Dine rettigheter som skyldner: varsel, veiledning, beslagsfrihet, livsopphold og klage

Selv når namsfogden driver inn gjeld mot deg, har du rettigheter som loven verner: varsel før saken starter, frist til å uttale deg, veiledning, beslagsfrie eiendeler, nok til livsopphold, innsyn og klage til tingretten. Her er de samlet, med hvor de står.

Namsfogden – tidligere kalt namsmannen – skal hjelpe kreditoren å få betalt når kravet har et tvangsgrunnlag. Det er lovens oppgave, og namsfogden er nøytral i den forstand at den følger loven og ikke tar parti. Men loven setter grenser for hvor langt inndrivingen kan gå, og gir deg som skylder en rekke rettigheter underveis. Du skal varsles før saken settes i gang, få uttale deg, få veiledning, beholde det du trenger til livsopphold og arbeid, og kunne klage til tingretten.

Oversikten under følger saken fra første varsel til den er avsluttet. Den gjelder begge regelsettene for utlegg; der paragrafnumrene er forskjellige, står det. Det nye regelverket gjelder foreløpig bare visse skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal) – alle andre har saker etter det gamle.

1. Du skal varsles før saken starter

Bygger kravet på et særlig tvangsgrunnlag – for eksempel en faktura, et gjeldsbrev eller en leiekontrakt – kan kreditoren først begjære tvangsfullbyrdelse når det er gått to uker etter et skriftlig varsel. Varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen, og det skal si at fullbyrdelse vil bli begjært hvis kravet ikke blir betalt (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18). Du kan ikke på forhånd gi avkall på varselet: «Varsel kan ikke frafalles på forhånd.» Har kreditoren ventet mer enn ett år, må det sendes nytt varsel med to ukers frist – også når kravet bygger på en dom (§ 4-19). Se varsel om tvangsfullbyrdelse.

Når begjæringen kommer til namsfogden, får du et nytt brev med frist til å uttale deg før det tas utlegg. Fristen er to uker i det gamle regelverket og minst tre uker i det nye (§ 7-6). Brevet skal fortelle hvilke kostnader som har påløpt, og at du kan unngå utlegg ved å betale innen fristen.

2. Du kan protestere mot kravet

Er du uenig i at du skylder pengene, er det her du sier fra. Bygger kravet på en faktura, er en innsigelse innen fristen nok til at namsfogden ikke tar utlegg: Saken går til forliksrådet hvis kreditoren har bedt om det, ellers heves den (§ 7-7). Mot andre særlige tvangsgrunnlag kan du komme med enhver innvending du kunne ha reist i et søksmål. Bygger kravet på en dom, er det dommen som må angripes (§ 4-2). Se innsigelser mot kravet.

I det gamle regelverket kan du også be namsfogden om å be kreditoren ta kontakt med deg for å finne en nedbetalingsordning (gammel §§ 7-6 og 7-7). Mange saker løses på den måten.

3. Du har rett til veiledning

Forvaltningsloven gjelder ikke for namsfogdens saker. Veiledningsplikten står derfor i tvangsfullbyrdelsesloven selv:

«Namsfogden skal gi partene og andre interesserte den veiledning som er nødvendig for å forebygge eller rette feil og forsømmelser.»

Det betyr at du kan spørre hva brevet betyr, hvilke opplysninger namsfogden trenger, og hvordan du klager. Namsfogden gir ikke råd om hvordan du bør innrette økonomien din, og tar ikke ditt parti mot kreditoren. I gjeldsordning er veiledningsplikten sterkere: Der skal namsfogden sørge for at du får den veiledningen du trenger for å gjennomføre en gjeldsforhandling (gjeldsordningsloven § 2-2). Se namsfogdens veiledningsplikt.

4. Gjennomføringen skal være skånsom

Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-10 annet ledd sier at det skal tas hensyn til «saksøktes interesser og ønsker i den utstrekning forholdene tillater det», og at fullbyrdelse ikke skal foretas «i større omfang enn nødvendig». Namsfogden kan bruke makt og be om politibistand hvis du motsetter deg gjennomføringen, men forretninger på natt eller helligdag skal bare skje når det er påtrengende nødvendig. Utlegg skal heller ikke tas i mer enn det som trengs for å dekke kravet med kostnader.

5. Du får beholde det du trenger

Dekningsloven kapittel 2 skjermer det du trenger for å leve og arbeide. Vanlig innbo og klær er beslagsfritt etter § 2-3 bokstav a. Redskaper, verktøy og transportmidler du trenger i arbeid eller utdanning, er beslagsfrie opp til to tredeler av grunnbeløpet etter § 2-3 bokstav b – om lag 91 000 kroner med grunnbeløpet fra 1. mai 2026. Se beslagsfrie eiendeler.

Lønn og trygd kan bare trekkes i den delen som er igjen når du og husstanden har fått det dere med rimelighet trenger til underhold (dekningsloven § 2-7). Namsfogden bruker livsoppholdssatsene som utgangspunkt og legger boutgiftene til.

Et tenkt eksempel: En enslig med 28 000 kroner i måneden etter skatt og 10 000 kroner i husleie har 6 612 kroner igjen etter livsopphold og bolig. Det er den øvre rammen for trekket. Har du særlige utgifter, som barnepass eller medisiner, må du dokumentere dem. Satsene kan fravikes opp eller ned når det begrunnes. Alle satsene står på siden om livsoppholdssatser.

6. Du kan be om at trekket endres

Endrer økonomien seg – lavere inntekt, høyere husleie, et barn til å forsørge – kan du be namsfogden regulere trekket. I det gamle regelverket kreves en «vesentlig» endring (gammel § 7-23). I det nye regelverket kan du som skyldner alltid be om regulering, og trekket kan ikke økes uten at du får ny beregning og minst tre uker til å uttale deg (ny § 7-21). Se endre utleggstrekk.

Trekket varer ikke evig. I det gamle regelverket kan trekkperioden som hovedregel være høyst to år, med unntak blant annet for bøter, skatt og barnebidrag. I det nye løper trekket til kravene er betalt, men stopper hvis det går to år uten innbetaling (ny § 7-28). Det finnes ingen trekkfri måned i juni eller desember – ingen slik hjemmel er funnet i loven.

7. Du har rett til innsyn – og namsfogden har taushetsplikt

Du kan kreve gjenpart av namsboken og dokumentene i saken (§ 5-20). Alle som arbeider for namsfogden, har taushetsplikt om dine personlige forhold (§ 2-6, jf. domstolloven § 63 a). Treffer namsfogden en automatisert avgjørelse, har du rett til at den blir vurdert manuelt (§ 5-21). Opplysninger om utleggstrekk og intet til utlegg i Løsøreregisteret kan bare gis til en avgrenset krets, blant annet finansinstitusjoner, inkassobyråer og kredittopplysningsforetak (tinglysingsloven § 34 a). Se personvern og innsyn i utleggssaken.

8. Du kan klage til tingretten

Namsfogdens avgjørelser og handlemåte kan påklages til tingretten av alle som rammes (§ 5-16). Klagen settes fram for namsfogden, muntlig eller skriftlig, og namsfogden skal omgjøre avgjørelsen hvis klagen er berettiget. Gjør den ikke det, går klagen til tingretten. Det koster et rettsgebyr – 1 345 kroner i 2026 – å få klagen behandlet der.

Framgangsmåten står i klage på namsfogdens beslutning.

9. Kostnadene har et tak

Du må som hovedregel dekke kreditorens nødvendige kostnader ved tvangsfullbyrdelsen (§ 3-1), men det er satt et tak. For en vanlig utleggssak kan kreditoren ikke få dekket mer enn gebyret – 928 kroner i 2026 – og et halvt rettsgebyr, 672,50 kroner, for å skrive begjæringen. Til sammen blir det 1 600,50 kroner. Stammer kravet i hovedsak ikke fra mva-pliktig virksomhet, økes den siste posten med 25 prosent, og totalen blir 1 768,63 kroner (forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader §§ 2–4). Taket gjelder ikke når kreditoren klart har hatt mye mer arbeid enn vanlig. Se kostnadene ved tvangsfullbyrdelse.

10. Utlegget skal oppheves når kravet er betalt

Når kravet er dekket eller bortfalt, eller tvangsgrunnlaget er opphevet, skal namsfogden på begjæring oppheve utlegget og slette en registrering av intet til utlegg. Kreditoren har plikt til å gi skriftlig avkall. Intet til utlegg slettes uansett tre år etter beslutningen. Se oppheving og sletting av utlegg.

Pliktene som følger med

Rettighetene har en motpart i pliktene dine. Du må gi namsfogden de opplysningene den ber om, og møte når du er innkalt. Uriktige opplysninger kan straffes, og i en senere gjeldsordning kan feilaktige eller villedende opplysninger føre til at gjeldsforhandling blir nektet. Å skjule eiendeler eller inntekt er aldri en løsning. Det lovlige vernet ligger i beslagsfriheten og livsoppholdssatsene.

Når gjelden er for stor

Ser du at du ikke vil klare å betale ned gjelden, har du rett til å søke gjeldsordning. Åpner namsfogden gjeldsforhandling, kan kreditorene ikke ta nytt utlegg, og utleggstrekket går over til å bli et sikringstrekk. Kommunen har plikt til å gi opplysning, råd og veiledning om økonomi og gjeld (sosialtjenesteloven § 17) – se gratis gjeldsrådgivning. Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39, hverdager 9–15.