Frivillig gjeldsordning: slik blir forslaget vedtatt

En frivillig gjeldsordning er vedtatt når alle berørte kreditorer har godtatt forslaget. Kreditorene bør få tre uker til å svare, og den som ikke svarer, regnes som å ha sagt ja – unntatt kreditorer med krav på bøter (gjeldsordningsloven § 4-12).

En frivillig gjeldsordning er en avtale mellom deg og alle kreditorene dine, inngått gjennom namsfogden etter at gjeldsforhandling er åpnet. Namsfogden sender forslaget til kreditorene, som normalt får tre uker til å ta stilling. Kreditorer som ikke svarer innen fristen, anses for å ha godtatt forslaget – dette kalles stilltiende aksept. Ordningen er vedtatt når samtlige kreditorer som berøres, har godtatt, enten aktivt eller ved å tie. Det holder ikke med flertall: én kreditor som sier nei, stopper den frivillige ordningen. Da kan du prøve å forhandle videre, eller be tingretten om en tvungen gjeldsordning.

En frivillig ordning sparer deg for en sak i tingretten og rettsmøtet der. Kreditorene vet dessuten at du kan begjære tvungen gjeldsordning hvis de sier nei uten god grunn.

Frivillig gjeldsordning er ikke det samme som en avtale du lager selv

Ordet «frivillig» kan forvirre. En frivillig gjeldsordning etter gjeldsordningsloven kapittel 4 er en offentlig gjeldsordning: den forutsetter at namsfogden har åpnet gjeldsforhandling, at kreditorene har fått frist til å melde krav, og at forslaget følger lovens regler om livsopphold og fordeling. Den registreres i Løsøreregisteret og har rettsvirkninger som en privat avtale ikke har – for eksempel at uanmeldte krav kan falle bort.

En utenrettslig avtale er noe annet: en nedbetalingsavtale du selv, eller en gjeldsrådgiver, gjør direkte med kreditorene uten namsfogden. Før 1. januar 2025 måtte du som hovedregel ha prøvd en slik avtale før du kunne søke. Det kravet ble opphevet, men en utenrettslig avtale kan fortsatt være et godt alternativ. Forskjellene er forklart i gjeldsordning eller frivillig avtale med kreditorene.

Slik sendes forslaget ut

Når fristen på seks uker for å melde krav er ute, lages forslaget – formelt av deg, i praksis ofte med god hjelp fra namsfogden. Hvordan budsjettet og fordelingen regnes ut, står i forslaget til gjeldsordning. Namsfogden sjekker at forslaget holder seg innenfor loven (§ 4-1), og sender det deretter til:

• alle kjente kreditorer som berøres av forslaget
• eventuelle solidarisk medforpliktede, for eksempel en tidligere samboer som står på det samme lånet – politiet skriver at også kausjonister skal få forslaget

Kreditorer med krav på annet enn bøter skal samtidig få beskjed om at de anses for å ha godtatt forslaget hvis de ikke motsetter seg det innen fristen (§ 4-12 første ledd). Denne opplysningen er en forutsetning for at tausheten skal regnes som et ja.

Tre uker – og hva «bør» betyr

«Fordringshaverne bør gis en frist på tre uker til å ta stilling til forslaget. Fordringshavere som har krav på annet enn bøter, skal opplyses om at de anses for å ha godtatt forslaget dersom de ikke motsetter seg det innen fristen.»

Loven sier at kreditorene «bør» få tre uker. Det er altså en normalfrist, ikke en absolutt regel. Namsfogden setter fristen i brevet til kreditorene, og politiet skriver at kreditorene må svare innen tre uker. Det er fristen i brevet som gjelder i din sak. Påstander på nettet om at kreditorene har fire uker, stemmer ikke med loven.

Et tenkt eksempel: Sender namsfogden forslaget 4. januar 2027 med tre ukers frist, går fristen ut 25. januar 2027. Har ingen kreditor protestert innen da, er forslaget vedtatt. Husk at hele dette løpet må passe inn i gjeldsforhandlingsperioden på fire måneder fra åpningen.

Stilltiende aksept – og unntaket for bøter

Regelen om at taushet er samtykke, gjør at en ordning ikke stopper bare fordi én kreditor lar være å svare eller ikke åpner posten. Det er kreditoren som må gjøre noe aktivt for å si nei.

Unntaket gjelder krav på bøter. Der må kreditoren godta forslaget aktivt. En offentlig myndighet kan ellers godta en gjeldsordning for andre offentlige krav enn bøter, selv om annet regelverk skulle tilsi noe annet (§ 4-12 tredje ledd). Avgjørelsen om å godta regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

Kreditoren må begrunne et nei

Loven gir kreditorene en plikt som ofte blir oversett: En kreditor «skal ikke uten grunn» motsette seg et forslag, og den som sier nei, skal oppgi grunnen (§ 4-12 annet ledd). Typiske grunner er at kreditoren mener budsjettet er for romslig, at en inntekt er utelatt, at kravet er satt for lavt, eller at boligen burde vært solgt. Begrunnelsen er nyttig: den viser hva som må til for å få kreditoren med, og den kan være viktig hvis saken senere havner i tingretten.

En kreditor som sier nei uten saklig grunn, kan ikke straffes for det. Men et grunnløst nei har liten vekt hvis du begjærer tvungen gjeldsordning, fordi tingretten skal stadfeste et lovlig forslag når vilkårene er oppfylt.

Når en kreditor sier nei

Politiet skriver at namsfogden hjelper deg med å forhandle med kreditorene når en eller flere ikke godtar forslaget. Du har tre muligheter:

1. Endre forslaget. Ofte er innvendingen konkret, for eksempel en feil i kravets størrelse. Et endret forslag sendes ut på nytt.
2. Be om forlengelse. Er det grunn til å tro at en frivillig ordning vil komme i stand, skal namsfogden etter begjæring fra deg forlenge gjeldsforhandlingsperioden – men med høyst én måned (§ 5-1 fjerde ledd). Avgjørelsen er endelig.
3. Begjære tvungen gjeldsordning. Begjæringen må være namsfogden i hende før gjeldsforhandlingsperioden løper ut. Da forlenges perioden med to måneder, og tingretten avgjør saken. Se tvungen gjeldsordning i tingretten.

Namsfogden kan også, av eget tiltak eller fordi en kreditor ber om det, kalle inn til et møte mellom deg og kreditorene (§ 4-11). Et møte kan være nyttig når innvendingene er mange eller uklare. Hold øye med datoen: lar du perioden gå ut uten å begjære tvungen ordning, kan muligheten være tapt.

Når ordningen er vedtatt

En vedtatt frivillig gjeldsordning har flere virkninger:

• Du betaler det faste terminbeløpet som står i ordningen, i hele perioden – normalt fem år regnet fra åpningen.
• Ordningen registreres i Løsøreregisteret (§ 7-1), og kredittopplysningsbyråene kan bruke opplysningen så lenge ordningen varer.
• Namsfogden sørger for at utlegg som har falt bort etter § 3-6, slettes i registrene.
• Krav fra finansforetak og inkassoforetak som ikke var kjent og ikke ble meldt i tide, faller bort (§ 3-2). Andre krav som du ikke er krevd for innen perioden er ute, faller bort når perioden går ut, men tidligst ett år etter vedtakelsen (§ 7-7).
• Gjenstår det gjeld etter perioden, og har du oppfylt ordningen, faller den bort slik ordningen bestemmer. Boliglån innenfor boligens verdi består.

En frivillig ordning blir «vedtatt», ikke «stadfestet». Det er tingretten som stadfester, og bare i tvungne ordninger. Pliktene dine under ordningen står i avtalen. Hva som skjer hvis økonomien endrer seg underveis, står i endring av gjeldsordning. En endring av en frivillig ordning er gyldig når namsfogden stadfester den ved skriftlig beslutning (§ 6-1).

For deg som er kreditor

Får du et forslag om frivillig gjeldsordning, er det viktigste å svare innen fristen hvis du er uenig – og å begrunne svaret. Har du ikke meldt kravet ditt innen seks uker etter kunngjøringen, kan det for finansforetak og inkassoforetak være for sent. Kreditorens side er forklart i kreditor og gjeldsordning. Er du næringsdrivende, kan et tapt krav gi deg tilbake merverdiavgiften du har betalt inn – på søsternettstedet vårt om tvangsinndriving står det mer om tap på krav og merverdiavgift.

Trenger du som skyldner hjelp til å vurdere forslaget, kan du kontakte kommunens gratis gjeldsrådgivning eller ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Den store oversikten over prosessen finner du under gjeldsordning.