Livsopphold for gifte, samboende og den som forsørger

Er du gift eller samboende, er livsoppholdssatsen 9 644 kroner i måneden fra 1. juli 2026. Forsørger du ektefellen eller samboeren, er satsen 19 288 kroner. Partnerens inntekt kan få betydning for hvor mye som trekkes.

Bor du sammen med en ektefelle eller samboer, gjelder en annen livsoppholdssats enn for enslige. Fra 1. juli 2026 er satsen for en gift eller samboende skyldner 9 644 kroner i måneden. Forsørger du ektefellen eller samboeren – fordi hun eller han ikke har inntekt å leve av – er satsen 19 288 kroner i måneden, altså to ganger 9 644. Boutgifter kommer i tillegg, og for barn du har underholdsplikt for, får du et barnetillegg.

Satsen gjelder for deg som skyldner. Den er ikke et beløp «per person» i husstanden: tanken er at partneren dekker sitt eget forbruk av egen inntekt. Bare når du forsørger partneren, settes det av penger til begge. Satsene står i forskrift om livsoppholdssatser § 3 og brukes både ved utleggstrekk og i gjeldsordning, i begge regelsettene for utlegg.

Hvorfor satsen er lavere for par

Forskriften sier ikke hvorfor satsene er satt som de er, men forskjellen henger naturlig sammen med at den som bor alene, betaler alt selv, mens et par deler mange utgifter: strøm, oppvarming, innboforsikring, husholdningsartikler og en del av matbudsjettet. Det er derfor satsen for en gift eller samboende skyldner, 9 644 kroner, er lavere enn satsen for en enslig, 11 388 kroner. Når skyldneren forsørger partneren, settes satsen til 19 288 kroner, som skal dekke begges alminnelige forbruk.

Satsene skal dekke «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport». Strøm, oppvarming og innboforsikring er ikke boligutgifter og skal betales av satsen. Hva som ellers er med, står i oversikten over hva livsoppholdet skal dekke.

Hvem regnes som samboer?

Forskriften definerer ikke «samboende». Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk sier at samboer er en del av husstanden etter dekningsloven § 2-7, og viser til Høyesteretts kjæremålsutvalg i Rt. 1993 s. 1316. Retningslinjen sier at det kan legges vekt på hvor stabilt og langvarig forholdet er. En rettesnor er om dere har bodd sammen i over to år og/eller har felles barn, og hvordan dere i praksis har ordnet økonomien. Toårsgrensen og felles barn er de samme kriteriene som tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13 bruker for utlegg i felles bolig.

Bor du sammen med en venn eller i et kollektiv, er du ikke samboer i denne sammenhengen. Da gjelder satsen for enslige – se livsoppholdssats for enslige.

Partnerens inntekt kan telle med

Dette er det mange ikke vet: Når namsfogden vurderer hva husstanden «med rimelighet» trenger, kan ektefellens inntekt få betydning. Skatteetatens retningslinje viser til langvarig rettspraksis, blant annet Rt. 1991 s. 1392 og Rt. 2003 s. 1056, om at det i utgangspunktet kan tas hensyn til ektefellens inntekt. Har ektefellen høyere inntekt enn deg, kan det i praksis bety at hun eller han indirekte bidrar til å betale din gjeld.

For samboere er rettspraksis ikke entydig. Retningslinjen nevner en avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett (LB-1999-3017) der samboerens inntekt ikke ble tatt med, og en fra Hålogaland lagmannsrett (LH-2008-152696) der den ble det. Skatteetaten mener selv at ektefeller og etablerte samboere i utgangspunktet skal likestilles.

Det finnes også en grense den andre veien. Retningslinjen viser til at domstolene har vært tilbakeholdne med å godta trekk i hele skyldnerens nettoinntekt, selv om partneren kunne dekke hele husstandens underhold (blant annet LB-2020-30999). Skatteetaten legger til grunn at det ikke skal trekkes i hele nettoytelsen. Partnerens egen gjeld skal normalt også tas med i vurderingen (HR-2020-393-U).

Hvordan boutgiftene deles

Ifølge Skatteetatens retningslinje er utgangspunktet at en skyldner som er gift eller har samboer, bærer halvparten av husstandens samlede utgifter. Det er dette utgangspunktet systemene bruker når trekket beregnes maskinelt. Ved en manuell vurdering er halvdelingen bare et formelt utgangspunkt: Forsørger du andre i husstanden, kan du få dekket en større del, og har partneren mye høyere inntekt, kan partneren måtte dekke mer.

Det betyr at det lønner seg å opplyse om den faktiske fordelingen i husstanden dersom den avviker fra halvparten, og å dokumentere det. Mer om hvilke boutgifter som regnes med, står på en egen side.

Regneeksempler

Eksemplene er tenkte og forenklet, og bygger på satsene fra 1. juli 2026 og halvdelingen av utgiftene som utgangspunkt. Namsfogden kan komme til et annet resultat etter en konkret vurdering.

Eksempel 1: Samboere uten barn, begge i arbeid

Skyldneren har 30 000 kroner i måneden etter skatt. Samboeren har egen inntekt. Husleien er 14 000 kroner, og skyldnerens halvpart er 7 000 kroner.

Eksempel 2: Skyldneren forsørger ektefellen

Skyldneren har 34 000 kroner etter skatt. Ektefellen har ingen inntekt og forsørges av skyldneren. Husleien er 12 000 kroner, og skyldneren dekker hele.

Eksempel 3: Par med to barn på 4 og 9 år

Begge foreldrene jobber. Skyldneren har 32 000 kroner etter skatt, og boliglånet koster 16 000 kroner i måneden, så skyldnerens halvpart er 8 000 kroner. Husstanden har fire personer. Da gjøres det 20 prosent fradrag i tillegget for det yngste barnet (forskriften § 4): 3 645 kroner blir 2 916 kroner. Barnetilleggene blir til sammen 2 916 + 4 835 = 7 751 kroner, og skyldnerens halvpart er 3 875 kroner (rundet ned).

Barnehage og SFO er ikke med i barnetillegget og kommer i tillegg når de er dokumentert. Barnetrygd kan ikke trekkes i, men teller med som inntekt ved beregningen etter Skatteetatens retningslinje. Satsene for barn og reglene om fradraget står i artikkelen om livsopphold for barn. Du kan prøve dine egne tall i livsoppholdskalkulatoren.

Når begge har gjeld

Har både du og partneren gjeld som kreditorene krever inn hos namsfogden, behandles hver av dere i sin egen sak. Etter ordlyden er satsen for «gift eller samboende skyldner» da utgangspunktet for hver av dere. Husstandens samlede økonomi har betydning for begge vurderingene, så det er lurt å gi namsfogden de samme opplysningene om felles utgifter i begge sakene. Utlegg i en felles bolig har egne regler: namsfogden kan ta utlegg i en ideell halvdel av en bolig ervervet under samlivet, selv om bare den ene står som eier (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13 i det nye regelverket, § 7-13 tredje ledd i det gamle). Se utlegg i ektefellens eller samboerens eiendeler.

Gjeldsordning for par

Den samme forskriften brukes når namsfogden setter opp en gjeldsordning. Forskriften § 1 viser til gjeldsordningsloven § 4-3 og nevner både personer skyldneren har lovbestemt forsørgelsesplikt for, og den skyldneren «lever i ekteskapsliknende forhold med». Om dere bør søke gjeldsordning sammen eller hver for dere, er et eget spørsmål – se gjeldsordning for par. Hva som skjer med partnerens egen gjeld og med en bolig dere eier sammen, går søsternettstedet vårt gjennom i artikkelen om samboer, ektefelle og gjeldsordning.

Er du usikker på hvordan reglene slår ut for dere, kan namsfogden veilede (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). Kommunens gratis gjeldsrådgivning kan hjelpe dere med et felles budsjett, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15).