Utleggsforbud og sikringstrekk under gjeldsforhandling

Fra gjeldsforhandling åpnes, kan ingen kreditor ta nytt utlegg i det du eier (gjeldsordningsloven § 3-4 d). Et utleggstrekk du allerede har, stopper likevel ikke: det blir avløst av et sikringstrekk, og pengene holdes av til alle kreditorene samlet.

Når namsfogden åpner gjeldsforhandling, gjelder et utleggsforbud i fire måneder: kreditorene kan verken ta utlegg i eller tvangsselge det du eier (gjeldsordningsloven § 3-4 første ledd bokstav d). Men mange blir overrasket over at trekket i lønnen fortsetter. Loven sier rett ut at «utleggstrekk blir avløst av sikringstrekk». Forskjellen ligger i hvem pengene går til. Et utleggstrekk betaler ned gjelden til én bestemt kreditor. Et sikringstrekk holder pengene av til kreditorene i fellesskap, til det er avklart om du får gjeldsordning.

Har du ikke hatt trekk før, kan du likevel få sikringstrekk. Har du hatt trekk, kan beløpet endre seg. Nedenfor går vi gjennom hva som skjer, og hvorfor regelen er slik.

Hva utleggsforbudet stopper

Utleggsforbudet er en del av betalingsutsettelsen i § 3-4. I gjeldsforhandlingsperioden på fire måneder fra åpningen kan kreditorene ikke ta utlegg i eller tvangsrealisere eiendelene dine. Det betyr i praksis:

• Namsfogden tar ikke nye utlegg for gjeld som omfattes av forhandlingen – heller ikke for skattegjeld, siden det offentliges krav også omfattes.
• En begjæring om tvangssalg av bolig, bil eller båt kan ikke gjennomføres i perioden.
• Kreditorene kan ikke kreve eller ta imot betaling, og de kan ikke motregne, med mindre kravene springer ut av samme rettsforhold.
• Kausjonisten din kan heller ikke kreves i perioden.

«Åpning av gjeldsforhandling medfører at skyldneren i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder regnet fra åpningen gis en betalingsutsettelse som innebærer at fordringshaverne verken kan: […] d. ta utlegg i eller tvangsrealisere skyldnerens eiendeler, […]»

Forbudet gjelder gjeld du hadde da forhandlingen ble åpnet. Løpende barnebidrag og ektefellebidrag er uttrykkelig holdt utenfor betalingsutsettelsen. Ny gjeld du pådrar deg etter åpningen, er heller ikke beskyttet. Og forbudet gjelder selv om du bor i utlandet (§ 3-4 siste ledd). Hele rekkefølgen fra åpningsdagen står i hva som skjer når gjeldsforhandling åpnes.

Utlegg som allerede er tatt

Hva med utlegg som ble tatt før åpningen? Her skiller loven på alder. Etter § 3-6 gjelder dekningsloven § 5-8 tilsvarende, med åpningsdagen som «fristdag». Det betyr at utleggspant som er stiftet senere enn tre måneder før åpningen, ikke har virkning overfor de andre kreditorene. Utlegg som nærstående har fått, kan falle bort selv om det er inntil to år gammelt, med mindre det bevises at du var utvilsomt solvent da utlegget ble tatt. Utlegg for forfalt underholdsbidrag til noen som ikke har tilhørt husstanden din, er unntatt fra denne siste regelen.

Regelen hindrer at én kreditor «vinner kappløpet» i de siste månedene før søknaden. Namsfogden sørger for at utlegget slettes i registrene når gjeldsordningen er vedtatt eller rettskraftig stadfestet. Eldre utleggspant består som pant. Hvordan utleggspant virker ellers, står i hva utlegg er.

Sikringstrekket: trekket skifter mottaker

Tenk på sikringstrekket som det samme trekket med nytt formål. Etter § 3-3 annet ledd skal namsfogden beslutte sikringstrekk i lønn og andre ytelser som nevnt i dekningsloven § 2-7 – det vil si lønn, pensjon og trygdeytelser som dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Namsfogden fastsetter størrelsen.

Sikringstrekket gjennomføres på samme måte som et utleggstrekk. Namsfogden gir Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten beskjed om trekket og om hvem som er trekkpliktig, og arbeidsgiveren eller Nav trekker beløpet. Innkrevingsmyndigheten betaler så det som er igjen etter bedre prioriterte krav, til namsfogden. Dette gjelder fra 1. januar 2026, uansett om du bor i et område med gammelt eller nytt utleggsregelverk.

Politiet beskriver det slik: Er inntekten din høyere enn det du trenger til boutgifter og levekostnader, trekker namsfogden i inntekten i forhandlingsperioden. Det henger sammen med pliktene dine etter § 3-5 bokstav a: du skal sette av inntekt som er større enn det du trenger til nødvendig underhold av deg og husstanden. Sikringstrekket er måten dette skjer på når du har lønn eller trygd.

Hvorfor går ikke trekket lenger til kreditoren?

Begrunnelsen er likebehandling. Gjeldsordning bygger på at kreditorene skal få forholdsmessig dekning etter størrelsen på kravene (§ 4-8). Fikk den kreditoren som tilfeldigvis hadde trekk, fortsette å få alt, ville resten tape på at gjeldsforhandlingen ble åpnet. Samtidig ville det vært urimelig mot kreditorene om du fikk beholde overskuddet i fire måneder bare fordi du hadde søkt. Sikringstrekket løser begge deler: pengene tas, men holdes igjen til det er klart hvordan de skal fordeles.

Krav som går foran sikringen

Noen krav går foran. Etter § 3-4 femte ledd har to typer krav prioritet foran sikringen hvis det allerede er besluttet at de skal dekkes ved utleggstrekk:

• Bidrag du er pålagt etter ekteskapsloven eller barneloven (§ 4-8 bokstav d), for eksempel barnebidrag.
• Krav som grunner seg på en straffbar handling (§ 4-8 bokstav h): straffebøter fastsatt ved dom, og erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling.

Har du for eksempel et trekk for bidragsgjeld, går det trekket fortsatt foran. Først det som er igjen av trekket etter disse kravene, går til namsfogden som sikring. Bidragstrekk er nærmere forklart i utleggstrekk for barnebidrag.

Et tenkt regnestykke

Tenk deg en enslig uten barn med 30 000 kroner i netto månedslønn og 10 000 kroner i husleie. Hun har hatt et utleggstrekk på 5 000 kroner i måneden til én kreditor. Etter livsoppholdsforskriften er satsen for en enslig 11 388 kroner i måneden fra 1. juli 2026, og boutgifter kommer i tillegg.

Før åpningen gikk 5 000 kroner til den ene kreditoren, og hun beholdt resten. Etter åpningen skal hele overskuddet etter § 3-5 settes av for kreditorene. Namsfogden kan derfor fastsette et sikringstrekk som er høyere enn det gamle utleggstrekket. Over fire måneder kan det bli rundt 34 000 kroner som holdes av. Tallene er forenklet: namsfogden gjør en konkret vurdering, og satsene kan fravikes opp eller ned når det begrunnes (livsoppholdsforskriften § 2). Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter og skal dekkes av livsoppholdssatsen. Se alle livsoppholdssatsene eller prøv livsoppholdskalkulatoren.

Hva skjer med pengene?

Det avhenger av hvordan saken ender.

Kommer det ikke i stand en gjeldsordning – fordi saken heves, eller fordi verken en frivillig eller en tvungen ordning blir vedtatt – gjelder § 7-3. Namsfogden fordeler de sikrede midlene forholdsmessig på kreditorene. Men de kreditorene som ville fått dekning gjennom trekk, får først det de ville fått «som om åpning av gjeldsforhandling ikke hadde funnet sted». Kreditoren med det gamle utleggstrekket taper altså ikke på at du søkte. Er det penger igjen, kan namsfogden fordele dem på en annen måte hvis en forholdsmessig fordeling ville fått urimelige følger for deg. Det skal da legges vekt på om du har forfalt gjeld med pant i egen bolig. Samtidig oppheves sikringen av eiendelene dine.

Kommer gjeldsordningen i stand, er det ordningen som bestemmer hvordan kreditorene får dekning. Spør namsfogden hvordan de sikrede midlene er tatt med i forslaget ditt, slik at du vet hva kreditorene allerede har fått.

Sikring av eiendeler

Sikring gjelder også eiendeler, ikke lønn alene. Har du eiendeler som skal brukes til å dekke kreditorene – for eksempel en bil, en hytte eller penger på konto ut over det du trenger til livsopphold – skal namsfogden sikre dem (§ 3-3 første ledd). Sikringen skjer etter reglene for utleggspant i tvangsfullbyrdelsesloven og har samme virkning som et utlegg overfor deg og andre: du kan ikke selge eller pantsette det som er sikret. Det samme følger av pliktene dine i § 3-5 bokstav c. Hva du har rett til å beholde, står i gjeldsordningsloven §§ 4-4 og 4-5. Innbo du trenger i hjemmet kan du normalt beholde, og redskaper og transportmidler du trenger til jobb eller utdanning kan du beholde opp til en samlet verdi av folketrygdens grunnbeløp (§ 4-5).

Når trekket er for høyt

Er sikringstrekket så høyt at du ikke klarer husleie og livsopphold, skal du si fra til namsfogden med en gang og dokumentere utgiftene dine. Det gjelder særlig barnehage, SFO, samværsutgifter og medisiner, som ikke dekkes av satsene. Et grovt anslag på hva som blir igjen etter livsoppholdssatsene og boutgiftene, kan du regne ut med kalkulatoren for utleggstrekk på søsternettstedet vårt om tvangsfullbyrdelse. Namsfogden har veiledningsplikt i gjeldsordningssaker (gjeldsordningsloven § 2-2), og du kan klage over namsfogdens avgjørelser til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16, som gjelder så langt de passer (§ 7-8). Klage til tingretten i gjeldsordningssaker koster ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026. Det kan også være lurt å snakke med kommunens gratis gjeldsrådgivning eller ringe Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39.

Arbeidsgiveren din kan ikke stanse eller endre trekket på egen hånd. Den må følge trekkbeskjeden den har fått. Hvordan budsjettet videre brukes når forslaget til ordning lages, står i forslaget til gjeldsordning.