Opplysningsplikt overfor namsfogden: hva du må svare på, og hva som skjer ved uriktige opplysninger

Namsfogden kan pålegge deg som part å gi opplysninger og legge fram bevis, og kan pålegge banker og andre tredjepersoner å opplyse om det de har av ditt (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7). Å skjule eiendeler under en tvangsfullbyrdelse kan straffes med bot eller fengsel inntil to år (straffeloven § 403).

Når du har en sak hos namsfogden, kan namsfogden pålegge deg å gi opplysninger eller legge fram bevis som kan ha betydning for saken. Det gjelder både deg som skylder og kreditoren. Namsfogden kan også pålegge tredjepersoner – banken din, en arbeidsgiver, en som oppbevarer ting for deg – å gi opplysninger, uten hinder av taushetsplikt. Svarer du ikke, går saken som regel videre på grunnlag av det namsfogden ellers vet. Og den som skjuler eller flytter verdier for å hindre at kreditorene får dekning, kan bli straffet.

Opplysningsplikten er likevel ikke en felle. Mye av det du eier, er beslagsfritt, og riktige opplysninger om boutgifter og husstand gir som regel et lavere trekk. Det er sjelden noe å vinne på å la være å svare.

«Namsfogden kan pålegge partene å gi opplysninger eller legge fram bevis som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen.» … «Namsfogden kan pålegge enhver tredjeperson å gi opplysninger som kan ha betydning for tvangsfullbyrdelsen.»

Din plikt som part

Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-7 første ledd kan namsfogden pålegge partene å gi opplysninger eller legge fram bevis. I praksis betyr det at du kan bli bedt om å opplyse om inntekt, konti, kjøretøy, eiendom, verdier, boutgifter og hvem du forsørger, og om å dokumentere det. Er det besluttet tvangssalg av noe du eier, har du også plikt til å gi opplysninger til medhjelperen, for eksempel eiendomsmegleren som skal selge boligen.

Plikten til å møte er avgrenset. Du har bare plikt til å være til stede ved en forretning eller et møte når namsfogden pålegger deg det (§ 5-8). Politiet skriver at de fleste utleggssaker behandles på namsfogdens kontor. Hva du blir spurt om når du møter, står i møte hos namsfogden.

I gjeldsordning er opplysningsplikten skrevet inn i selve søknaden. Du skal gi opplysninger om inntekter, formue, gjeld og leveomkostninger, også for ektefelle eller samboer, og samtykke til at namsfogden henter opplysninger uten hinder av taushetsplikt (gjeldsordningsloven § 2-1). Namsfogden kan kreve dokumentasjon (§ 2-3).

Tredjepersoners plikt – banken, arbeidsgiveren, venner

Namsfogden kan pålegge «enhver tredjeperson» å gi opplysninger. Hvor langt plikten går, avhenger av hvem det er:

Opplysningsplikten for privatpersoner gjelder uten hinder av taushetsplikt, og tvisteloven kapittel 22 om bevisforbud og bevisfritak gjelder tilsvarende. En tredjeperson som er uenig i et pålegg, kan klage til tingretten, og klagen har oppsettende virkning – pålegget må ikke følges før klagen er avgjort, med mindre namsfogden eller retten bestemmer noe annet fordi klagen er åpenbart grunnløs (§ 5-7). Namsfogden kan dele opplysninger og bevis med andre namsfogder når de har betydning for saken.

Denne generelle regelen kom 1. januar 2026. Før det sto det i § 5-7 at namsfogden ikke kunne pålegge andre enn partene å gi opplysninger «om ikke annet er bestemt». I utleggssaker sto og står det en egen regel om tredjepersoners opplysningsplikt i det gamle regelverkets § 7-12, der arbeidsgiveren uttrykkelig plikter å opplyse om lønn, ansettelse og pålagte trekk. Det gamle regelverket gjelder fortsatt for skyldnere utenfor Finnmark, Troms og Nordland, og for skyldnere der som ikke oppfyller vilkårene i utrullingsforskriften § 1. I det nye regelverket kan banker svare på forespørslene gjennom en automatisert oppslagstjeneste (forskrift 9. juli 2025 nr. 1510 § 3).

Bor du sammen med noen, kan namsfogden også stille spørsmål om hvem som eier hva. Se utlegg i ektefelles eller samboers eiendeler.

Hva skjer hvis du ikke svarer?

Vi har ikke funnet noen regel i tvangsfullbyrdelsesloven om mulkt eller avhenting av en skyldner som ikke svarer på et brev eller ikke møter. Uteblir en part som har møteplikt, avgjør namsfogden om forretningen skal holdes eller utsettes (§ 5-8). Konsekvensen av å tie er som regel en annen: namsfogden behandler saken med de opplysningene den har.

• Utleggstrekk. Namsfogden får inntekts- og skatteopplysninger fra Skatteetaten. Politiet skriver at hvis du ikke opplyser om boutgiftene dine, setter namsfogden av penger etter satser for området ditt. Er husleien din høyere, blir trekket høyere enn nødvendig. Se utleggstrekk og boutgifter.
• Utleggspant. Sier du ikke fra om at en ting er beslagsfri eller tilhører noen andre, kan det bli tatt utlegg i den. Du kan klage senere, men det er enklere å si fra før.
• Gjeldsordning. Medvirker du ikke etter evne til å opplyse saken, skal søknaden avslås (gjeldsordningsloven § 2-6 bokstav b).

Straff for uriktige opplysninger og for å skjule midler

Det er to forskjellige ting som kan straffes: å gi uriktige opplysninger, og å gjøre noe som hindrer at kreditorene får dekning.

Om et uriktig svar til namsfogden etter et pålegg etter § 5-7 alltid faller inn under straffeloven § 221, er ikke avklart i kildene vi har lest. Det riktige er derfor å si at det kan straffes. Overfor Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten er det derimot en uttrykkelig straffebestemmelse i innkrevingsloven § 39, som gjelder både skyldneren og opplysningspliktige tredjeparter. Se namsfogden og Innkrevingsmyndigheten.

I gjeldsordning: uriktige opplysninger kan felle hele ordningen

I gjeldsordning er konsekvensene først og fremst at du kan miste ordningen:

• Åpning av gjeldsforhandling skal nektes hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt feilaktige eller villedende opplysninger om forhold av vesentlig betydning (gjeldsordningsloven § 1-4 første ledd).
• Har du forsettlig eller grovt uaktsomt latt være å opplyse om et krav, faller ikke kravet bort selv om kreditoren ikke meldte det innen fristen (§ 3-2 tredje ledd).
• Under ordningen skal du innen rimelig tid si fra til kreditorene og namsfogden om forhold som kan gi kreditorene rett til å kreve ordningen endret, som arv, gevinst eller klart bedre økonomi (§ 6-4). Se arv og gevinst under gjeldsordning.
• Har du gjort deg skyldig i uredelighet eller grovt tilsidesatt pliktene dine, kan retten oppheve ordningen etter begjæring fra en kreditor (§ 6-2). Begjæringen kan settes fram inntil ett år etter at perioden er over (§ 6-5). Se brudd på gjeldsordning.

Hvordan du melder fra under ordningen, er grundig forklart på søsternettstedet vårt om gjeldsordning: opplysningsplikt under gjeldsordning.

Det du lovlig kan beholde

Du trenger ikke skjule noe for å beholde det du har krav på. Dekningsloven kapittel 2 gir deg rett til å beholde blant annet:

• klær og vanlig innbo som du trenger i hjemmet, så lenge verdien ikke er større enn det som er rimelig (§ 2-3 bokstav a)
• redskaper og transportmidler du eller husstanden trenger til jobb eller utdanning, opp til en samlet verdi av to tredeler av grunnbeløpet (§ 2-3 bokstav b) – med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er det om lag 91 000 kroner
• ting med særlig personlig verdi, når det ville være åpenbart urimelig å selge dem (§ 2-3 bokstav c)
• penger og bankinnskudd som trengs til underhold fram til neste lønn, men som hovedregel ikke for mer enn to måneder (§ 2-5)

Det er dette du skal si fra om – ikke skjule. Se hele oversikten i beslagsfrie eiendeler. Er du usikker på hva du skal oppgi, er kommunens gratis gjeldsrådgivning og Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15) gode steder å spørre.

Har du gitt feil opplysninger, er det beste du kan gjøre å rette dem så snart som mulig, skriftlig og med saksnummer. Hvem som får se opplysningene du gir, står i taushetsplikt og innsyn.