Begjære oppheving eller sletting av utlegg: når kravet er betalt eller borte

Er kravet betalt, bortfalt eller tvangsgrunnlaget opphevet, har du krav på at namsfogden opphever utlegget og sletter en registrering av «intet til utlegg». Det skjer på begjæring – du må selv be om det og legge ved dokumentasjon.

Et utlegg forsvinner ikke av seg selv i det øyeblikket du betaler. Utleggspantet står fortsatt i registeret, og en registrering av «intet til utlegg» blir stående i Løsøreregisteret. Loven gir deg likevel en klar rett: Når kravet er dekket eller har falt bort på annen måte, eller når tvangsgrunnlaget er opphevet, falt bort eller kjent ugyldig, skal namsfogden på begjæring beslutte at utlegget oppheves og at registreringen av intet til utlegg slettes. Kreditoren har dessuten plikt til å gi skriftlig avkall på utlegget.

Ordet «begjæring» er det viktige. Namsfogden følger ikke med på om du har betalt kreditoren direkte. Du – eller kreditoren – må si fra og dokumentere det. Nedenfor går vi gjennom når du har krav på oppheving, hva som faller bort av seg selv etter en viss tid, og hvordan du skriver begjæringen.

Når har du krav på oppheving?

Loven nevner de samme grunnene i alle bestemmelsene. Namsfogden skal oppheve utlegget, eller slette intet til utlegg, når

• kravet er dekket – du har betalt hele kravet med renter og kostnader, til kreditoren, inkassoselskapet eller namsfogden
• kravet er opphørt eller bortfalt på annen måte – for eksempel fordi kreditoren har godtatt et lavere engangsoppgjør som fullt oppgjør, har ettergitt resten, eller kravet er avskrevet i en stadfestet gjeldsordning
• tvangsgrunnlaget er opphevet, falt bort eller kjent ugyldig – for eksempel fordi en fraværsdom er satt til side etter oppfriskning, eller en domstol har slått fast at kravet ikke var gyldig

Det er ikke nok at du er uenig i kravet. Mener du at kravet aldri var riktig, er det tvangsgrunnlaget som må angripes – se innsigelser mot kravet og oppfriskning og gjenåpning. Oppheving er sluttpunktet når grunnlaget først er borte.

Delvis oppheving

Har du betalt avdrag, eller er tvangsgrunnlaget begrenset, kan utlegget være tatt i større omfang enn nødvendig. Da skal namsfogden på begjæring treffe beslutning om delvis oppheving (gammel § 7-28 første ledd annet punktum, ny § 7-26). Et tenkt eksempel: Namsfogden har tatt utleggspant i både bilen og en sparekonto for et krav på 60 000 kroner. Du betaler 45 000 kroner. Restkravet er 15 000 kroner, og det kan være grunn til å be om at pantet i den ene gjenstanden oppheves.

Først: be kreditoren om skriftlig avkall

Den enkleste veien går ofte gjennom kreditoren. Når kravet er dekket eller har falt bort, «plikter saksøkeren skriftlig å gi avkall på sin rett etter utlegget» (gammel § 7-27, ny § 7-25). Saksøkeren er kreditoren, eller inkassoselskapet som førte saken for kreditoren.

Svarer ikke kreditoren, eller nekter kreditoren å gi avkall, trenger du ikke vente. Namsfogden kan treffe beslutningen på grunnlag av dokumentasjonen din. Kreditoren får da anledning til å uttale seg først.

Slik begjærer du oppheving eller sletting

1. Finn saksnummeret i brevet om utlegget eller om intet til utlegg, og se hvilket namsfogdkontor som hadde saken. Kontaktopplysningene står i brevet og i oversikten over namsfogden i kommunene.
2. Samle dokumentasjon: kvittering eller kontoutskrift for betalingen, kreditorens bekreftelse eller avkallserklæring, eller dommen eller kjennelsen som opphevet tvangsgrunnlaget.
3. Skriv begjæringen: hva du ber om (oppheving, delvis oppheving eller sletting av intet til utlegg), hvorfor, og hvilke vedlegg du sender.
4. Send den digitalt eller i posten. Utleggssaker sendt inn etter 1. november 2020 kan du følge ved å logge inn som motpart via politiets innlogging for namsfogd og forliksråd.
5. Følg opp: Spør namsfogden hvordan slettingen i registeret blir gjennomført i din sak, og kontroller etterpå at registreringen er borte.

Til Namsfogden i [distrikt]
Saksnummer: [nummer]
Skyldner: [navn, fødselsdato, adresse]
Kreditor: [navn]

Begjæring om oppheving av utlegg / sletting av registrert intet til utlegg

Kravet i saken er [betalt i sin helhet den … / gjort opp ved avtale med kreditor den … / bortfalt fordi …]. Jeg ber derfor om at namsfogden [opphever utleggspantet i … / sletter registreringen av intet til utlegg i Løsøreregisteret / opphever utlegget delvis, slik at pantet i … faller bort].

Vedlagt følger: [kvittering for betaling / bekreftelse fra kreditor / dom eller kjennelse].

Sted, dato
Underskrift

Hva skjer etter at du har sendt begjæringen?

Før namsfogden opphever utlegget, skal kreditoren få anledning til å uttale seg. Det er for å fange opp tilfeller der kreditoren mener at noe fortsatt står ubetalt – renter, kostnader eller et avdrag som ikke er registrert. Begge parter får melding om beslutningen.

Beslutningen gjennomføres ikke straks. I det nye regelverket kan den påklages innen én måned etter at meldingen er sendt, og den kan ikke gjennomføres før klagefristen er ute (§ 7-26 tredje ledd). I det gamle regelverket kan beslutningen ikke gjennomføres før klagefristen etter § 5-16 er løpt ut (gammel § 7-28 tredje ledd). I begge regelsett har en klage oppsettende virkning – utlegget står da til klagen er avgjort. Reglene gjelder tilsvarende for sletting av intet til utlegg.

Nekter namsfogden å oppheve utlegget, kan du klage. Klagen settes fram for namsfogden, som kan endre avgjørelsen selv, og går ellers videre til tingretten. Det koster et rettsgebyr å få klagen behandlet der. Se klage på namsfogdens beslutning.

Det som faller bort av seg selv

Noen registreringer og pant har en lovbestemt levetid. Det er nyttig å vite, men det er sjelden en grunn til å vente – særlig hvis du trenger lån eller skal leie bolig.

Legg merke til to ting. At en registrering slettes etter tre år, betyr ikke at gjelden er borte. Etter intet til utlegg løper det en ny foreldelsesfrist på ti år fra sakens avslutning (foreldelsesloven § 21 nr. 3), og kreditoren kan prøve igjen. Og et tinglyst utlegg kan fornyes. Mer om fristene står i foreldelse og tvangsfullbyrdelse.

Utleggstrekket: når trekket skal stanse

Er kravet betalt i sin helhet, skal trekket stanse. I det nye regelverket opphører trekket når alle kravene som deltar i det, er dekket eller har falt bort (§ 7-28). Fordi alle kravene som hovedregel inngår i ett felles trekk, stopper det ikke når ett av dem er betalt – bare når alle er det. I det gamle regelverket har hvert trekk sitt eget krav, og det varer som hovedregel høyst to år fra beslutningen. Ser du at arbeidsgiveren eller Nav fortsatt trekker etter at kravet er betalt, bør du straks kontakte namsfogden med dokumentasjon og be om at trekket oppheves. Arbeidsgiveren kan ikke stanse trekket på egen hånd. Les mer i slik blir du kvitt et utleggstrekk og hvor lenge et utleggstrekk varer.

Betalingsanmerkningen

Det mange egentlig vil, er å bli kvitt betalingsanmerkningen. Den henger sammen med registreringene hos namsfogden, men følger kredittopplysningsloven:

• Når en fordring er gjort opp, skal registreringen ikke lenger brukes i kredittopplysningsvirksomhet (§ 24).
• Rettes eller slettes en opplysning hos kilden, for eksempel i Løsøreregisteret, skal kredittopplysningsforetaket rette eller slette den så snart det får vite om det (§ 21 annet ledd).
• Opplysninger om tvangsforretninger i fast eiendom eller løsøre kan ellers brukes så lenge de står i det offentlige registeret (§ 22).

Det siste punktet er grunnen til at sletting hos namsfogden betyr noe: Så lenge utlegget står registrert, kan det brukes. Du kan be hvert kredittopplysningsforetak om gratis innsyn i hva de har registrert om deg (§ 17). Mer om sammenhengen står i tvangsfullbyrdelse og betalingsanmerkning.

Gjeldsordning og konkurs

Åpner namsfogden gjeldsforhandling, kan kreditorene ikke ta nytt utlegg i perioden, og et løpende utleggstrekk blir et sikringstrekk (gjeldsordningsloven § 3-4). Utleggspant som er stiftet senere enn tre måneder før gjeldsforhandlingen ble åpnet, faller bort etter gjeldsordningsloven § 3-6, jf. dekningsloven § 5-8. Her trenger du ikke selv be om sletting: Loven sier at namsfogden «skal sørge for sletting av utlegget i offentlige registre etter at gjeldsordning er vedtatt eller rettskraftig stadfestet». For eldre utlegg og registreringer bør du spørre namsfogden eller gjeldsrådgiveren hva som gjelder i din sak – se utleggsforbud og sikringstrekk.