Klage på saksbehandlingen: tjenesteklage til politiet – og når du heller skal klage til tingretten

Er du misfornøyd med hvordan du ble behandlet hos namsfogden, kan du sende en tjenesteklage til politidistriktet. Den avgjøres av politimesteren. Vil du ha endret selve avgjørelsen i saken din, må du klage etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.

Det finnes to helt forskjellige måter å klage på namsfogden. Er du uenig i avgjørelsen – trekket, pantet, utkastelsen – klager du etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16. Klagen settes fram for namsfogden og avgjøres av tingretten hvis namsfogden ikke gir deg medhold. Er du misfornøyd med hvordan du ble behandlet – uhøflig eller nedlatende oppførsel, at ingen svarer på henvendelsene dine, at saken har ligget urørt i månedevis, eller at du fikk feil opplysninger – kan du sende en tjenesteklage. Namsfogden – tidligere kalt namsmannen – er en del av politiet, og tjenesteklagen sendes til politidistriktet og avgjøres av politimesteren.

Det viktigste å vite er at en tjenesteklage ikke endrer saken din. Politiet skriver selv at en klage på politiet ikke har innvirkning på andre pågående saker, og nevner uttrykkelig sak hos namsmannen. Vil du ha et lavere trekk eller få opphevet et pant, må du bruke § 5-16 – eventuelt i tillegg til tjenesteklagen.

Hvilket spor passer for deg?

Noen ganger passer to spor samtidig. Ordet «handlemåte» i § 5-16 betyr at også måten namsfogden gjennomførte en forretning på, kan klages inn for tingretten. Loven krever at det under tvangsfullbyrdelsen skal vises «den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater» (§ 5-10 annet ledd). Ble en utkastelse eller en forretning hjemme hos deg gjennomført unødvendig hardhendt, kan du både klage etter § 5-16 for å få rettet det som kan rettes, og sende en tjenesteklage for å få vurdert oppførselen. Hvordan § 5-16-klagen fungerer, står i klage på namsfogdens beslutning.

Hvorfor to spor?

Forvaltningsloven gjelder ikke for saker namsfogden behandler etter tvangsfullbyrdelsesloven og gjeldsordningsloven (forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b). Namsfogden driver sivil rettspleie, og avgjørelsene overprøves derfor av en domstol – tingretten – ikke av Politidirektoratet. Politidirektoratet kan ikke endre et utleggstrekk.

Men de som jobber hos namsfogden, er ansatt i politiet, og hvordan de opptrer i tjenesten, er politiets ansvar. Derfor gjelder politiets ordinære klageordning for oppførsel og service også for namsfogden. Den er regulert i en instruks fra Justisdepartementet fra 2005, som fortsatt har tittelen «Instruks for behandling av henvendelser om kritikkverdige forhold utført i tjeneste i politi- og lensmannsetaten» (FOR-2005-11-21-5026). Hvordan namsfogden er plassert i politiet, står i slik er namsfogden organisert i politiet.

Slik fungerer tjenesteklagen

Instruksen gjelder henvendelser fra publikum om «påståtte kritikkverdige forhold utført i tjeneste» (§ 1). Den gjelder ikke påstander om straffbare forhold, straffeprosessuelle avgjørelser, forvaltningsmessige avgjørelser eller saker som behandles av EOS-utvalget. Behandlingen følger fire trinn:

1. Registrering. Politiet skal registrere enhver slik henvendelse. Fremsettes den muntlig, skal politiet snarest sørge for å få den skrevet ned (§ 3).
2. Behandling. Saken avgjøres av politimesteren, som kan delegere saksforberedelsen. Gjelder klagen politimesteren selv, behandles den av Politidirektoratet. Politiet skal om nødvendig hente inn opplysninger fra deg, de ansatte det gjelder, og andre (§ 4).
3. Tid. Saken skal som hovedregel være ferdig behandlet innen en måned etter at politiet mottok den. Tar det lengre tid, skal du få skriftlig beskjed om det og om når saken antas å være ferdig (§ 4).
4. Avgjørelse. Avgjørelsen skal vise hvordan saken er vurdert og begrunnelsen for utfallet, og den sendes både deg og den du har klaget på. Du skal få vite at du kan klage på avgjørelsen (§ 5).

Er du uenig i utfallet, kan du klage videre. Klagen sendes via politidistriktet som behandlet saken, og forelegges Politidirektoratet for ny vurdering (§ 6). Politiet beskriver det slik at politidistriktet forbereder klagesaken, tar stilling til eventuelle nye opplysninger og sender saken til Politidirektoratet.

Slik skriver du en tjenesteklage

Politiet ber om en skriftlig klage til politidistriktet der feilen skjedde, med navn og fødselsnummer på den som klager, og en beskrivelse av hva som skjedde: dato og sted, navn eller tjenestenummer på de ansatte – eller en beskrivelse av dem – og andre opplysninger du mener er relevante. Gjelder klagen et namsfogdkontor, er det politidistriktet kontoret hører til, du sender til. Du finner kontoret og distriktet i oversikten over namsfogden i din kommune.

Noen råd som gjør klagen lettere å behandle:

• Skriv ned det som skjedde så snart som mulig, mens du husker detaljene.
• Hold deg til fakta: hva som ble sagt og gjort, ikke hva du tror vedkommende mente.
• Har du sendt e-poster eller brev som ikke er besvart, list opp datoene og legg ved kopier.
• Skill tydelig mellom kritikken av oppførselen og det du er uenig i i saken. Er du også uenig i avgjørelsen, send en egen klage etter § 5-16 til namsfogden – tjenesteklagen er ikke en vei til å få saken endret.
• Skriv hva du ønsker: en beklagelse, at rutinene gjennomgås, eller at du får svar på en henvendelse.

Lang saksbehandlingstid

Ventetid er en av de vanligste grunnene til misnøye. Namsfogden har som mål å holde en utleggssak innen 60 dager, men ifølge Politiets årsrapport for 2025 var saksbehandlingstiden for utlegg 125 dager ved utgangen av 2025. For gjeldsordning var tiden til første beslutning 107 dager. Lang ventetid er ikke i seg selv en feil i saken din, men det er noe du kan ta opp, både med namsfogdkontoret direkte og i en tjenesteklage hvis du ikke får svar.

Sivilombudet har også sett på dette. I en sak tatt opp av eget tiltak (sak 2020/3898, 11. oktober 2021) konkluderte ombudet med at namsmennenes behandlingstid i saker om utlegg og gjeldsordning «til dels er uholdbar lang». Mer om ventetidene står i saksbehandlingstid hos namsfogden.

Når du mener noe straffbart har skjedd

Tjenesteklagen gjelder ikke påstander om at en ansatt har begått en straffbar handling (instruksen § 1 bokstav a). Slike saker går til Spesialenheten for politisaker, og politiet viser dit på sine sider om klage på ansatte. Det kan for eksempel gjelde ulovlig maktbruk eller misbruk av opplysninger. Namsfogden har lov til å bruke nødvendig makt når en tvangsfullbyrdelse møter motstand, og kan be om bistand fra politiet (§ 5-10), så at det ble brukt makt, er ikke i seg selv straffbart. Mer om grensene står i namsfogden og politiet.

Andre rettigheter som kan være aktuelle

Ugild saksbehandler

Mener du at saksbehandleren eller namsfogden har en tilknytning til saken som gjør vedkommende ugild – for eksempel at det er en slektning av kreditoren – gjelder domstollovens habilitetsregler (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-5). Si fra til namsfogden med en gang. Er både namsfogden og fullmektigene ugilde, skal spørsmålet legges fram for tingretten. Namsfogder blir ikke ugilde bare fordi de selv har begjært tvangsfullbyrdelse av krav det er deres tjenesteplikt å drive inn.

Innsyn i saken

Den som berøres av saken, kan kreve kopi av namsboken og dokumentene i saken (§ 5-20). Det er nyttig både før en tjenesteklage og før en klage etter § 5-16, fordi du ser hva namsfogden har lagt til grunn. Se taushetsplikt og innsyn.

Automatiske avgjørelser

Namsfogden kan treffe automatiserte avgjørelser, men ikke på skjønnsmessige vilkår med mindre avgjørelsen er utvilsom. Partene har rett til manuell overprøving (§ 5-21). Mener du at en maskinell beregning er feil, kan du be om at en saksbehandler ser på den.

Sivilombudet

Sivilombudet behandler klager på den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste, men ikke domstolenes virksomhet (sivilombudsloven § 4). Tingrettens avgjørelse av en klage over namsfogden kan du altså ikke ta til Sivilombudet. Du må ha brukt alle klagemulighetene i forvaltningen først (§ 8), og fristen er ett år (§ 9). For en tjenesteklage betyr det at du normalt må ha klaget til Politidirektoratet før du går til ombudet. Les mer om klage til Sivilombudet.

Erstatning

Har en feil fra namsfogden påført deg et økonomisk tap, kan staten bli erstatningsansvarlig etter skadeserstatningsloven § 2-1, som gjelder skade voldt forsettlig eller uaktsomt i tjenesten. Ansvaret kan lempes hvis skaden skyldes et vedtak du uten rimelig grunn har latt være å forsøke å få endret (§ 2-2). Klag derfor på avgjørelsen først. Se erstatning for feil fra namsfogden.