Hva gjør en gjeldsrådgiver – og hva gjør hun ikke?

En gjeldsrådgiver i Nav eller kommunen hjelper deg å få oversikt over gjelden, lage et budsjett, snakke med kreditorene og vurdere gjeldsordning. Rådgiveren kan ikke slette gjeld, sette ned renter eller avgjøre saken din – det gjør kreditorene, namsfogden eller tingretten.

En gjeldsrådgiver – i Nav kalt økonomi- og gjeldsrådgiver – hjelper deg å finne ut hvor stor gjelden egentlig er, hva du har råd til å betale, og hvilken løsning som passer: en avtale med kreditorene, et lavere utleggstrekk, salg av noe du ikke trenger, eller en søknad om gjeldsordning hos namsfogden. Hjelpen er gratis. Det rådgiveren ikke kan, er å slette gjelden, sette ned renten eller bestemme noe på vegne av kreditorene. Rådgiveren er din hjelper, ikke en myndighet.

Under går vi gjennom hva rådgiveren faktisk gjør, et tenkt regnestykke, og en liste over vanlige forventninger som ikke stemmer.

Hjelp til selvhjelp – det er utgangspunktet

Gjeldsrådgivningen bygger på kommunens plikt til å gi «opplysning, råd og veiledning» etter sosialtjenesteloven § 17, og på gjeldsordningsloven § 1-5, som sier at kommunen «så langt det er mulig» skal bistå en skyldner som prøver å komme fram til en ordning med kreditorene. I Forbrukerrådets intervjuer med ti gjeldsrådgivere i Nav (november 2025) beskriver rådgiverne arbeidet som hjelp til selvhjelp: få oversikt, forvalte egen økonomi, forhandle med kreditorene og kartlegge om gjeldsordning er aktuelt.

Det betyr at du beholder styringen. Sosialtjenesteloven § 42 sier at tjenesten så langt som mulig skal utformes i samarbeid med deg, og at det skal legges stor vekt på hva du mener. Rådgiveren skal ikke ta over økonomien din – med mindre du selv ber om en ordning der noen hjelper deg å forvalte pengene.

Oppgavene, steg for steg

1. Kartlegge gjelden

Det første er nesten alltid en full oversikt: hvem du skylder, hvor mye, hvilke saker som har gått til inkasso eller namsfogden, og hva som er sikret med pant. Nav viser til Gjeldsregisteret, Norsk gjeldsinformasjon og Experian for forbruksgjeld, og til Inkassoregisteret for inkassosaker. Gjeldsregistrene viser bare kredittkort og forbrukslån – ikke skatt, husleie, studielån eller regninger som ennå ikke er sendt til inkasso. Rådgiveren hjelper deg å fylle hullene, og vet hvor de andre opplysningene finnes. Hvilke kilder du selv kan sjekke, står i få oversikt over gjelden.

2. Sette opp et realistisk budsjett

Deretter regner dere ut hva som faktisk er igjen hver måned når husleie, mat, strøm, transport og utgifter til barn er betalt. Nav nevner SIFOs referansebudsjett som hjelp til å anslå vanlige forbruksutgifter. Budsjettet er grunnlaget for alt som kommer etterpå: Et forslag til kreditorene som du ikke klarer å holde, gjør situasjonen verre. Mer om metoden står i budsjett når pengene ikke strekker til.

3. Prioritere regningene

Ikke all gjeld er like farlig. Husleie og boliglån holder deg i boligen, strøm og forsikring er nødvendig, og barnebidrag har særregler. Usikrede forbrukslån har mindre umiddelbare følger, selv om de vokser med renter og gebyrer. Rådgiveren hjelper deg å se hva som må betales først for at du skal beholde bolig og nødvendige tjenester – se også hvilke regninger som bør betales først.

4. Kontakte kreditorene

Nav skriver at rådgiveren blant annet kan hjelpe deg å «gjøre avtaler med dem du skylder penger til». Det kan være en nedbetalingsplan, betalingsutsettelse, avdragsfrihet på boliglånet en periode, eller et tilbud om engangsoppgjør (akkord) hvis du har noe å tilby. Rådgiveren kan skrive brevene sammen med deg eller, med din tillatelse, ta kontakten selv. Kreditorene har ingen plikt til å si ja – utenfor en gjeldsordning er alle slike avtaler frivillige.

5. Kontrollere utleggstrekket

Har du trekk i lønn eller trygd, kan rådgiveren se over beregningen. Gjeldsrådgiverne i Forbrukerrådets undersøkelse forteller at det ikke er uvanlig at trekket er for høyt, rett og slett fordi namsfogden har lagt for lave utgifter til grunn, for eksempel for lav husleie. Da kan du be om regulering. Fra 1. juli 2026 er livsoppholdssatsen for en enslig 11 388 kroner i måneden, og boutgiftene kommer i tillegg – men strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter. Framgangsmåten står i endre utleggstrekk, og satsene finner du under livsoppholdssatsene.

6. Vurdere og søke gjeldsordning

Er gjelden for stor til at du kan betale den innen rimelig tid, kan rådgiveren hjelpe deg å vurdere om du fyller vilkåret i gjeldsordningsloven § 1-3 – at du er «varig ute av stand» til å oppfylle forpliktelsene – og fylle ut søknaden til namsfogden. Søknaden er gratis og må sendes i posten eller leveres hos namsfogden; den kan ikke sendes digitalt. Siden 1. januar 2025 er det ikke lenger et krav at du først har prøvd å få til en avtale med kreditorene selv. Regjeringen skriver at Nav derfor ikke lenger er forpliktet til å lage en slik utenrettslig ordning først, men at plikten etter sosialtjenesteloven § 17 fortsatt gjelder.

7. Støtte underveis

En gjeldsordning varer normalt i fem år. Rådgiveren kan være en samtalepartner gjennom perioden, for eksempel når inntekten endrer seg, når du får skatt til gode, eller når du lurer på om du kan be om endring av ordningen. Rådgiveren kan også se om du har rett på andre ytelser, som bostøtte eller økonomisk sosialhjelp.

Et tenkt regnestykke

Tenk deg en enslig uten barn med 26 000 kroner i netto lønn i måneden og 10 500 kroner i husleie. Hun har tre forbrukslån og et kredittkort med samlede minstebetalinger på 6 800 kroner i måneden. Rådgiveren setter opp et enkelt budsjett, her med livsoppholdssatsen som målestokk for vanlige forbruksutgifter:

Regnestykket viser noe mange føler, men ikke har sett svart på hvitt: Det går ikke opp, og hver måned med minstebetalinger finansieres med ny kreditt eller ubetalte regninger. Med tallene på bordet kan rådgiveren hjelpe henne å velge vei – foreslå lavere avdrag til kreditorene, undersøke om noe kan selges, eller vurdere gjeldsordning hvis gjelden er så stor at den ikke kan betales innen rimelig tid. Eksemplet er forenklet; i virkeligheten kommer strøm, forsikring og andre faste utgifter inn, og SIFOs referansebudsjett kan gi andre tall enn livsoppholdssatsen.

Det gjeldsrådgiveren ikke gjør

Gjeldsrådgiverne i Forbrukerrådets undersøkelse forteller at forventningene til hva Nav kan tilby ofte er uklare og noen ganger urealistiske – for eksempel at Nav kan slette gjeld eller sette ned renten. Her er de vanligste misforståelsene:

Én grense er ekstra viktig: En seriøs rådgiver vil aldri hjelpe deg å skjule penger eller eiendeler for kreditorene eller namsfogden. Det kan være straffbart, og uriktige opplysninger kan føre til at gjeldsforhandling nektes eller at en gjeldsordning blir opphevet. Det rådgiveren kan gjøre, er å forklare hva som lovlig er skjermet – for eksempel vanlige klær og innbo etter dekningsloven § 2-3.

Hva du selv må bidra med

Rådgiveren kan bare gi gode råd ut fra riktige opplysninger. Det betyr at du må ta med brevene dine – også dem du ikke har åpnet – og fortelle om all gjeld, også den du skammer deg over, som spillegjeld eller lån fra familie. Nav ber deg ta med dokumentasjon på inntekter, utgifter og gjeld, men skriver også at det går fint om du ikke klarer å skaffe alt. Bruk sjekklisten før møtet for å samle det viktigste.

Du må også gjøre en del selv mellom møtene: ringe en kreditor, sende et brev, endre et abonnement. Rådgiverne i Forbrukerrådets undersøkelse forteller at forhandlinger med kreditorer skjer sjeldnere enn før fordi kravene går raskere til inkasso. Desto viktigere er det at du kommer tidlig, mens det fortsatt finnes valg.

Når du trenger mer enn rådgivning

Gjeldsrådgiveren kan ikke løse alt. Har du en tvist om et krav – for eksempel at du mener et lån aldri skulle vært gitt, eller at kravet er foreldet – kan det være behov for juridisk hjelp. Banker har siden 1. januar 2023 hatt plikt til å avslå lånesøknader når det framstår som usannsynlig at kunden klarer å betjene lånet, og Finanstilsynet skriver at du kan ha krav på lemping hvis banken har brutt denne plikten. Klagen går først til banken og deretter til Finansklagenemnda, som er gratis. Studentdrevne rettshjelptiltak som Jussbuss og Jusshjelpa har gjeldsrett som saksfelt.