Erstatning når namsfogden har gjort feil: hva staten svarer for, og hvordan du krever det

Staten svarer for tap som namsfogden volder forsettlig eller uaktsomt i tjenesten. Du må vise feilen, tapet og sammenhengen mellom dem – og du bør ha prøvd å få feilen rettet ved klage først. Fristen er som hovedregel tre år fra du kjente til skaden.

Namsfogden kan gjøre feil som koster deg penger: utlegg tatt i noe som var beslagsfritt, et trekk som ble stående etter at kravet var betalt, penger som ble utbetalt til feil kreditor, eller en ting som ble skadet under en forretning. Er feilen gjort forsettlig eller uaktsomt, kan staten bli erstatningsansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1. Det gjelder både for deg som skyldner, for kreditoren og for tredjepersoner som rammes.

Erstatning er likevel ikke en vanlig utgang på en sak hos namsfogden. De fleste feil rettes ved klage, regulering eller oppheving – og loven forventer at du prøver det først. Erstatning handler om det tapet som står igjen når feilen er rettet.

Hvem er ansvarlig – namsfogden, staten eller kreditoren?

Namsfogden er en del av politiet. De som arbeider der, er statsansatte, og etter skadeserstatningsloven § 2-1 svarer arbeidsgiveren for skade de volder i tjenesten. Loven sier uttrykkelig at «arbeidsgiver» også omfatter «det offentlige». Kravet rettes altså mot staten, ikke mot saksbehandleren personlig.

Men ikke alt som går galt i en tvangsfullbyrdelse, er namsfogdens ansvar. Ofte er det kreditoren som har satt i gang noe den ikke burde:

Regelen i tvangsfullbyrdelsesloven § 3-2 er lite kjent. Saksøkeren kan pålegges å erstatte saksøktes sakskostnader når saken ikke var nødvendig, eller når saksøkeren unødig har gjort den omfattende. Det avgjøres av tingretten ved kjennelse etter begjæring fra deg. Fristen er kort: Kravet må settes fram innen tre måneder etter at avgjørelsen som avsluttet saken, ble meddelt deg. Ellers er det tapt.

Vilkårene for at staten skal betale

Skadeserstatningsloven § 2-1 bygger på skyld. Det er ikke nok at utfallet ble feil; det må være gjort en feil som kan bebreides. Fire ting må være på plass:

1. En feil i tjenesten. Skaden må være voldt forsettlig eller uaktsomt. Vurderingen tar hensyn til «om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt». Namsfogden må ofte avgjøre ting raskt og på tynt grunnlag. Et skjønn som senere blir endret av tingretten, er derfor ikke automatisk uaktsomt. En klar feilbruk av loven, eller at dokumentasjon du sendte inn ble oversett, ligger nærmere.
2. Et økonomisk tap. Det må være et tap i kroner: leie av bil, gebyrer i banken, tapt arbeidsinntekt, utgifter til advokat som ikke er dekket på annen måte.
3. Årsakssammenheng. Tapet må skyldes feilen. Hadde du fått det samme tapet uansett, er det ikke grunnlag for erstatning.
4. Du har forsøkt å få rettet feilen. Se neste avsnitt.

Klag først – ellers kan erstatningen settes ned

Skadeserstatningsloven § 2-2 nr. 2 har en regel som er skrevet for akkurat denne situasjonen:

«Ansvaret kan dessuten lempes dersom skaden beror på vedtak av offentlig myndighet og skadelidte uten rimelig grunn har latt være å forsøke å få endret vedtaket.»

«Lempes» betyr at erstatningen kan settes ned eller falle bort. Har namsfogden tatt utlegg i bilen du trenger på jobb, og du lar være å klage mens du leier bil i månedsvis, vil staten kunne si at du selv har latt tapet vokse. Klag derfor med en gang. Klagen settes fram for namsfogden, som kan omgjøre avgjørelsen, og går ellers til tingretten (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Se klage på namsfogdens beslutning og klage på utleggspant og beslagsfrihet.

Klage og erstatning er to forskjellige ting. Klagen retter avgjørelsen framover. Erstatningskravet gjelder det tapet du allerede har fått. Tingretten tar ved en klage etter § 5-16 stilling til namsfogdens avgjørelse, ikke til et erstatningskrav mot staten.

Et tenkt eksempel

Tenk deg en håndverker som bruker egen varebil i jobben. Namsfogden tar utleggspant i bilen og bestemmer at den skal leveres inn. Han klager samme uke og viser at bilen er nødvendig i arbeidet og verdt under to tredeler av grunnbeløpet – grensen for beslagsfrihet i dekningsloven § 2-3 bokstav b er om lag 91 000 kroner. Namsfogden omgjør avgjørelsen etter tre uker. I mellomtiden har han leid en varebil for 3 000 kroner i uken, til sammen 9 000 kroner.

Om staten må dekke de 9 000 kronene, avhenger av om namsfogden var uaktsom. Hadde han opplyst om bilen og jobben før forretningen, og opplysningene ble oversett, står kravet sterkt. Visste namsfogden ingenting om at bilen ble brukt i arbeidet, er det vanskeligere å si at det var en feil å ta utlegg. Han har i alle fall gjort det loven forventer: klaget straks. Se bil du trenger til jobb og beslagsfrie eiendeler.

Fristen: tre år fra du kjente til skaden

Erstatningskrav foreldes etter foreldelsesloven § 9. Fristen er tre år fra den dagen du «fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige». Uansett kunnskap er kravet foreldet senest 20 år etter at den skadegjørende handlingen opphørte. Fristen avbrytes blant annet når du tar rettslige skritt, for eksempel ved stevning (foreldelsesloven § 15). Venter du på utfallet av en klage, løper fristen likevel – noter datoen du oppdaget tapet.

Slik setter du fram kravet

1. Rett feilen først ved klage, begjæring om regulering eller oppheving – og ta vare på avgjørelsen som viser at det var feil.
2. Regn ut tapet og samle kvitteringer, fakturaer, lønnsslipper og annen dokumentasjon. Skill tydelig mellom utgifter du hadde på grunn av feilen og utgifter du ville hatt uansett.
3. Send et skriftlig, begrunnet krav til namsfogdkontoret som hadde saken, med saksnummer: hva som skjedde, hvorfor du mener det var en feil, hva tapet er og hvordan det er beregnet. Kontaktopplysninger står i oversikten over namsfogden i kommunene.
4. Får du avslag, kan du ta saken til domstolene. Forliksrådet behandler ikke saker mot offentlig myndighet om forhold som ikke er av rent privatrettslig art (tvisteloven § 6-2 første ledd bokstav b). Et erstatningskrav for myndighetsutøvelse går derfor normalt rett til tingretten. Det har en kostnad og en risiko for å måtte betale motpartens sakskostnader, så snakk med en advokat først – se rettshjelp og advokat i saker hos namsfogden.

Når det ikke er erstatning, men noe annet

Mange tilfeller som oppleves som «feil», løses på en annen måte enn med erstatning:

• Trekket var for høyt. Be om regulering eller retting. Hvordan for mye trukne beløp håndteres, avhenger av saken – se retting av feil i utleggstrekket.
• Kravet var betalt. Be om at utlegget oppheves og registreringen slettes – se oppheving og sletting av utlegg.
• Du ble dårlig behandlet. Oppførsel og møte med de ansatte tas opp i en tjenesteklage til politiet.
• Saken tok for lang tid. Purr skriftlig. Lang saksbehandlingstid er sjelden nok alene til å gi erstatning, fordi det er vanskelig å vise både uaktsomhet og et konkret tap.