Bidragsgjeld, bøter og erstatningskrav i gjeldsordning: kravene som skal ha full dekning

De fleste krav i en gjeldsordning får bare en andel. Bidragsgjeld til barn eller tidligere ektefelle, bøter fastsatt ved dom og erstatning for skade voldt ved en straffbar handling er unntak: de skal som hovedregel dekkes fullt ut, men loven åpner for nedsettelse i noen tilfeller.

I en gjeldsordning deles det du kan betale, forholdsmessig mellom kreditorene, og resten av gjelden faller bort når ordningen er gjennomført. Tre typer krav er behandlet strengere. Bidragsgjeld du skylder et barn eller en tidligere ektefelle, straffebøter fastsatt ved dom og erstatning for skade du har voldt ved en straffbar handling, skal etter gjeldsordningsloven § 4-8 som hovedregel få full dekning. Det betyr at de betales fullt ut før – eller i stedet for – at de vanlige kreditorene får sin andel.

Reglene har unntak, og de er bygd opp ulikt for hver kravtype. Nedenfor går vi gjennom dem en for en, og forklarer hva som skjer hvis du ikke har råd til å dekke slike krav fullt.

Hvorfor noen krav får forrang

Hovedregelen i § 4-8 er at pengene fordeles «forholdsmessig etter gjeldens størrelse». Loven lister så opp unntak. Noen gir dårligere dekning (renter og omkostninger, gjeld fra lån som åpenbart skulle vært avslått), andre gir bedre. De som berører flest, er bidrag til den du har forsørgelsesplikt for, straffebøter og krav fra den som er skadet av en straffbar handling. Reglene står i § 4-8 bokstav d (bidrag) og bokstav h (straffbare handlinger), og i § 4-12 om hvordan bøtekreditorer svarer på forslaget.

Bidragsgjeld til barn eller tidligere ektefelle

Bidrag du er pålagt etter barnelova eller ekteskapsloven, skal ha full dekning. Unntaket står i samme bokstav: «unntatt gjeld til det offentlige». Den delen av bidragsgjelden du skylder det offentlige, får altså ikke full dekning etter bokstav d. Er du usikker på hvem som eier bidragskravet ditt, spør Innkrevingsmyndigheten eller namsfogden.

Også privat bidragsgjeld kan likevel settes ned når den er gammel:

«Gjeld til bidragsberettigede som har oppstått mer enn fem år før søknaden om gjeldsordning fremmes, kan nedsettes dersom det ikke vil virke særlig urimelig overfor den bidragsberettigede.»

Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på utsiktene til at gjelden ellers blir nedbetalt, årsaken til at den oppsto, og bidragsmottakerens økonomi. Bidrag som er mer enn fem år gamle, kan altså reduseres, men det er et skjønn og ikke en rettighet.

Løpende bidrag må betales ved siden av

Betalingsutsettelsen som gjelder fra åpningen av gjeldsforhandling, omfatter ikke bidragsforpliktelser etter ekteskapsloven eller barnelova (§ 3-4). Bidrag som forfaller underveis, må du fortsette å betale. Er det løpende bidraget satt for høyt etter at inntekten din falt, forklarer søsternettstedet vårt om gjeldsforhandlinger hvordan du håndterer bidragsgjeld og får bidraget vurdert på nytt. Det samme gjelder trekket: Har du utleggstrekk for barnebidrag, går bidraget foran sikringen når utleggstrekket blir avløst av sikringstrekk (§ 3-4). Sørg for at bidraget står i budsjettet namsfogden setter opp for deg.

Bøter: dom eller forelegg, og hvor gamle de er

For bøter skiller loven mellom hvordan boten ble fastsatt, og når:

Kilden er § 4-8 første ledd bokstav h. Forskjellen mellom dom og forelegg er viktig. Et forelegg er en bot du har vedtatt uten at saken gikk til retten, for eksempel for en trafikkforseelse. Dommer gir ingen tidsgrense; de skal dekkes fullt uansett alder.

Bøtekreditoren står også i en særstilling når forslaget til frivillig ordning sendes ut. Etter § 4-12 regnes kreditorer som tier, som om de har godtatt forslaget, men det gjelder bare krav «på annet enn bøter». Bøtekreditoren må altså svare ja aktivt. Loven gir offentlige myndigheter adgang til å godta et forslag om andre offentlige krav enn bøter uten hinder av regler i annen lov, men ikke for bøter. Når boten ikke kan dekkes, er det derfor bare benådning loven viser til.

Erstatning og oppreisning etter en straffbar handling

Krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling skal også ha full dekning (§ 4-8 bokstav h). Her er det to unntak. Kravet kan gis dårligere dekning hvis det ble fastsatt ved dom eller forelegg mer enn tre år før søknaden om gjeldsforhandling. Det kan også gjøres unntak hvis særlige resosialiseringshensyn taler for det og hensynet til den skadelidte ikke er avgjørende. Loven sier at det særlig skal legges vekt på hva slags straffbar handling det gjelder.

Erstatningskrav som ikke bygger på en straffbar handling – for eksempel for en bulk i en bil eller et brudd på en kontrakt – er vanlige krav og får den samme andelen som de andre kreditorene.

Et tenkt eksempel: hva full dekning betyr for de andre

Tenk deg en person med 400 000 kroner i usikret gjeld. Av dette er 30 000 kroner en bot fastsatt ved dom for to år siden. Etter livsopphold og boutgifter har hun 2 000 kroner til overs i måneden, altså 120 000 kroner over en periode på fem år.

• Uten særregelen ville alle kravene fått 30 prosent (120 000 av 400 000).
• Med særregelen får boten hele 30 000 kroner. De resterende 90 000 kronene fordeles på de øvrige 370 000 kronene, som da får om lag 24 prosent.

Prisen for at boten dekkes fullt, betales altså av de andre kreditorene. Det er en av grunnene til at loven har en egen regel om periodens lengde: at en ikke ubetydelig del av dividenden går til slike krav, er et moment for en lengre gjeldsordningsperiode enn fem år i en tvungen ordning (§ 5-2 tredje ledd bokstav d). Mer om dette i gjeldsordningsperioden.

Når du ikke har råd til full dekning

Det vanskeligste tilfellet er når overskuddet ditt ikke engang rekker til kravene med forrang. Loven løser det slik i § 4-8 andre og tredje ledd: Kan kravene ikke dekkes fullt, og kreditorene som har krav på full dekning, ikke frivillig går med på en nedsettelse, kan gjeldsordning ikke oppnås. Men det finnes en sikkerhetsventil. Hvis de kravene som ikke kan dekkes i perioden, er så små at du likevel kan få kontroll over økonomien med dem holdt utenfor, kan du få gjeldsordning. Kravene står da igjen etter ordningen, og budsjettet skal ta hensyn til dem.

Praktisk betyr det at du bør få oversikt over slike krav tidlig, og ta det opp med namsfogden og med kreditoren. En bidragsmottaker kan godta en nedsettelse frivillig. For bøter er det regelen om benådning som gjelder. Er du i tvil, kan Navs økonomi- og gjeldsveiledning hjelpe på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15), og namsfogden har veiledningsplikt etter § 2-2.

Bidrag, bøter og erstatning etter at ordningen er over

I en tvungen gjeldsordning blir du fri for gjeld som er omfattet av ordningen, når du har oppfylt den (§ 5-2 fjerde ledd). Krav med full dekning er betalt i løpet av perioden. Krav som er holdt utenfor etter sikkerhetsventilen, består. Gjeld som oppstår etter åpningen – som nye bidrag eller nye bøter – er ikke omfattet i det hele tatt. Det samme gjelder skatt som oppstår eller fastsettes etter åpningen (§ 4-8 bokstav c); se studielån og skatt i gjeldsordning. Bøter du får under ordningen, må derfor betales ved siden av. Klarer du ikke å følge avtalen, bør du kontakte namsfogden tidlig – se hva som skjer ved brudd på gjeldsordningen.

Er du kreditor for et slikt krav, er det viktig å melde det med riktig grunnlag – for eksempel kopi av dommen – slik at namsfogden ser at kravet skal ha forrang. Se kreditor og gjeldsordning.