Forslaget til gjeldsordning: budsjett, livsopphold og dividende

Forslaget til gjeldsordning bygger på et budsjett. Fra inntekten trekkes livsoppholdssatsen, rimelige boutgifter og særlige utgifter. Det som er igjen, fordeles på kreditorene etter størrelsen på kravene i fem år – og resten av gjelden faller bort.

Forslaget til gjeldsordning er et regnestykke. Først finner man hva du har rett til å beholde: et beløp til livsopphold for deg og familien etter faste satser, pluss rimelige boutgifter og enkelte andre nødvendige utgifter. Det som er igjen av inntekten, er betalingsevnen din. Den fordeles på kreditorene i forhold til hvor store kravene er, normalt i fem år. Hvor stor andel av gjelden kreditorene til sammen får tilbake, kalles dividenden. Gjelden som ikke blir dekket, faller bort når du har gjennomført ordningen.

Mange kaller det «namsfogdens forslag», og i praksis er det ofte namsfogden som setter opp budsjettet. Formelt er det likevel ditt forslag. Gjeldsordningsloven § 4-1 sier at skyldneren, «eller den som bistår denne», skal lage forslaget snarest mulig etter at fristen for å melde krav er ute. Namsfogden skal påse at forslaget holder seg innenfor loven, og har plikt til å hjelpe deg med å utforme det (§ 2-2). Politiet skriver at namsfogden hjelper deg med å lage forslaget og lager budsjettet du skal følge.

Trinn 1: inntekten

Utgangspunktet er hva du faktisk har å rutte med hver måned etter skatt: lønn, trygd, pensjon og andre faste inntekter. Har du ektefelle eller samboer, må det også gis opplysninger om den andres inntekt (§ 2-1), fordi dere deler utgiftene. Forslaget skal bygge på «en virkelighetsnær vurdering» av betalingsevnen din (§ 4-2). Venter du en endring – for eksempel at du går av med pensjon om to år, eller at arbeidsavklaringspengene skal vurderes – bør det fram i budsjettet. Loven åpner for at terminbeløpet kan variere når betalingsevnen ventes å endre seg mer enn vanlig.

Trinn 2: livsoppholdet

Gjeldsordningsloven § 4-3 gir deg rett til å beholde det som «med rimelighet trengs til underhold» av deg selv, personer du har lovbestemt forsørgelsesplikt for, og en ektefelle eller samboer. Satsene står i forskrift om livsoppholdssatser – den samme forskriften som brukes ved utleggstrekk. Fra 1. juli 2026 er satsene per måned:

Satsene dekker vanlige forbruksutgifter: mat, klær, hygiene, telefon, fritid og kollektivtransport. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boligutgifter og må dekkes av satsen (forskriften § 3). Barnetillegget dekker ikke barnehage og SFO. Satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering, men det skal begrunnes (§ 2). Mer om hva som ligger i satsene, står i livsopphold under gjeldsordning og i oversikten over satsene for barn.

Trinn 3: boutgifter og særlige utgifter

Boutgiftene kommer i tillegg til livsoppholdet. Politiet skriver at du i budsjettet får satt av til «rimelige bokostnader». Livsoppholdsforskriften § 3 regner husleie, betjening av boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, felleskostnader og nødvendig vedlikehold som boligutgifter. Merk at det ikke betales avdrag på boliglån innenfor boligens verdi i en gjeldsordning, bare renter (se trinn 4). Hva som er rimelig, avhenger av hvor du bor og hvor mange dere er. Bor du dyrere enn familien trenger, kan du bli bedt om å flytte eller selge – se trinn 5.

Andre nødvendige utgifter som ikke dekkes av satsene, kan også tas med når de dokumenteres. Politiet nevner i søknadsveiledningen barnehage, SFO/AKS, barnebidrag og medisinske utgifter som ikke dekkes av frikortet. Rimelige utgifter til samvær med barn skal det tas hensyn til (§ 4-3). Hvordan boutgiftene vurderes, står i detalj i boutgifter ved utleggstrekk og gjeldsordning.

Trinn 4: fordelingen – hvem får hva

Overskuddet fordeles forholdsmessig etter gjeldens størrelse (§ 4-8). Har én kreditor 60 prosent av gjelden, får den 60 prosent av hver innbetaling. Hovedregelen har viktige unntak:

Krav som skal ha full dekning, går foran i budsjettet. Er betalingsevnen for liten til å dekke dem, og vil ikke kreditoren gå med på en nedsettelse, kan gjeldsordning som hovedregel ikke oppnås. Loven har likevel en sikkerhetsventil: er de udekkede kravene så små at du kan få kontroll over økonomien selv om de holdes utenfor, kan du få ordningen, og budsjettet må da ta hensyn til dem. Mer om dette i bidragsgjeld, bøter og erstatning i gjeldsordning.

Et tenkt regnestykke

Tenk deg en enslig forelder med ett barn på 7 år. Netto inntekt er 34 000 kroner i måneden, husleien 11 000 kroner og SFO 2 400 kroner. Gjelden er 500 000 kroner fordelt på tre kreditorer: et forbrukslån på 300 000, kredittkortgjeld på 150 000 og restskatt fra før åpningen på 50 000 kroner.

Over fem år med 60 terminer blir det 262 620 kroner. Det gir en dividende på om lag 52,5 prosent. Fordelt forholdsmessig får forbrukslånet 60 prosent (2 626 kroner i måneden), kredittkortet 30 prosent (1 313 kroner) og skatten 10 prosent (438 kroner). Når perioden er over og alt er betalt som avtalt, faller de resterende 237 380 kronene bort.

Eksemplet er forenklet. Gjeldsordningsperioden regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingen, så det namsfogden har satt av gjennom sikringstrekk i de første månedene, kommer inn i bildet. Renter løper til ordningen er på plass, og det kan komme krav du ikke visste om. Regn gjerne på din egen husstand i livsoppholdskalkulatoren.

Trinn 5: bolig, bil og andre eiendeler

Forslaget skal også si hva som skjer med det du eier. Du har plikt til å selge boligen hvis salg vil gi kreditorene best dekning og boligen er større eller dyrere enn det husstanden rimelig trenger (§ 4-4). Vurderingen bygger på boligens markedsverdi, som namsfogden fastsetter sammen med to sakkyndige rettsvitner (§ 4-7), og på hva en annen passende bolig ville koste. Du kan beholde klær, innbo og ting til personlig bruk, og redskaper og transportmidler du trenger til yrke, utdanning eller av velferdsgrunner opp til en samlet verdi på én G (§ 4-5). Grunnbeløpet er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Ved sykdom eller uførhet kan grensen fravikes i særlige tilfeller. Det du ikke har rett til å beholde, skal selges (§ 4-6). Se bolig og gjeldsordning og bil og gjeldsordning.

Har du kausjonert for noen, og kausjonen ennå ikke har forfalt, skal det settes av midler som om kravet var forfalt (§ 4-10). Er en fordring omstridt, settes det av penger til den. Tar ikke kreditoren rettslige skritt innen seks måneder fra vedtakelsen, fordeles beløpet på de andre (§ 4-9).

Hva forslaget må inneholde

§ 4-2 stiller noen formkrav som gjør ordningen enkel å følge med på:

• et fast beløp per betalingstermin gjennom hele perioden, med mindre betalingsevnen ventes å endre seg mer enn vanlig
• en utforming som gjør at kreditorene ved hver termin enkelt kan kontrollere at du følger ordningen
• en bestemmelse om stillingen til eventuelle kausjonister og medskyldnere
• lengden på perioden – normalt fem år, regnet fra åpningen

Politiet skriver at det er vanlig at du hvert år må sende kopi av skatteoppgjøret til kreditorene. Får du skatt til gode fordi forskuddet var for høyt, og har du derfor levd på mindre enn budsjettet forutsatte, beholder du tilgodebeløpet (§ 6-2). Har for høyt forskudd ført til for lav dividende, skal beløpet fordeles på kreditorene.

Kortere eller lengre enn fem år?

Fem år er utgangspunktet, men forslaget kan gå ut på en annen periode når det finnes tungtveiende grunner – kortere for eksempel ved alder, alvorlig sykdom eller når kausjonsansvar utgjør en stor del av gjelden, lengre for eksempel ved betydelig studiegjeld eller når du skal beholde en bolig med stor egenkapital (§ 5-2). Namsfogden kan ikke selv «innvilge» en kortere periode. I en frivillig ordning må kreditorene godta den, i en tvungen ordning må tingretten stadfeste den. Les mer om gjeldsordningsperioden.

Når forslaget er klart, sender namsfogden det til kreditorene. Hva som skjer videre, står i frivillig gjeldsordning.