Gjeld etter dødsfall: arver du gjelden etter foreldre, ektefelle eller samboer?

Nei, gjeld går ikke automatisk i arv. Gjelden skal dekkes av det avdøde etterlot seg. Du blir personlig ansvarlig bare hvis du påtar deg ansvaret for at boet skal skiftes privat, eller hvis du som ektefelle eller samboer overtar boet i uskifte.

Når noen dør, blir det de eide og det de skyldte, til et dødsbo. Kreditorene skal få dekning av boet før arvingene får noe. Er det mer gjeld enn verdier, får arvingene ingenting – men de må heller ikke betale av egen lomme. Det er hovedregelen, og den gjelder så lenge du ikke selv velger å ta på deg ansvaret.

Det er her mange tråkker feil. For å få skifte boet privat, må minst én arving skrive under på at han eller hun tar ansvaret for den avdødes gjeld. Den som skriver under, blir personlig ansvarlig – også for gjeld man ikke visste om. Sitter en ektefelle eller samboer i uskifte, overtar han eller hun på samme måte gjeldsansvaret. Derfor er det lurt å vite hvor mye gjeld som finnes før du velger.

Tre måter et dødsbo kan behandles på

Det finnes også en forenklet ordning for små boer. Er eiendelene etter at begravelsen er betalt av liten verdi, kan tingretten gi den som har ordnet med begravelsen, eller en annen som sto avdøde nær, fullmakt til å disponere over eiendelene. Den personen er da ansvarlig for gjelden bare innenfor rammen av det som er overlatt (§ 95).

Privat skifte: les det du skriver under på

Arveloven § 116 første ledd sier at minst én av de myndige arvingene «overfor retten [må] påta seg ansvaret for arvelaterens forpliktelser» for at boet skal kunne skiftes privat. Påtar flere seg ansvaret, er de «fullt og solidarisk ansvarlige overfor kreditorene». Det betyr at en kreditor kan kreve hele beløpet fra hvem som helst av dem – ikke en forholdsmessig del fra hver.

Ansvaret er personlig. Har du påtatt deg det og boet ikke strekker til, kan kreditoren kreve deg for resten, og et tvangsgrunnlag mot den avdøde kan brukes mot deg hos namsfogden (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-8). Hvordan det fungerer fra kreditorens side, står under tvangsfullbyrdelse mot dødsbo.

Tingretten utsteder deretter en skifteattest. Den viser hvem som er arvinger, og hvem som har påtatt seg ansvaret for gjelden, og den gir rett til innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold (§ 118).

Finn ut hvor mye gjeld som finnes – før du velger

Du har 60 dager. Bruk dem. To verktøy i arveloven hjelper deg:

Innsyn. Tingretten kan gi arvingene fullmakt til innsyn i avdødes formues- og gjeldsforhold, også skattefastsettingen (§ 92). Fullmakten gir innsyn i saldoen på bankkontoene på dødsdagen og transaksjonene de tre siste månedene. I de første 60 dagene kan en ektefelle, eller en samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, kreve slikt innsyn uten fullmakt.

Proklama. Et proklama er en offentlig oppfordring til kreditorene om å melde kravene sine. Før skifteformen er valgt, skal tingretten kunngjøre proklama hvis en arving krever det (§ 93). Proklamaet kunngjøres i Norsk lysingsblad og med to innrykk i en avis som er alminnelig lest der avdøde bodde (§ 101). Fristen for å melde krav er seks uker fra siste kunngjøring. Krav som ikke meldes innen fristen, faller bort hvis ikke noe annet følger av lov (§ 102). Panterett og tilbakeholdsrett blir ikke berørt, og heller ikke krav som bygger på eiendomsrett.

Arvingene kan også kreve proklama etter at de har overtatt boet til privat skifte, og til og med etter at skiftet er avsluttet (§ 121).

Offentlig skifte når det er usikkert

Ser det ut til at gjelden er større enn verdiene, eller vet dere ikke, er offentlig skifte det trygge valget. Da er det tingretten eller en bostyrer som tar seg av boet. Boets eiendeler gjøres om i penger så langt det trengs for å dekke gjelden, og er boet insolvent, fordeles pengene etter et booppgjør (§ 143). Ingen av arvingene blir personlig ansvarlige for det som ikke blir dekket.

Gjelden dekkes i en fast rekkefølge: først rimelige begravelseskostnader, så skifteomkostningene, så fortrinnsberettigede krav og til slutt andre krav (§§ 122 og 143). Begravelsen er altså sikret først.

Uskifte: gjenlevende overtar gjelden

En gjenlevende ektefelle har som hovedregel rett til å overta felleseiet uskiftet, En samboer som har, har hatt eller venter barn med avdøde, har rett til å overta blant annet felles bolig, innbo og bil uskiftet (§ 32). Ved å overta boet uskiftet blir den gjenlevende ansvarlig for avdødes forpliktelser (§§ 20 og 35). Han eller hun kan selv utstede proklama.

Uskifte er ikke alltid mulig. En ektefelle har ikke rett til uskifte hvis det sannsynliggjøres at hans eller hennes egen gjeld vil gjøre det vanskeligere å få dekket kravene mot avdøde, eller vil redusere arven til de andre arvingene vesentlig (§ 18).

For barna betyr uskifte at arven etter den første av foreldrene ikke faller før uskifteboet skiftes, normalt når den gjenlevende dør. Mens uskiftet varer, regnes arven som fremtidig arv. Har du selv gjeld, kan kreditorene dine ikke ta utlegg i den. Arveloven § 73 fjerde ledd sier: «Arvingens kreditorer kan ta utleggspant i falt arv, men ikke i fremtidig arv.» Les mer under utlegg og arv.

Gjeld du hadde sammen med den som døde

Har du og avdøde tatt opp et lån sammen, er du fortsatt ansvarlig for din del etter kredittavtalen – ofte hele lånet. Dødsfallet fjerner ikke ditt eget ansvar. Har du kausjonert for avdødes lån, kan kausjonen også bli gjort gjeldende.

Finansavtaleloven § 3-51 første ledd bokstav c gir banken rett til å heve avtalen når kunden dør, uten at det innen rimelig frist eller etter varsel blir stilt betryggende sikkerhet fra en samskyldner eller kausjonist. Ta derfor kontakt med banken tidlig hvis du vil beholde for eksempel en felles bolig.

Kan ansvaret lempes?

Har du påtatt deg gjeldsansvaret, og det dukker opp et krav du ikke visste om, gir arveloven § 116 femte ledd en sikkerhetsventil. I ekstraordinære tilfeller kan retten lempe ansvaret overfor en enkelt kreditor når ansvaret virker urimelig tyngende, ut fra kravets størrelse, din økonomiske bæreevne og forholdene ellers. Lemping gjelder ikke for krav du kjente til eller måtte ha kjent til, og kravet kan ikke settes lavere enn det kreditoren ville fått ved offentlig skifte. Saken må reises innen ett år etter at du fikk vite om kravet. Dette er en snever unntaksregel, ikke en plan B.

Avkall på arv

Du kan gi helt eller delvis avkall på arv (arveloven § 74). Arven fordeles da som om du var død før arvelateren, og går normalt videre til dine barn. Avkall er noe annet enn å slippe gjelden: du blir uansett ikke ansvarlig for avdødes gjeld så lenge du ikke påtar deg den. Avkall kan være aktuelt av andre grunner, men har du selv gjeld, bør du snakke med en rådgiver først – en avtale om at arven likevel skal komme deg til gode, kan være ulovlig overfor kreditorene dine.

Slik går du fram

1. Ikke betal av avdødes regninger med egne penger før du vet om boet er solvent.
2. Kontakt tingretten der avdøde bodde. Be om innsyn eller formuesfullmakt, og vurder å kreve proklama.
3. Skaff oversikt over lån, kredittkort, skatt og faste avtaler. Banken og Skatteetaten gir opplysninger når du har fullmakt eller skifteattest. Hvor du kan lete, står under få oversikt over gjelden.
4. Velg skifteform innen 60 dager. Er du i tvil, er offentlig skifte tryggest for deg som arving.
5. Har du allerede gjeld selv og står til å arve, les om hva kreditorene dine kan gjøre med arven under utlegg og arv.

Kommunens gratis økonomi- og gjeldsrådgivning via Nav på 55 55 33 39 kan hjelpe deg å få oversikt over din egen økonomi etter dødsfallet. Se gratis gjeldsrådgivning. Spørsmål om selve skiftet stiller du til tingretten. Var avdøde under gjeldsordning, eller hadde saker hos namsfogden – tidligere kalt namsmannen – er det kreditorene som må melde kravene sine i boet. Hva som skjer med en gjeldsordning når skyldneren dør, er forklart på søsternettstedet vårt om gjeldsordning: dødsfall under gjeldsordning. Et sorgarbeid kan også være tungt; Kirkens SOS på 22 40 00 40 tar imot samtaler, og mer om støtte står under gjeld og psykisk helse.