede saker i den sivile rettspleien.

Saksbehandlingstid for utlegg: 125 dager mot et mål på 60

Målet er at en utleggssak skal være avholdt innen 60 dager fra begjæringen er mottatt. Ved utgangen av 2025 var den akkumulerte saksbehandlingstiden 125 dager, mot 139 dager året før (årsrapporten s. 51). Det er en bedring på rundt 10 prosent, men fortsatt mer enn dobbelt så lang tid som målet.

Politiet skriver at til tross for flere avsluttede saker tok namsfogden «en større saksmengde enn forventet» med seg inn i 2026. Samtidig rulles det nye utleggsregelverket og et nytt saksbehandlingssystem gradvis ut i 2026. Hva det betyr for ventetiden i enkeltsaker, er det ingen som har tallfestet. Les mer om hva du kan forvente i saksbehandlingstid hos namsfogden.

Gjeldsordning: 37 prosent flere søknader

Søknadene om gjeldsordning økte med rundt 1 700, eller 37 prosent, fra 2024 til 2025 (årsrapporten s. 51). Økningen var ulikt fordelt mellom politidistriktene. Politiet peker selv på at et restanseprosjekt for gjeldsordning ble avviklet gradvis gjennom 2025, og at «flere lovendringer i gjeldsordningsloven» ga merarbeid. Fra 1. januar 2025 ble blant annet kravet om at skyldneren først selv skulle forsøke å få til en avtale med kreditorene, opphevet.

Målet er at en gjeldsordningssak skal ha under 90 dagers saksbehandlingstid. Andelen saker som klarte det:

Ved utgangen av 2025 tok det 107 dager før namsfogden traff den første beslutningen i en søknad om gjeldsordning, og politiet skriver at «mye tyder på at den vil stige fremover». Gjennomsnittlig liggetid for restansesakene gikk ned fra 143 til 119 dager. Endringssaker – søknader om å endre en løpende gjeldsordning – er ikke med i måltallet, men politiet skriver at de ofte er like ressurskrevende som nye søknader. Hvordan en søknad behandles, står i gjeldsordning steg for steg.

Hvor mange er under gjeldsordning?

Antall søknader sier ikke hvor mange som faktisk har en gjeldsordning. Det tallet kommer fra SSB, som bruker registreringene i Løsøreregisteret. Ifølge SSB Rapporter 2025/28 var 11 400 personer i privathusholdninger under gjeldsordning ved utgangen av 2023, mot 10 600 året før. Personer som bare var under gjeldsforhandling, er ikke med.

• Drøyt 40 prosent var kvinner, og om lag 8 600 var hovedinntektstaker i husholdningen.
• 15 811 personer bodde i en husholdning der hovedinntektstakeren var under gjeldsordning, 14 prosent flere enn i 2020.
• 31 prosent mottok uføretrygd, 24 prosent sosialhjelp og 11 prosent arbeidsavklaringspenger. 24,4 prosent hadde lavinntekt.

SSB publiserte i 2024 et tall for 2022 som var avgrenset annerledes (10 558 personer, 38 prosent uføretrygdet), så de to årgangene bør ikke sammenlignes prosentpoeng for prosentpoeng. Flere tall om gjeldsordning er samlet i gjeldsordning i tall.

Tingretten: tvungne ordninger og tvangssalg i Oslo

Når kreditorene ikke godtar et forslag, kan skyldneren be tingretten om tvungen gjeldsordning. Landsdekkende tall for dette har vi ikke funnet, men Oslo tingrett publiserer sine i årsmeldingen. Alle søknader fra Oslo går til Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum.

Tvangssalg av bolig er tingrettens sak, ikke namsfogdens. Oslo tingrett fikk 2 316 begjæringer om tvangssalg av bolig i 2025. Salg ble besluttet i 496 saker (21 prosent), og boligen ble faktisk solgt i 74 saker – 3,2 prosent av begjæringene, mot 59 salg og 2,5 prosent i 2024. De fleste gjør altså opp før det kommer så langt. Prosessen er beskrevet i tvangssalg av bolig.

Forliksrådet: færre klager, 98 dager

Namsfogden er sekretariat for forliksrådene. Antallet mottatte forliksklager falt fra 42 983 i 2023 til 31 933 i 2025 – en nedgang på rundt 26 prosent på to år. Den nasjonale gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for forliksklager var 98 dager (årsrapporten s. 52). En del av forklaringen kan være at en faktura i dag er et særlig tvangsgrunnlag, slik at ubestridte krav kan gå rett til namsfogden; årsrapporten sier ikke noe om årsaken. Til sammenligning behandlet forliksrådene 226 500 saker i 2002, ifølge Stortingets innstilling om reformen fra 2006 – men det tallet er behandlede saker og ikke mottatte klager, og kan ikke sammenlignes direkte. Om sekretariatsrollen kan du lese i namsfogden og forliksrådet.

Politiets innbyggerundersøkelse ble tatt i bruk for namsfogd og forliksråd i 2024. Etter to år viser den at de som har erfaring med namsfogden, er mer fornøyde enn de som har vært i kontakt med forliksrådet, og at brukerne av begge tjenestene har flere positive enn negative erfaringer (årsrapporten s. 52).

Sivilombudet og Stortinget har fulgt med

Sivilombudet tok opp saksbehandlingstiden av eget tiltak og konkluderte 11. oktober 2021 med at namsmennenes behandlingstid i saker om utlegg og gjeldsordning «til dels er uholdbar lang» (sak 2020/3898). Ombudet fulgte opp i flere år og avsluttet oppfølgingen i september 2025, ifølge politiets årsrapport, fordi lang saksbehandlingstid «ikke var unikt for namsmannen». Etter en stortingsbehandling 6. juni 2025 ble regjeringen blant annet bedt om å legge til rette for å offentliggjøre forventet saksbehandlingstid. Hvordan du klager til ombudet, står i klage til Sivilombudet.