Unge og gjeld: forbrukslån, kredittkort og delbetaling – reglene og fellene

Fra du fyller 18 år kan du ta opp forbrukslån, få kredittkort og handle på delbetaling. Banken må kredittvurdere deg og si nei hvis du ikke har råd, men mange små kreditter kan likevel vokse seg store. Ubetalte regninger går til inkasso og kan ende hos namsfogden.

Før du fyller 18 år, kan du ikke ta opp gjeld. Vergemålsloven § 9 sier at en mindreårig ikke selv kan foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt. Dagen du blir myndig, endrer det seg. Da kan du søke forbrukslån, få kredittkort og trykke på «betal senere» i nettbutikker – i ditt eget navn og på ditt eget ansvar.

Loven har flere sperrer som skal hindre at du får mer kreditt enn du kan betale. Men sperrene virker ulikt for ulike typer kreditt, og noen av dem gjelder ikke for de minste beløpene. Her er hva som gjelder, hva det koster, og hva som skjer hvis du ikke klarer å betale.

Banken må kredittvurdere deg – og si nei hvis du ikke har råd

Finansavtaleloven krever at banken foretar «en grundig vurdering» av kredittevnen din før den gir deg lån eller kreditt, ut fra inntekt, eiendeler, utgifter og annen gjeld (§ 5-2). Banken skal om nødvendig hente opplysninger fra gjeldsinformasjonsforetakene, altså gjeldsregistrene.

Viser vurderingen at du ikke har råd, har banken avslagsplikt. Den kan bare inngå kredittavtalen hvis det er sannsynlig at du har tilstrekkelig kredittevne til å betale på de vilkårene som er tilbudt (§ 5-4). Har banken gitt kreditt i strid med dette, kan forpliktelsene dine lempes «så langt det er rimelig» (§ 5-5). Banken har ikke plikt til å begrunne et avslag nærmere enn loven krever (§ 5-3).

I tillegg gjelder utlånsforskriften for banker og finansforetak. For forbrukslån betyr den blant annet:

• Du må tåle høyere rente. Banken skal ikke gi lån hvis du ikke vil ha nok til normale utgifter til livsopphold ved en renteøkning på 3 prosentpoeng på all gjelden din, og den skal uansett regne med minst 7 prosent rente (§ 5).
• Gjelden kan ikke overstige fem ganger årsinntekten. Banken skal ikke gi lån hvis den samlede gjelden din overstiger fem ganger årsinntekten (§ 6). Tjener du 150 000 kroner i året ved siden av studiene, går grensen ved 750 000 kroner i samlet gjeld.
• Lånet skal betales ned på fem år. Forbrukslån skal ha månedlig nedbetaling som gjør at lånet er nedbetalt innen fem år. For kredittkort og andre rammekreditter skal minstebeløpet hver måned beregnes slik at det du har brukt, blir nedbetalt på fem år (§ 13).

Bankene kan likevel gi lån som ikke oppfyller ett eller flere av kravene, for inntil 5 prosent av verdien av forbrukslånene de innvilger hvert kvartal (§ 15). Kravene er altså ikke absolutte.

Delbetaling og «kjøp nå, betal senere»

Når du velger å betale om 14 dager, dele opp betalingen eller handle på konto i en nettbutikk, tar du opp kreditt. Hvordan den er regulert, avhenger av hvordan avtalen er bygd opp.

Finansavtaleloven kapittel 5 om kredittavtaler gjelder ikke når en selger gir betalingsutsettelse for en vare eller tjeneste uten kostnad, eller til en ubetydelig kostnad, og kreditten ikke er ment å vare mer enn 90 dager. Men unntaket faller bort hvis kravet overdras før det har forfalt til betaling (§ 5-22 første ledd bokstav e). Det er vanlig at nettbutikken selger kravet til et finansforetak med en gang, og da gjelder lovens regler om kreditt likevel.

Uansett hvilke regler som gjelder: en faktura som ikke blir betalt, får purregebyr og forsinkelsesrenter og går videre til inkasso. En delbetaling på 600 kroner kan på den måten bli langt dyrere enn varen var verdt. Les gjennom vilkårene før du velger delbetaling, og legg inn forfallsdatoene i kalenderen.

Hva gjelden faktisk koster – to tenkte eksempler

Rentene på usikret kreditt er høye fordi banken ikke har pant. Eksemplene under er tenkte og bruker en rente vi har valgt for å illustrere; din egen avtale viser din faktiske rente.

Gebyrer kommer i tillegg. Poenget er at et lån på 100 000 kroner i dette eksemplet koster rundt 142 700 kroner før det er betalt. Bruker du kortet igjen mens du betaler ned, starter regnestykket på nytt.

Når regningen ikke blir betalt: veien til namsfogden

Det skjer sjelden over natten. Typisk går det slik:

1. Purring og inkassovarsel. Du får påminnelser og et inkassovarsel med frist. Her er det fortsatt enklest å ordne opp – ta kontakt og be om betalingsplan.
2. Inkasso. Kravet sendes til et inkassoforetak, og kostnadene øker. Se inkassokrav: betale, bestride eller forhandle.
3. Varsel om tvangsfullbyrdelse. Kreditoren må varsle deg skriftlig med to ukers frist før saken kan sendes til namsfogden (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18).
4. Utlegg hos namsfogden. Namsfogden – tidligere kalt namsmannen – kan ta utleggstrekk i lønnen din eller utleggspant i eiendeler. Det koster et gebyr på 928 kroner i 2026, som legges på kravet. Se tidslinjen fra faktura til utlegg.

Utleggstrekk tas bare i den delen av inntekten som overstiger det du trenger til livsopphold og boutgifter. For en enslig er livsoppholdssatsen 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026. Har du en deltidsjobb og lav husleie, kan det likevel bli et trekk. Se hvordan utleggstrekket beregnes og livsoppholdssatsen for enslige.

Betalingsanmerkning – det som følger deg

En betalingsanmerkning er en registrering kredittopplysningsbyråene kan bruke når noen kredittsjekker deg. Et inkassokrav kan tidligst registreres én måned etter at inkassoforetaket har sendt stevning eller begjæring om rettslige skritt (kredittopplysningsloven § 10), og anmerkningen kan som hovedregel brukes i fire år (§ 21). Når kravet er betalt, skal den ikke lenger brukes (§ 24).

For en ung person kan en anmerkning gjøre det vanskelig å få leiekontrakt, mobilabonnement på avtale eller boliglån senere. Hvordan du likevel kan få leiekontrakt, og når utleieren har lov til å kredittsjekke deg, forklarer søsternettstedet vårt i leie bolig med betalingsanmerkning. Les mer under betalingsanmerkning: når den kommer og hvordan den slettes.

Slik holder du kontroll

• Sjekk gjeldsregistrene. Der ser du forbrukslån og kredittkort i ditt navn, også ubrukte rammer. Banken ser det samme. Se hva gjeldsregisteret viser.
• Si opp kreditt du ikke bruker. En ubrukt ramme regnes med når banken vurderer deg, fordi full utnyttelse av rammene skal legges til grunn (utlånsforskriften § 5).
• Vurder kredittsperre. Etter kredittopplysningsloven § 16 kan du sperre for utlevering av kredittopplysninger med elektronisk ID. Banker og finansforetak kan likevel få opplysninger til sine lovpålagte risikovurderinger, så sperren er ingen full stopp – men den hindrer andre i å kredittsjekke deg.
• Lag et enkelt budsjett. Hvor mye har du igjen når husleie, mat og transport er betalt? Se budsjett når pengene ikke strekker til.
• Vær skeptisk til refinansiering som løsning. Å samle smålån i ett lån kan gi lavere rente, men hjelper ikke hvis kortene brukes på nytt.

Har det allerede gått for langt?

Da er det to ting du bør vite. Det første er at gratis hjelp finnes. Navs økonomi- og gjeldsveiledning har telefon 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15, og kan sette deg i kontakt med en gjeldsrådgiver på Nav-kontoret. Det andre er at det ikke er for sent å forhandle. Mange kreditorer godtar en nedbetalingsplan, særlig før saken er sendt til namsfogden.

Lurer du på om et gammelt krav er foreldet, er den alminnelige foreldelsesfristen tre år (foreldelsesloven § 2), men fristen kan avbrytes og forlenges. Sjekk med foreldelseskalkulatoren. Er gjelden så stor at du ikke kan betale den innen rimelig tid, kan gjeldsordning være aktuelt – også for unge.

Gjeld kan være tungt å bære alene. Mental Helses hjelpetelefon 116 123 og Kirkens SOS 22 40 00 40 tar imot samtaler.