Få oversikt over gjelden: sjekklisten over alle stedene gjelden kan stå

Det finnes ingen tjeneste som viser all gjelden din. Gjeldsregistrene viser bare forbrukslån og kredittkort, så du må i tillegg sjekke brevene, inkassoforetakene, Skatteetaten, banken, Lånekassen, namsfogden og Løsøreregisteret.

Vil du vite hvor mye du skylder, må du lete flere steder. Det finnes ingen offentlig eller privat tjeneste som viser all gjeld på ett sted. Gjeldsregistrene viser bare usikret gjeld som forbrukslån og kredittkort. Inkassokrav, restskatt, studielån, husleie, lån med pant og penger du skylder familie, må du finne andre steder. Det tar som regel en kveld eller to, og det er det viktigste enkelttiltaket du kan gjøre: Uten en fullstendig liste kan verken du, en gjeldsrådgiver eller namsfogden finne en løsning som holder.

Nedenfor er sjekklisten, i den rekkefølgen som gir minst dobbeltarbeid, og et oppsett for selve lista. Hvordan du finner saker som allerede er hos namsfogden og Innkrevingsmyndigheten, er forklart i detalj i oversikt over gjelden hos namsfogden. Her ser vi på hele bildet.

Steg 1: Åpne alle brevene – også de du har gjemt

Nav gir det samme rådet som alle gjeldsrådgivere: start med å åpne brev og regninger du har fått i posten, på e-post og i nettbanken. Sorter så regningene, purringene og inkassokravene som hører sammen, slik at du finner det nyeste brevet for hvert krav. Det nyeste viser hvor stort kravet har blitt med renter og gebyrer. Sjekk til slutt om noe allerede er betalt.

Husk alle innboksene: papirpost, Digipost eller e-Boks, e-post (søk på «inkasso», «purring», «betalingsoppfordring» og «namsfogd»), meldinger i nettbanken og SMS. Mange krav fra nettbutikker og abonnementer kommer bare digitalt. Et godt triks er å legge én konvolutt eller mappe per kreditor. Da ser du raskt om fem brev egentlig gjelder samme krav.

Steg 2: Gjeldsregistrene – forbrukslån og kredittkort

Gjeldsregistrene får opplysningene direkte fra bankene og finansforetakene. De viser lån og ubenyttede kredittrammer som ikke er sikret med pant. Nav viser til tre steder du kan sjekke: Gjeldsregisteret, Norsk Gjeldsinformasjon og Experian, og skriver at det bare er kredittkort- og forbrukslån som vises i disse registrene. Innsyn i egne opplysninger er gratis (gjeldsinformasjonsloven § 14).

Ta en utskrift, for den skal du bruke. Nav ber deg ta med «utskrift fra gjeldsregisteret» til møtet med gjeldsrådgiveren. Merk at et kredittkort du ikke bruker, står med hele rammen til kortet er sagt opp. Hva registrene viser og ikke viser, står i Gjeldsregisteret – hva det viser og ikke viser.

Steg 3: Inkassokravene

Det finnes ikke noe offentlig register over inkassokrav. Kravene står i brevene, og hos inkassoforetaket som har kravet. Nav skriver at du kan logge inn hos inkassoselskapet du skylder penger til for å få oversikt, og viser også til Inkassoregisteret, en privat tjeneste som samler inkassosakene dine. Grunnversjonen er gratis for privatpersoner; tjenesten tilbyr også betalte abonnementer, som du ikke trenger for å få oversikten.

For hvert inkassokrav bør du notere hovedkravet (det opprinnelige beløpet), hva som er lagt til, og hvor langt saken har kommet. Et krav som bare har fått inkassovarsel, er noe annet enn et krav der inkassoforetaket har varslet at det vil gå til namsfogden. Hva du kan gjøre med hvert krav, står i inkassokrav: betale, bestride eller forhandle.

Steg 4: Offentlige krav – Skatteetaten, Nav og kommunen

Offentlige krav står sjelden i gjeldsregistrene, men har ofte kraftigere innkrevingsmidler. Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten krever inn restskatt og en rekke andre statlige krav, og kan selv beslutte utlegg som særnamsfogd. På skatteetaten.no kan du logge inn og se skattekrav og krav Skatteetaten driver inn for andre offentlige instanser. Bidragskrav og enkelte krav fra Nav går fram av egne brev, og ifølge Skatteetaten må du kontakte dem for å få oversikt over slike krav.

Glem heller ikke krav fra kommunen: kommunale avgifter, barnehage og SFO, sosiallån og eventuelle startlån. De står i brev og fakturaer fra kommunen. Nav skriver at et sosiallån kan søkes omgjort til bidrag, helt eller delvis, hvis økonomien har endret seg – det er nyttig å vite når du setter opp lista.

Steg 5: Banken, Lånekassen og lån med pant

Boliglån, billån med pant og andre lån med sikkerhet står ikke i gjeldsregistrene. Logg inn i nettbanken og noter restgjeld, rente og månedlig beløp for hvert lån. Studielånet ser du hos Lånekassen. Har du et studielån som er misligholdt og sendt til innkreving, kan det i stedet dukke opp hos Skatteetaten.

Ta også med det som er lett å glemme: delbetaling og «kjøp nå, betal senere» i nettbutikker, avbetaling på mobiltelefon, kontokreditt knyttet til lønnskontoen, husleierestanse, ubetalt strøm og lån fra familie eller venner. Gjeld til privatpersoner står ingen steder unntatt i avtalen dere har – eller i hukommelsen. Ta den med likevel; en gjeldsrådgiver må vite om den.

Steg 6: Namsfogden og Løsøreregisteret

Har et krav gått til namsfogden, kan du logge inn som motpart og se utleggssakene mot deg (for saker sendt inn etter 1. november 2020). Innloggingen ligger hos Skatteetaten og er forklart i «Mine saker» hos namsfogden. Lønnsslippen og utbetalingsmeldingen fra Nav viser om du har utleggstrekk.

Løsøreregisteret hos Brønnøysundregistrene viser registreringer om deg, som utleggspant, utleggstrekk, «intet til utlegg» og gjeldsordning. Du ser dem selv ved å logge inn. Registeret viser at noe er registrert, ikke hvor mye som gjenstår. En gammel registrering om «intet til utlegg» kan fortelle deg om et krav du har glemt – se «intet til utlegg».

Steg 7: Sett opp lista – ett krav per linje

Når du har samlet alt, skriver du én linje per krav. Disse kolonnene dekker det gjeldsrådgiveren og namsfogden vil spørre om:

1. Kreditor (og eventuelt inkassoforetak eller advokat som driver kravet inn)
2. Hva gjelder kravet, og når forfalt det første gang?
3. Saldo i dag, med dato
4. Rente og månedlig beløp, hvis du betaler noe
5. Status: faktura, purring, inkasso, forliksråd, hos namsfogden, utleggstrekk
6. Sikkerhet: pant i bolig eller bil, eller usikret
7. Er du enig i kravet?

Et tenkt eksempel viser hvorfor gjeldsregisteret aldri er nok. Tenk deg en person med disse kravene:

Gjeldsregistrene viser her 108 400 kroner, rundt en fjerdedel av gjelden. Kravene som ofte haster mest – husleien og restskatten – står ikke der i det hele tatt. Hvilke krav du bør ta først, står i hvilke regninger som skal betales først.

Sjekk om kravene er riktige

Lista er også anledningen til å se etter feil. Er du uenig i et krav, skal du si fra skriftlig til den som har sendt det, så tidlig som mulig. Søsternettstedet vårt om gjeldsordning har en gjennomgang i ti punkter av hvordan du sjekker om inkassokravet er riktig. Noen krav kan være foreldet: Den alminnelige foreldelsesfristen er tre år (foreldelsesloven § 2), men fristen kan ha blitt avbrutt, for eksempel ved dom eller utlegg. Foreldelseskalkulatoren gir deg en første pekepinn. Står det et lån i gjeldsregisteret som du ikke kjenner igjen, må du kontakte banken som har registrert det – registrene kan ikke endre opplysningene selv.

Finner du gjeld du ikke visste om i en felles husholdning, er det en egen situasjon; se når partneren skjuler gjeld.

Når lista er ferdig

Med lista i hånden kan du gjøre tre ting. Du kan sette opp et budsjett og se hvor mye du faktisk kan betale hver måned – se budsjett når pengene ikke strekker til. Du kan kontakte kreditorene og be om en betalingsavtale før kravene går videre. Og du kan bestille time hos økonomi- og gjeldsrådgiveren på Nav-kontoret, på telefon 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15). Nav ber deg ta med dokumentasjon på inntekter, utgifter og gjeld, men skriver også at det går fint om du ikke klarer å skaffe alt. Hva du bør ha med, står i forbered møtet med gjeldsrådgiveren.