Betalingsavtale med inkassobyrå: avdragsgebyr, brudd og betalingsanmerkning

Et inkassobyrå kan avtale nedbetaling med deg, og avtalen binder kreditoren. Med mer enn fire avdrag kan det koste inntil 1 125 kroner ekstra i 2026. Bryter du avtalen, kan kravet brukes som betalingsanmerkning uten at saken har vært i retten.

Skylder du et beløp som er riktig, men som du ikke klarer å betale på én gang, er en betalingsavtale med inkassobyrået ofte det beste valget. Avtalen stopper saken på inkassostadiet, så den ikke går videre til forliksrådet eller namsfogden. Byrået kan inngå avtalen på kreditorens vegne, og kreditoren er bundet av den (inkassoloven § 13). Prisen er et avdragsgebyr på inntil 1 125 kroner i 2026 når avtalen har mer enn fire avdrag. Risikoen er at et brudd på avtalen kan registreres som betalingsanmerkning uten at kravet først er behandlet av retten.

Inkassoloven av 1988 gjelder fortsatt. En ny inkassolov er vedtatt (lov 22. mai 2026 nr. 19), men ikke satt i kraft per 16. oktober 2026.

Har du rett til en betalingsavtale?

Nei. Ingen lov gir deg rett til å betale i avdrag på et forfalt krav. Byrået og kreditoren kan si nei og heller gå videre med saken. I praksis er mange byråer likevel interessert i avtaler, fordi en avtale du klarer å holde, ofte gir kreditoren pengene raskere enn en sak hos namsfogden. Et utleggstrekk kan uansett ikke ta mer enn det du har til overs etter livsopphold og bolig, og det vet byråene.

Det gjør forslaget ditt sterkere hvis du kan vise at beløpet er realistisk. Bruk livsoppholdssatsene som namsfogden bruker – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026, pluss boutgiftene – og vis hva som er igjen. Har du flere kreditorer, må overskuddet deles på dem. Hvordan du setter opp tallene, står i budsjett når pengene ikke strekker til.

Hva avtalen koster

Inndrivingskostnadene har et samlet tak for hvert krav, og taket avhenger av kravets størrelse og hvor langt saken har kommet (inkassoforskriften §§ 2-2 og 2-3). Når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag, kan taket økes med 1,5 ganger inkassosatsen. Inkassosatsen er 750 kroner i 2026, så tillegget er inntil 1 125 kroner (§ 2-4).

Et tenkt eksempel: Du skylder 20 000 kroner på et kjøp, har latt fristen i betalingsoppfordringen gå, og foreslår ti månedlige avdrag på 2 000 kroner. I en enkel sak er taket for salær og gebyrer 1 200 kroner, og med avdragsavtale 2 325 kroner. Har fristen i betalingsoppfordringen vært oversittet med mer enn 28 dager, er saken «tyngre», og taket blir 2 400 kroner, eller 3 525 kroner med avtalen. I tillegg kommer forsinkelsesrente. Med 12,25 prosent i året, som er satsen fra 1. juli 2026, blir rentene i dette eksemplet rundt 1 100 kroner over de ti månedene. Gjelder kravet et lån med avtalt rente, kan långiveren kreve den renten i stedet.

Tre avdrag kan altså være billigere enn fem. Klarer du å betale i fire avdrag eller færre, kan avdragsgebyret ikke kreves.

Dette bør stå i avtalen

Få alltid avtalen skriftlig, og les den før du betaler første avdrag. Den bør vise:

• hvilket krav eller hvilke krav avtalen gjelder, med saksnummer
• det samlede beløpet, fordelt på hovedkrav, renter, salær, gebyrer og avdragsgebyr
• beløpet per avdrag, forfallsdatoene og antall avdrag
• om forsinkelsesrenten løper videre, og med hvilken sats
• hva som skjer hvis du betaler for sent eller ikke betaler et avdrag
• at saken ikke blir sendt videre til forliksrådet eller namsfogden så lenge avtalen følges

Et forslag kan se slik ut:

Saksnummer: [nummer]
Jeg erkjenner kravet og ønsker å betale det i avdrag. Ut fra inntekten min og de faste utgiftene klarer jeg [beløp] kroner i måneden, første gang [dato]. Vedlagt er et enkelt budsjett. Jeg ber om at saken ikke sendes videre så lenge avtalen følges, og om en skriftlig bekreftelse med samlet beløp, antall avdrag og forfallsdatoer.
Med vennlig hilsen [navn, telefon]

Legg merke til ordet «erkjenner». Er du uenig i kravet, skal du ikke bruke denne malen, men bestride kravet skriftlig. Se inkassokrav: betale, bestride eller forhandle.

Når du ikke klarer et avdrag

Den viktigste regelen om betalingsavtaler står i kredittopplysningsloven § 10. Vanligvis kan et inkassokrav mot en privatperson ikke brukes som betalingsanmerkning før en måned etter at inkassoforetaket har sendt saken til retten eller namsfogden. Den begrensningen gjelder ikke ved brudd på en nedbetalingsavtale med et inkassoforetak. Et brudd kan altså registreres uten at kravet har vært i forliksrådet. Samme paragraf har en viktig sikkerhetsventil:

«Dersom betalingsavtalen gjenopptas, skal bruddet ikke registreres som en betalingsanmerkning.»

Ser du at du ikke klarer neste avdrag, kontakter du byrået før forfallsdagen, forklarer hvorfor, og ber om å utsette avdraget eller sette det ned. Har du allerede brutt avtalen, ber du om å få gjenoppta den. Blir du registrert likevel, får du et forhåndsvarsel fra kredittopplysningsforetaket og har 14 dager til å be om retting hvis registreringen er feil (kredittopplysningsloven §§ 19 og 20). Mer om registrering og sletting står i betalingsanmerkning: når den kommer og hvordan den slettes.

Bryter du avtalen og den ikke blir gjenopptatt, kan byrået gå videre med saken – til forliksrådet, eller rett til namsfogden hvis kreditoren har et særlig tvangsgrunnlag som et gjeldsbrev. Da kan det ende med utleggstrekk i lønn, der namsfogden fastsetter beløpet ut fra hva du har til overs.

Når byrået sier nei – eller saken allerede er hos namsfogden

Avslår byrået forslaget ditt, kan du prøve et annet beløp, eller be om at beløpet vurderes på nytt etter en periode. Du kan også få hjelp fra Navs økonomi- og gjeldsrådgivning til å lage forslaget. Telefonen 55 55 33 39 er gratis og åpen hverdager kl. 9–15, se Navs telefon for gjeldsveiledning.

Er saken allerede sendt til namsfogden, gjelder andre regler. I det gamle regelverket, som gjelder for de fleste, skal namsfogden be deg uttale deg innen to uker. Bygger kreditoren begjæringen på en faktura (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f), kan du i den uttalelsen be namsfogden om å be kreditoren ta kontakt med deg for å finne en nedbetalingsordning (§§ 7-6 og 7-7 i det gamle regelverket). En avtale som inngås når saken er hos namsfogden, gir ikke grunnlag for avdragsgebyret i inkassoforskriften § 2-4.

Har du mange krav og ser at avtaler ikke vil holde over tid, kan gjeldsordning være et bedre spor. Ved gjeldsordning er det namsfogden som hjelper deg med å forhandle med alle kreditorene samtidig. Les mer om gjeldsordning.

Avtale med kreditoren eller med byrået?

Har kravet ikke gått til inkasso ennå, kan du avtale nedbetaling direkte med kreditoren. Da påløper det ikke inkassosalær, og det er ingen inkassoavtale som kan gi anmerkning ved brudd. Når kravet først er hos et inkassobyrå, er det byrået du forhandler med, og en avtale med kreditoren bak ryggen på byrået skaper lett uklarhet om hva som er betalt. Betaling til byrået regnes som betaling til kreditoren (inkassoloven § 13). For kreditorer som vurderer om byrå lønner seg, er forskjellene forklart i inkassobyrå eller gjør det selv.