Hvis du mener kravet ikke er ditt: identitetstyveri, innsigelse og anmeldelse

Får du brev fra namsfogden om et krav du ikke kjenner igjen, må du reagere før fristen i brevet går ut. Bygger kravet på en faktura, er en skriftlig innsigelse nok til at saken går til forliksrådet eller heves. Er det ID-tyveri, anmelder du det til politiet og sender kopi til namsfogden.

Det første og viktigste: Ikke legg brevet til side. Et brev om varsel om utlegg har en frist – to uker i det gamle regelverket som gjelder for de fleste, minst tre uker i det nye regelverket i deler av Nord-Norge. Protesterer du innen fristen og kravet bygger på en vanlig faktura, kan ikke namsfogden ta utlegg. Saken går da til forliksrådet hvis kreditoren har bedt om det, ellers heves den. Da er det kreditoren som må ta saken videre hvis den vil ha kravet fastslått.

Hva du ellers bør gjøre, avhenger av hvorfor kravet ikke er ditt, og av hva kreditoren bygger kravet på. Under går vi gjennom de vanligste situasjonene.

Tre situasjoner som ser like ut

Hvilket tvangsgrunnlag bygger kravet på?

Namsfogden kan bare ta utlegg når kreditoren har et tvangsgrunnlag. Hvilket det er, står i brevet du har fått. Det avgjør hvor sterk innsigelsen din er.

En faktura: protesten din stopper utlegget

En faktura kreditoren selv har sendt deg, er et særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f. Det er det vanligste grunnlaget i saker der noen har handlet i ditt navn. I disse sakene skal namsfogden be deg ta standpunkt til kravet. Reiser du innvendinger innen fristen, går saken til forliksrådet hvis kreditoren har bedt om det i begjæringen. Har kreditoren ikke bedt om det, skal namsfogden heve saken (§ 7-7).

I det nye regelverket gjelder det samme hvis du protesterer etter fristen, men før utlegget er tatt. Namsfogden kan da bare ta utlegg likevel hvis innvendingen er «åpenbart grunnløs» (ny § 7-7 annet ledd). Det gamle regelverket har ingen slik uttrykkelig regel for sene innsigelser. Er fristen gått ut, bør du likevel kontakte namsfogden med det samme og forklare situasjonen – se også klageretten under.

Andre særlige grunnlag: gjeldsbrev, låneavtale med elektronisk signatur

Mot et særlig tvangsgrunnlag kan du komme med «enhver innvending som kunne ha vært satt fram under et søksmål» (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-2). Er et lån tatt opp med din BankID av noen andre, er det nettopp en slik innvending. Har du reist søksmål om kravet, kan namsfogden på din begjæring utsette saken, eventuelt mot sikkerhet (§ 5-11).

En dom fra forliksrådet: angrip dommen

Noen oppdager saken først når det allerede er avsagt en fraværsdom – for eksempel fordi forliksklagen gikk til en adresse svindleren hadde oppgitt. Mot en dom kan du hos namsfogden bare komme med innvendinger som bygger på forhold som har oppstått etter dommen (§ 4-2). Selve dommen må angripes: Mot en fraværsdom fra forliksrådet kan du kreve oppfriskning innen én måned, uten å bevise gyldig fravær. Er fristen ute, kan saken i visse tilfeller gjenåpnes, blant annet når motparten eller noen som handlet for den, med skjellig grunn mistenkes for en straffbar handling i forbindelse med saken. Les fraværsdom, oppfriskning og gjenåpning.

Steg for steg når du får brevet

1. Les fristen og se hvilket tvangsgrunnlag og hvilken kreditor brevet gjelder. Hvordan brevet er bygd opp, står i brev fra namsfogden.
2. Svar namsfogden skriftlig innen fristen. Skriv at du bestrider kravet, og hvorfor: «Jeg har ikke bestilt varene», «jeg har aldri bodd på leveringsadressen», «avtalen er signert av en annen». Oppgi saksnummeret. Du kan svare digitalt ved å logge inn som motpart via politiets innlogging for namsfogd og forliksråd, sende brev, eller sende e-post til post.namsmann@skatteetaten.no med saksnummeret.
3. Bestrid kravet overfor kreditoren eller inkassoselskapet også, skriftlig, og be om dokumentasjon: ordrebekreftelse, leveringsadresse, IP-adresse, signert avtale.
4. Anmeld identitetstyveriet til politiet hvis noen har brukt identiteten din (se under). Send kopi av anmeldelsen til namsfogden og kreditoren.
5. Sperr videre misbruk: kredittsperre, kontakt med banken om BankID, og sjekk hva kredittopplysningsforetakene har registrert om deg.

Til Namsfogden i [distrikt]
Saksnummer: [nummer]
Saksøkte: [navn, fødselsdato, adresse]

Innsigelse mot kravet

Jeg bestrider kravet fra [kreditor] i sin helhet. Jeg har ikke inngått avtalen eller bestilt det kravet gjelder. [Kort forklaring: varene ble sendt til en adresse jeg aldri har hatt / avtalen er signert uten mitt samtykke.] Forholdet er anmeldt til politiet den [dato], og kopi av anmeldelsen følger vedlagt.

Jeg ber om at saken ikke fremmes til utlegg.

Sted, dato
Underskrift

Anmeld til politiet – det har betydning for saken

Å bruke en annens identitet for å skaffe seg vinning eller påføre andre tap er straffbart som identitetskrenkelse etter straffeloven § 202, med bot eller fengsel inntil to år. En anmeldelse gjør ikke kravet ugyldig av seg selv, men den gir innsigelsen din tyngde overfor kreditoren, forliksrådet og eventuelt tingretten. Den kan også ha betydning for en begjæring om gjenåpning av en fraværsdom.

Namsfogden er en del av politiet, men namsfogden etterforsker ikke straffesaker. Anmeldelsen går til politiet på vanlig måte. Sørg selv for at namsfogden får kopi, så den ligger i utleggssaken.

Når det tas utlegg i dine ting for andres gjeld

Mener du at namsfogden har tatt utlegg i noe som er ditt, for en gjeld som er en annens – for eksempel samboerens – kan du klage. Etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 kan namsfogdens avgjørelser påklages «av alle som rammes», også av den som ikke er part. Klagen settes fram for namsfogden, muntlig eller skriftlig, og går videre til tingretten hvis namsfogden ikke omgjør avgjørelsen. Det koster et rettsgebyr å få den behandlet i tingretten. Se utlegg i ektefelles eller samboers eiendeler og klage på namsfogdens beslutning.

Gjelder kravet et aksjeselskap du eier eller leder, er det som hovedregel selskapet som er skyldner, ikke du. Se tvangsfullbyrdelse mot selskaper og enkeltpersonforetak.

Begrens skaden: kredittsperre og betalingsanmerkninger

Du har rett til å motsette deg at kredittopplysninger om deg blir utlevert – en kredittsperre (kredittopplysningsloven § 16). Med sperre er det som hovedregel bare opplysningen om sperren som kan utleveres. Loven har likevel unntak: Opplysninger kan utleveres til banker og finansforetak som ledd i deres lovpålagte risikovurderinger, og til inkassoforetak. Sperren registreres og oppheves med elektronisk ID.

Har det kommet en betalingsanmerkning for et krav som ikke er ditt, skal du ha fått et forhåndsvarsel der du oppfordres til å be om retting innen 14 dager (kredittopplysningsloven § 20). Kredittopplysningsforetaket skal kunne vise at opplysningene er korrekte. Rettes eller slettes kravet hos kilden, skal anmerkningen rettes eller slettes så snart foretaket får vite det (§ 21). Fremgangsmåten steg for steg står på søsternettstedet vårt om kredittsperre, under feilaktig betalingsanmerkning. Du har rett til gratis innsyn (§ 17). Mer i betalingsanmerkning: når den kommer og hvordan den slettes.

Er det allerede tatt utlegg eller registrert «intet til utlegg», og tvangsgrunnlaget senere blir opphevet – for eksempel fordi en fraværsdom er satt til side – kan du be namsfogden oppheve utlegget og slette registreringen. Se oppheving og sletting av utlegg.

Når det går lang tid

En sak om identitetstyveri kan ta tid å rydde opp i, og det er krevende å bli behandlet som skyldner for noe du ikke har gjort. Ta vare på alle brev og skriv ned hvem du har snakket med og når. Namsfogden har veiledningsplikt i alle saker etter tvangsfullbyrdelsesloven (§ 5-3), så spør gjerne hva som skjer videre i saken din. Blir belastningen stor, kan du snakke med fastlegen eller ringe Mental Helse på 116 123.