Lag budsjett når pengene ikke strekker til – med livsoppholdssatsene som målestokk

Et budsjett for trange tider har tre linjer: netto inntekt, boutgifter og det du trenger å leve for. Livsoppholdssatsene namsfogden bruker – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026 – er en god målestokk for den siste linjen. Det som er igjen, er det du realistisk kan betale på gjeld.

Når pengene ikke strekker til, trenger du ikke et detaljert budsjett med femti poster. Du trenger svar på ett spørsmål: Hvor mye har du igjen hver måned når boligen er betalt og du har det du trenger å leve for? Regn ut netto inntekt, trekk fra boutgiftene, og sett av et beløp til livsopphold. Som målestokk for livsoppholdet kan du bruke de samme satsene som namsfogden bruker når den beregner utleggstrekk og budsjettet i en gjeldsordning: 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026. Det som er igjen, er det du realistisk kan bruke på gjeld. Er det ingenting igjen, vet du at problemet ikke løses med mer innsats, men med hjelp utenfra.

Fordelen med å bruke satsene er at de er de samme tallene kreditorene, namsfogden og gjeldsrådgiveren regner med. Et budsjett som bygger på dem, er lettere å få gjennomslag for.

Livsoppholdssatsene 2026 – målestokken

Satsene står i forskrift om livsoppholdssatser ved utleggstrekk og gjeldsordning. Satsene under gjelder fra 1. juli 2026. Departementet kan justere dem etter konsumprisindeksen med virkning fra 1. juli hvert år (§ 6).

Fra og med person nummer fire i husstanden gjøres et fradrag på 20 prosent i tillegget for de yngste barna. Har du samvær med barn som ikke bor hos deg, kommer et samværstillegg i tillegg. Alle satsene, også for samvær, finner du på siden om livsoppholdssatsene, og du kan regne på din egen husstand i livsoppholdskalkulatoren.

Hva satsen skal dekke – og hva som kommer i tillegg

Det viktigste å forstå er hvor grensen går mellom livsopphold og bolig. Forskriften § 3 sier at satsene dekker «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport», og at boligutgifter ikke er inkludert. Boligutgiftene kommer altså i tillegg. Til boligutgifter regnes husleie, betjening av gjeld knyttet til boligen (renter og avdrag på boliglånet), boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, nødvendig vedlikehold og felleskostnader.

Tre utgifter som mange tror er boutgifter, er det ikke. Forskriften sier: «Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter.» De skal dekkes av livsoppholdssatsen. Det samme gjelder mat, klær, hygieneartikler, telefon og internett, kollektivtransport og fritid. Barnepass – barnehage og SFO – og barnets andel av boutgiftene er ikke med i barnetillegget og kommer i tillegg (§ 4). Mer om grensene står i hva livsoppholdet skal dekke og hvorfor strøm ikke er en boutgift.

Et tenkt eksempel viser hvor raskt satsen brukes opp. En enslig betaler 1 200 kroner i strøm, 700 kroner for mobil og internett, 150 kroner for innboforsikring og 900 kroner for månedskort på bussen. Da er det 8 438 kroner igjen av satsen til mat, klær, hygiene, fritid og alt annet. Det er stramt, men det er nivået namsfogden regner som «rimelig» til underhold.

Steg for steg: budsjettet på én side

1. Netto inntekt. Skriv opp alt som faktisk kommer inn på konto i en vanlig måned: lønn etter skatt, ytelser fra Nav, barnetrygd, bostøtte, barnebidrag du mottar. Bruk lønnsslippene og kontoutskriftene for de siste tre månedene; det er også det Nav ber om når du skal møte en gjeldsrådgiver.
2. Boutgifter. Husleie eller renter og avdrag, felleskostnader, kommunale avgifter og boligforsikring. Ta med det som faktisk betales, og fordel årlige regninger på tolv.
3. Livsopphold. Sett inn satsen for husstanden din. Sammenlign med hva du faktisk har brukt de siste månedene. Bruker du mye mer, er det her du må kutte. Bruker du mindre, er det fint – men legg ikke inn et lavere tall enn du kan leve med over tid.
4. Særlige utgifter. Barnehage og SFO, medisiner, tannlege, bil du må ha på grunn av sykdom eller arbeid. Skriv dem på en egen linje, med dokumentasjon. Namsfogden kan fravike satsene opp eller ned etter en konkret vurdering (forskriften § 2), men da må behovet kunne vises.
5. Resten. Netto inntekt minus boutgifter, livsopphold og særlige utgifter. Dette er betalingsevnen din – det du kan tilby kreditorene.

Vil du ha et mer detaljert bilde av hva ulike husholdninger bruker, viser Nav til SIFOs referansebudsjett fra OsloMet, og til et enkelt budsjettskjema i Excel som du kan laste ned fra nav.no.

To tenkte eksempler

Enslig i leilighet. Netto inntekt er 26 000 kroner, husleien 10 500 kroner.

Har denne personen forbrukslån og kredittkort med samlede minstebetalinger på 7 000 kroner i måneden, mangler det nesten 2 900 kroner hver måned. Det løses ikke ved å stramme inn på mat. Løsningen må være lavere avdrag, en avtale med kreditorene – eller gjeldsordning.

Par med ett barn på 7 år. Samlet netto inntekt er 48 000 kroner. Renter og avdrag på boliglånet er 14 500 kroner, felleskostnadene 3 200 kroner og SFO 2 600 kroner.

Her er boliglånet allerede med som boutgift. De 3 577 kronene er det paret har til forbrukslån, inkasso og uforutsette utgifter. Begge eksemplene er forenklet; en gjeldsrådgiver eller namsfogden vil gjøre en konkret vurdering.

Når det ikke går opp

Viser budsjettet at du ikke har noe igjen – eller at det mangler penger før gjelden er betalt – er det en viktig opplysning, ikke et nederlag. Da har du flere muligheter:

• Øk inntekten eller få det du har krav på. Nav anbefaler blant annet å sjekke om skattetrekket er satt for høyt, og om du har rett på bostøtte fra Husbanken hvis du har lav inntekt og høye boutgifter. Samtidig kan du gå gjennom strøm, forsikring, mobil og abonnementer – søsternettstedet vårt om gjeldsordning viser hvordan du kutter de faste utgiftene post for post.
• Prioriter riktig. Bolig, strøm og mat kommer før forbrukslån. Begrunnelsen står i hvilke regninger som skal betales først.
• Snakk med kreditorene. Budsjettet er det beste argumentet du har for en betalingsplan eller en lavere sum. Nav skriver at kreditorer i noen tilfeller kan redusere renter eller hovedkrav.
• Få hjelp. Økonomi- og gjeldsrådgiveren på Nav-kontoret er gratis, telefon 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15).
• Vurder gjeldsordning. Er du varig ute av stand til å betale, kan gjeldsordning være løsningen. Der lager namsfogden et budsjett for deg med de samme satsene, og overskuddet går til kreditorene. Se livsopphold under gjeldsordning.

Mangler du penger til helt nødvendige ting som mat og husleie akkurat nå, kan du søke Nav om økonomisk sosialhjelp. Sosialtjenesteloven § 18 gir rett til økonomisk stønad for den som ikke kan sørge for livsoppholdet sitt selv. Merk at sosialhjelpens veiledende satser er lavere (8 300 kroner for en enslig i 2026), fordi blant annet strøm, forsikring og transport vurderes særskilt. Tallene kan ikke sammenlignes direkte – se livsopphold og sosialhjelp.

Vanlige feil i stramme budsjetter

Den vanligste feilen er å glemme det som ikke kommer hver måned: årsavgift på bilforsikring, tannlege, klær til barna, julegaver, eiendomsskatt. Del slike utgifter på tolv og sett dem av. Den nest vanligste er å budsjettere med et livsopphold ingen kan leve med i et halvt år. Et budsjett som sprekker i februar, gir bare nye purringer. Bruk heller satsen og vær ærlig om resten.

Den tredje feilen er å legge inn minstebeløpet på hvert kredittkort som en fast utgift og tro at regnestykket da er løst. Minstebeløpet holder kreditoren rolig, men gjelden går sjelden ned. Har du ikke fått oversikt over alt du skylder, begynn med oversikten over gjelden før du setter opp budsjettet.

Har du allerede utleggstrekk, er det namsfogdens beregning som avgjør hvor mye som trekkes, og den bygger på de samme satsene og boutgiftene. Er trekket for høyt i forhold til budsjettet ditt, kan du be om at det endres. Prøv tallene dine i utleggstrekk-kalkulatoren.