Hva namsfogden tar først: forskriften om valg av utleggsgjenstand

Forskriften om valg av utleggsgjenstand bestemmer hva namsfogden tar utlegg i først – men bare i saker etter det nye regelverket. For vanlige krav er det bankinnskudd før lønnstrekk; for bidrag, bøter og skatt er det trekk først.

Når namsfogden skal sikre et krav, kan det skje på flere måter: ved trekk i lønnen, ved pant i bankkontoen, i bilen eller i boligen. I saker som behandles etter det nye utleggsregelverket, står rekkefølgen i forskrift om valg av utleggsgjenstand (FOR-2025-07-09-1508). Hovedreglene er enkle: For vanlige krav – forbrukslån, inkasso, husleie – skal namsfogden først ta utlegg i bankinnskudd og bare supplere med utleggstrekk. For krav med fortrinnsrett – barnebidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt – er det motsatt: trekk først, så bankinnskudd. Det tas ikke trekk under 100 kroner i måneden, og ingen gjenstand tas hvis den gir under 500 kroner til kravet etter kostnader.

Forskriften gjelder fra 1. januar 2026, men § 6 sier at bestemmelsene «gjelder bare i saker som blir behandlet etter nytt regelverk for utlegg». For de fleste skyldnere i landet bestemmer namsfogden fortsatt valget etter skjønn innenfor reglene i tvangsfullbyrdelsesloven og dekningsloven.

Hva skjedde egentlig 18. september 2026?

Mange har lest at «nye regler om valg av utleggsgjenstand» kom 18. september 2026. Det som skjedde, var dette:

• Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 sjette ledd lyder «Kongen kan i forskrift gi bestemmelser om valg av utleggsgjenstand». Den setningen gjaldt fra 1. januar 2026 bare i saker etter nytt regelverk. 18. september ble den satt i kraft for alle utleggssaker (FOR-2026-09-18-1813). Det er en hjemmel – den gir myndighetene adgang til å lage regler, men gir ingen regler selv.
• Samme dag fastsatte Justis- og beredskapsdepartementet en ny forskrift med denne hjemmelen (FOR-2026-09-18-1837). Den gjelder Svalbard: namsmyndigheten kan bare ta utlegg i forsyninger og driftsmidler som er nødvendige for lokalsamfunn på Svalbard med begrensede forsyningslinjer, dersom det er klart at skyldneren ikke har andre eiendeler i Norge som det kan tas utlegg i.
• Den generelle forskriften om valg av utleggsgjenstand (FOR-2025-07-09-1508) ble ikke endret, og den gjelder fortsatt bare saker etter nytt regelverk.

Om Svalbard-forskriften også gjelder i saker etter gammelt regelverk, sier den ikke uttrykkelig. Ingen frister, satser eller rettigheter for skyldnere på fastlandet endret seg den dagen.

Rekkefølgen for vanlige krav (forskriften § 3)

«Uprioriterte» krav er alle krav som ikke har særskilt fortrinnsrett etter dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav a–d – i praksis det meste av forbruksgjeld og inkassokrav. For dem gjelder denne rekkefølgen:

1. Bankinnskudd. Namsfogden skal beslutte utlegg i innskudd i bank med konsesjon i Norge. Når namsfogden vurderer hvor mye det gir, skal det trekkes fra heftelser som går foran, kostnadene ved tvangsdekning og renter for tre måneder fram i tid.
2. Utleggstrekk i tillegg. Dekker ikke bankinnskuddet kravet, skal namsfogden i tillegg beslutte trekk i lønn eller ytelser.
3. Konkret vurdering. Er kravet fortsatt ikke sikret, og namsfogden kjenner til andre formuesgoder enn inntekt – for eksempel en bil eller en bolig – tar namsfogden en konkret avgjørelse.

Pengene på kontoen er ikke alltid tilgjengelige. Dekningsloven § 2-5 skjermer penger og bankinnskudd som er «nødvendige til underhold» av deg og husstanden fram til neste lønn eller inntekt, likevel som hovedregel ikke for mer enn to måneder. Mer om hvordan utlegg i konto fungerer, står i utleggspant i bankinnskudd, aksjer og fond.

Rekkefølgen for krav med fortrinnsrett (forskriften § 2)

For barnebidrag og andre krav etter lovbestemt forsørgelsesplikt, erstatning og oppreisning for straffbare handlinger, bøter og skatt og offentlige avgifter er rekkefølgen snudd:

1. Trekk først, hvis det holder. Blir kravet betalt med utleggstrekk innen seks måneder, vurdert ut fra situasjonen da beslutningen tas, skal namsfogden regne det som tilstrekkelig sikkerhet og beslutte trekk. For bidrag som også omfatter framtidige terminer, skal det alltid besluttes trekk.
2. Bankinnskudd hvis trekket ikke holder. Kan kravet ikke sikres med trekk alene, skal namsfogden beslutte utleggspant i bankinnskudd.
3. Begge deler. Holder heller ikke det, skal namsfogden beslutte både trekk og pant i innskudd. Blir kravet dekket innen seks måneder med begge deler, regnes det som tilstrekkelig sikret.
4. Konkret vurdering. Er kravet fortsatt ikke sikret, og namsfogden kjenner til andre formuesgoder, tar namsfogden en konkret avgjørelse.

Gjelder saken både krav med fortrinnsrett og vanlige krav, følger namsfogden reglene for vanlige krav – altså bankinnskudd først (§ 4). Regelen om alltid trekk for løpende bidrag gjelder likevel også da. Om bidragssaker spesielt, se utleggstrekk for barnebidrag.

To tenkte eksempler

Tenk deg en skyldner som etter livsopphold og boutgifter har 4 000 kroner i måneden som kan trekkes, og som skylder 18 000 kroner i restskatt. Skatt har fortrinnsrett. Trekket dekker kravet på 4,5 måneder, altså innen seks måneder. Namsfogden skal da beslutte trekk og ikke røre kontoen.

Tenk deg så at den samme personen i stedet skylder 18 000 kroner på et forbrukslån som har gått til inkasso. Det er et vanlig krav. Namsfogden skal da først ta utlegg i bankinnskudd – den delen av innskuddet som ikke er beslagsfri – og legge ned trekk bare for det som ikke blir dekket der.

Grensene: 500 kroner og 100 kroner

Forskriften § 5 har to beløpsgrenser som sjelden omtales:

Grensene henger sammen med en annen regel: bankinnskudd og andre fordringer kan bare tas så langt de ikke trengs til underhold. Blir det bare noen få hundrelapper igjen etter beslagsfriheten, blir det ikke utlegg i kontoen.

Hva namsfogden undersøker

Forskriften § 5 første ledd lister opp sju typer formuesgoder. Er du etter søk i tilgjengelige kilder ikke funnet registrert med noen av dem, kan namsfogden legge til grunn at du ikke har noe det kan tas utlegg i:

• lønnskrav og lignende
• innestående på konto i norsk bank
• innestående på VPS-konto
• aksjer
• fast eiendom
• kjøretøy
• skip

Har namsfogden grunn til å tro at du har noe annet som ikke er avdekket, skal det gjøres en konkret vurdering. I saker etter nytt regelverk kan namsfogden dessuten hente opplysninger om kontoeierskap, kontotype, saldo og registrerte heftelser direkte fra bankene gjennom en automatisert oppslagstjeneste (forskrift FOR-2025-07-09-1510 § 3). Finner namsfogden ingenting, avsluttes saken med «intet til utlegg».

Reglene kan fravikes – derfor lønner det seg å uttale seg

Forskriften er ikke en automat. § 1 sier at når en part har kommet med synspunkter på valget av utleggsgjenstand, eller namsfogden har opplysninger om forhold som tilsier at reglene bør fravikes, skal namsfogden treffe beslutningen etter en konkret vurdering – og da kan reglene fravikes.

Begge parter har en åpning for å si noe:

• Kreditoren kan uttale seg om valg av gjenstand allerede i begjæringen (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-5 i nytt regelverk). Mer om dette i begjæring om utlegg.
• Du som skylder blir i foreleggelsen bedt om å uttale deg «om valg av gjenstand for utlegget» (§ 7-6). Fristen er minst tre uker i nytt regelverk.

Typiske grunner til å be om et annet valg kan være at pengene på kontoen er øremerket husleie som forfaller før neste lønn, at du heller vil ha trekk enn å miste en sparekonto, eller at bilen du har, trengs i jobben og er beslagsfri. Namsfogden kan ikke inngå en nedbetalingsavtale for deg, men skal ta imot betaling eller avdrag på kreditors vegne (§ 7-9 tredje ledd). Hva som aldri kan tas, står i beslagsfrie eiendeler.

Gammelt regelverk: hva gjelder der?

I saker etter gammelt regelverk finnes det ingen forskrift om rekkefølgen. Namsfogden velger, men innenfor noen faste rammer. Utleggsforretningen begynner med en oppfordring om å betale, og skyldneren skal gis anledning til å uttale seg om valget av utleggsgjenstand (gammel § 7-11). Det skal ikke tas utlegg i omtvistede eller usikre krav, i deler av formuesgoder eller i formuesgoder det vil være vanskelig å søke dekning i, når det finnes andre formuesgoder det kan tas tilfredsstillende utlegg i (gammel § 7-15). Og beslagsfriheten i dekningsloven kapittel 2 gjelder i begge regelsett. Paragrafnumrene i de to regelsettene er sammenstilt i nøkkelen mellom gamle og nye paragrafer.