Utlegg i BSU, IPS og pensjonssparing – hva kan namsfogden ta?

Penger på en BSU-konto er et vanlig bankinnskudd, og namsfogden kan ta utleggspant i dem. Pensjonskapital i IPS og i innskuddspensjon fra arbeidsgiveren kan derimot ikke brukes til å dekke kreditorene dine. Først når pensjonen utbetales, kan det bli utleggstrekk – og da med livsopphold som ved lønn.

Kort svar: BSU er ikke vernet. Det er et bankinnskudd med skattefradrag, og vi har ikke funnet noen regel som unntar det fra utlegg. Namsfogden kan derfor ta utleggspant i BSU-kontoen på samme måte som i en vanlig sparekonto, bortsett fra det du trenger til livsopphold fram til neste lønn. IPS og innskuddspensjon er vernet. Regelverket sier uttrykkelig at pensjonskapitalen ikke kan brukes til å dekke kreditorene dine. Først når pensjonen kommer til utbetaling, kan namsfogden ta utleggstrekk i den – og da får du beholde det du trenger til livsopphold, som ved lønn.

Svaret avhenger altså av hvilken lov sparingen hører under. Nedenfor går vi gjennom de vanligste formene, med hjemmel for hver. Der lovteksten ikke gir et klart svar, sier vi det.

Utgangspunktet: alt kan tas, med mindre noe annet er bestemt

«Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse, har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger.»

Dekningsloven kapittel 2 lister selv opp noen unntak: vanlige klær og innbo, arbeidsverktøy og kjøretøy du trenger til jobb eller studier (§ 2-3), stipender til bestemte formål (§ 2-4) og penger du trenger til underhold fram til neste inntekt (§ 2-5). Pensjonssparing står ikke der. Vernet for pensjon kommer fra de lovene og forskriftene som regulerer hver enkelt spareform – og det er derfor ordlyden i § 2-2 sier «lov eller annen gyldig bestemmelse». Les mer om de alminnelige unntakene i beslagsfrie eiendeler.

Oversikt: hva kan namsfogden ta?

BSU: et bankinnskudd som alle andre

BSU er en skatteordning, ikke en beskyttet konto. Skatteloven § 16-10 gir unge fradrag i skatten for innskudd på en boligsparekonto, men verken skatteloven eller forskriften til den sier at kontoen er vernet mot kreditorer. Etter dekningsloven § 2-2 er innskuddet da et formuesgode som namsfogden kan ta utleggspant i, på samme måte som i en vanlig konto. Namsfogden underretter banken og forbyr den å betale ut til deg. Hvordan det foregår, står i utleggspant i bankinnskudd, aksjer og fond.

Det ene vernet du har, er dekningsloven § 2-5: Penger og bankinnskudd som er nødvendige til underhold av deg og husstanden fram til neste lønn eller inntekt, kan ikke tas – likevel ikke for mer enn to måneder med mindre særlige hensyn tilsier det. Hvor mye av en BSU-konto som regnes som nødvendig til underhold, avgjør namsfogden konkret. Pengene er satt av til et boligkjøp, ikke til livsopphold fram til neste lønning, og det taler for at vernet i § 2-5 sjelden omfatter hele kontoen.

For skatt og offentlige avgifter, barnebidrag og erstatning for skade du har voldt forsettlig eller grovt uaktsomt, kan også unntaket i § 2-5 fravikes når det er rimelig (dekningsloven § 2-6).

IPS: vernet så lenge pengene står i avtalen

Individuell sparing til pensjon (IPS) som er opprettet etter 1. november 2017, er regulert i skattelovforskriften. Der står det at pensjonskapitalen og retten til utbetaling «kan ikke overdras eller pantsettes av kunden eller på annen måte benyttes til dekning av kundens kreditorer» (§ 6-47-4 tredje ledd). Forskriften sier også at kapitalen bare kan utbetales som årlige eller terminvise pensjonsytelser, og at det ikke kan motregnes i den (annet og fjerde ledd).

IPS-avtaler som ble inngått etter den eldre loven om individuell pensjonsordning fra 2008, har den samme regelen i lovens § 1-4 tredje ledd. Den loven ble stengt for nye avtaler 1. november 2017.

For deg som skylder penger betyr det at namsfogden ikke kan ta utleggspant i IPS-kontoen. Til gjengjeld kan du heller ikke ta ut pengene før pensjonsalder for å betale gjelden selv. For enda eldre individuelle pensjonsavtaler (IPA) forbyr skattelovforskriften pantsettelse og motregning, men den teksten vi har lest, nevner ikke kreditorer og utlegg uttrykkelig. Har du en slik avtale, bør du be namsfogden om en vurdering.

Pensjon fra arbeidsgiveren

For innskuddspensjon er vernet tydelig. Innskuddspensjonsloven § 8-3 annet ledd sier at pensjonsordningens midler «kan ikke ved pantsettelse eller på annen måte benyttes til å dekke foretakets eller medlemmenes kreditorer». Du er medlemmet, og kreditorene dine kan altså ikke hente noe fra ordningen.

For ytelsesbasert foretakspensjon og for tjenestepensjon etter tjenestepensjonsloven sier de tilsvarende paragrafene (foretakspensjonsloven § 8-3 og tjenestepensjonsloven § 5-2) bare at midlene ikke kan brukes til å dekke foretakets kreditorer. Medlemmenes kreditorer er ikke nevnt der. Vi har ikke funnet en annen bestemmelse i disse lovene som avgjør spørsmålet, og skriver derfor ikke noe sikkert om det. Har du en slik ordning og har fått varsel om utlegg, kan du be namsfogden forklare hvordan den blir vurdert – namsfogden har veiledningsplikt etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3.

Livsforsikring og privat livrente

Forsikringsavtaleloven § 16-1 sier at retten etter en forsikringsavtale ikke kan «tjene til gjeldsdekning» før forsikringstilfellet har inntruffet, med mindre forsikringen er overdratt til en annen enn ektefellen eller den forsikrede. Forfaller forsikringssummen av en annen grunn enn død, kan kreditorene dine ikke søke dekning i kravet mot forsikringsselskapet det første året etter forfall. Ved livrenteforsikring kan kreditorene derimot søke dekning i den løpende livrenten etter reglene i dekningsloven – det vil si som utleggstrekk.

Når pensjonen utbetales: utleggstrekk, ikke utleggspant

Vernet gjelder kapitalen mens den står i ordningen. Når pensjonen begynner å komme, er den en løpende inntekt, og dekningsloven § 2-7 annet ledd gir adgang til utleggstrekk i pensjon fra arbeidsgiveren (bokstav b), annen pensjon og livrente (bokstav c) og pensjon fra folketrygden (bokstav e). Trekket regnes ut som i lønn: Du skal få beholde det du og husstanden trenger, med livsoppholdssatsene som utgangspunkt – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026 – pluss rimelige boutgifter. Se livsoppholdssatsene og utleggstrekk i trygd og pensjon.

I det gamle regelverket, som gjelder for de fleste, har bokstav c et tillegg: Er retten til pensjon eller livrente kjøpt av deg selv, gjelder ikke denne beskyttelsen hvis du kjøpte den etter at gjelden kreditoren krever, ble pådratt. Regelen er ikke med i den nye teksten etter innkrevingsloven.

Står pensjonen først på bankkontoen, er den penger som andre innskudd. Da gjelder vernet for underhold fram til neste utbetaling i § 2-5.

Ikke flytt penger inn i pensjonssparing for å skjerme dem

Det kan virke fristende å sette sparepengene inn på IPS når kravene kommer. Det er en dårlig idé. Å flytte formuesgoder unna kreditorene kan være straffbart. Ved konkurs kan boet dessuten kreve tilbake premie for livsforsikring som var åpenbart urimelig sett opp mot økonomien din, betalt de siste tre årene før fristdagen (forsikringsavtaleloven § 16-2). Du har også opplysningsplikt overfor namsfogden om hva du eier – se opplysningsplikten. Søker du gjeldsordning senere, må du opplyse om all formue, også boligsparing, i søknaden.

Er gjelden større enn du klarer, er det bedre å få hjelp til å se helheten. Kommunens gratis gjeldsrådgivning og Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15) kan regne på om en avtale med kreditorene eller gjeldsordning er riktig vei.