Namsfogden og namsmannen – hvorfor navnet ble endret i 2026

Namsfogden og namsmannen er det samme. Fra 1. juli 2026 bruker lovene ordet namsfogden i stedet for namsmannen, for å få kjønnsnøytrale betegnelser. Oppgavene, kontorene og reglene er de samme som før.

Namsfogden og namsmannen er to navn på den samme myndigheten. Fra 1. juli 2026 sier tvangsfullbyrdelsesloven, gjeldsordningsloven og en rekke andre lover «namsfogden» der de tidligere sa «namsmannen». Endringen kom med lov 19. juni 2026 nr. 45, som har undertittelen «kjønnsnøytrale betegnelser». Det er altså et ordbytte, ikke en ny etat: kontorene er de samme, sakene fortsetter som før, og fristene, satsene og gebyrene ble ikke rørt.

Har du et brev, et utleggstrekk eller en gjeldsordning fra før sommeren 2026 der det står «namsmannen», gjelder det fortsatt. Og ser du det gamle ordet på et skjema eller i en forskrift i dag, er det fordi ikke alt regelverk er skrevet om ennå. Begge deler forklares nedenfor.

Hva skjedde 1. juli 2026?

Lovendringen heter i sin helhet «Lov om endringer i politiloven og tvangsfullbyrdelsesloven m.m. (kjønnsnøytrale betegnelser)». Den bygger på Prop. 35 L (2025–2026), som regjeringen la fram 13. februar 2026. Stortinget behandlet saken 1. og 8. juni 2026, og loven ble kunngjort 19. juni. Den endrer 36 lover på én gang – fra domstolloven og dekningsloven til vegtrafikkloven, patentloven og den gamle loven om stranding og vrak fra 1893.

Det meste trådte i kraft 1. juli 2026. To deler venter: endringen i rettsgebyrloven § 14 første ledd annet punktum skal først gjelde når den nye barneloven (lov 20. juni 2025 nr. 40) trer i kraft, og to bestemmelser i utlendingsloven følger en egen ikrafttredelse. Det er grunnen til at ordet «namsmannen» fortsatt står i en av gebyrreglene i rettsgebyrloven.

I selve lovene er omfanget stort. Ifølge proposisjonen ble «namsmann» og ord som er avledet av det, brukt nærmere 290 steder i tvangsfullbyrdelsesloven og nærmere 70 steder i gjeldsordningsloven. Alle er skrevet om. Den viktigste endringen organisatorisk står i politiloven § 17, som sier hvem som er namsfogd i hvert distrikt. Før 1. juli 2026 lød første punktum slik: «Lensmannen og politistasjonssjefen er namsmann i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsmann ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en namsfogd.» I dag lyder det:

«Politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsfogd ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd.»

Hvorfor ble navnet endret?

Bakgrunnen er et vedtak i Stortinget 30. april 2019. Stortinget ba da regjeringen «å sørge for kjønnsnøytrale titler i alle av statens virksomheter» (anmodningsvedtak nr. 497 (2018–2019)). I politiet ble dette i praksis gjennomført allerede i 2021: der man før brukte lensmann, lensmannskontor og lensmannsdistrikt, gikk man over til politistasjonssjef, politistasjon og politistasjonsdistrikt. Lovene hang etter, og det er den opprydningen loven fra 2026 gjør.

Justis- og beredskapsdepartementet sendte forslaget på høring 8. desember 2022, med frist 28. februar 2023. Fra høring til lov tok det altså mer enn tre år. De fleste høringsinstansene støttet forslaget. Språkrådet pekte på at ordet «mann» historisk også har betydd «person», men at de fleste i dag ikke oppfatter det som kjønnsnøytralt. Politidirektoratet var enig i at også «namsmann» burde byttes ut, selv om det ikke er en tittel.

Departementet har selv beskrevet endringene som terminologiske. Domstoladministrasjonen anslo at tilpasningen av domstolenes datasystemer ville koste «i størrelsesorden» 100 000 kroner – en kostnad som skulle dekkes innenfor vanlige budsjetter. Det sier noe om hvor lite som faktisk endret seg i praksis.

«Namsmann» var aldri en stillingstittel

Mange tror at det som tidligere het namsmannen, var en person med en bestemt tittel. Slik var det ikke. Proposisjonen kaller ordet et «koblingsbegrep»: lovene brukte «namsmannen» om den enheten som til enhver tid hadde oppgaven, enten det var en lensmann, en politistasjon eller et eget namsfogdkontor. Ingen ble ansatt som «namsmann».

«Namsfogd» var derimot allerede et ord i loven – det var betegnelsen på lederen av et eget namsfogdkontor. I stedet for å finne på et helt nytt ord valgte departementet å bruke «namsfogd» i utvidet betydning, slik at det nå dekker både enheten og funksjonen. På nynorsk heter det «namsfut». Namsfogd er også en egen stillingskode blant politiets sivile stillinger i statens lønnsplan, men de fleste som jobber hos namsfogden, har titler som førstekonsulent eller rådgiver, og arbeidstittelen er ofte namsfullmektig. Mer om det står under hva en namsfullmektig gjør.

Dette endret seg ikke

Det viktigste for deg som har en sak, er hva som er likt. Namsfogden er fortsatt en del av politiet, og namsmyndighetene er fortsatt namsfogden og tingretten (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1). Ingen saker ble overført, ingen kontorer ble lagt ned, og ingen frister ble endret av navnebyttet.

Livsoppholdssatsene ble riktignok endret 1. juli 2026 – satsen for en enslig er 11 388 kroner i måneden fra den datoen – men det skjer hvert år og har ingenting med navnet å gjøre. Alle satsene står på siden om livsoppholdssatser.

Det er heller ingen sammenheng mellom navneendringen og to andre lovendringer høsten 2026. Endringen i politiloven som trådte i kraft 1. oktober 2026, gjaldt bare politiets sikkerhetstjeneste (§ 17 d). Og det nye regelverket for utlegg, som foreløpig bare gjelder skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal) som oppfyller vilkårene i utrullingsforskriften, kommer fra innkrevingsloven – ikke fra navneloven. En samlet oversikt står på siden om lovendringer 2025–2026.

Lensmannen forsvant samtidig

Den samme loven tok også ordet «lensmann» ut av lovverket. Lensmannstittelen var allerede ute av bruk i politiet fra 2021, og da noen tjenestesteder ble gjenopprettet i 2023 og 2024, ble lensmannsnavnet ikke tatt i bruk igjen, skriver departementet. Lensmannsordningen er avviklet – det er ingen lensmann som gjør namsoppgaver i dag.

Noen få særregler forsvant med lensmannen. Reglene om at namsfogden i lensmannsdistrikter kunne være medhjelper ved tvangssalg og auksjonarius, ble opphevet. Det samme ble politiets særlige oppgaver etter landslottloven fra 1930 – en ordning der det ifølge proposisjonen neppe hadde vært saker siden 2005. Hvordan namsvesenet har utviklet seg fra lensmann til dagens ordning, er beskrevet i historien om namsvesenet.

Her står det fortsatt «namsmann»

Lovene er skrevet om, men mye av det som ligger rundt dem, er det ikke. Det kan virke forvirrende når et offisielt dokument bruker et ord som loven ikke lenger har. Dette er eksempler vi fant i oktober 2026:

• Rettsgebyrloven § 14 sier fortsatt at det ikke betales gebyr når en kommune fremsetter en beslutning om utleggstrekk «for namsmannen» – med det gamle navnet. Endringen av akkurat dette punktumet venter på den nye barneloven.
• Utrullingsforskriften, som avgjør hvem det nye utleggsregelverket gjelder for, bruker uttrykket «alminnelig namsmann» – også etter at den sist ble endret 4. september 2026.
• Forskriften om tvangssalg ved medhjelper har en paragraf med overskriften «Når namsmannen kan oppnevnes som medhjelper», og nevner fortsatt lensmannsdistrikt.
• Skjemaet for søknad om gjeldsordning (Q-0262-1 B) sier at søknaden «fremsettes for namsmannen der søkeren bor», altså med det gamle navnet. Skjemaet er likevel det riktige å bruke, og du sender det til namsfogden. Slik gjør du det: søknad om gjeldsordning.
• Politiets egne nettadresser har ordet i seg, for eksempel siden for innlogging til namsfogd og forliksråd, og e-postadressen politiet oppgir for svar på varsel om utlegg: post.namsmann@skatteetaten.no. Husk saksnummeret. Mer om adressen står i artikkelen om post.namsmann@skatteetaten.no.
• Forskriftstitler for politiet sier fortsatt «politi- og lensmannsetaten», for eksempel forskriften om hvilke politienheter som har de sivile gjøremålene i hver kommune.

Ingen av disse ordene betyr at det finnes en annen myndighet enn namsfogden. Når en forskrift eller et skjema sier «namsmannen», er det namsfogden som er ment.

Hva betyr navnebyttet for deg?

For de fleste betyr det ingenting i praksis. Er du skyldner, løper et utleggstrekk som er besluttet før 1. juli 2026, videre som før. Er du kreditor, kan du sende begjæringen på samme måte og til samme kontor. Har du søkt gjeldsordning, fortsetter saken med samme saksbehandler.

Det du kan merke, er språket. Nye brev, lovtekster og nettsider bruker «namsfogden», mens eldre dommer, forliksrådsavgjørelser, kontrakter og nettartikler bruker det gamle ordet «namsmannen». Leser du en utkastelsesklausul i en eldre leiekontrakt, skrevet med det gamle navnet, der det står at leietakeren vedtar at utkastelse kan skje «ved namsmannen», er det den samme ordningen. Klausulen hviler på tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd, og namsfogden behandler begjæringen. Hvilke krav klausulen og varselet må oppfylle når utleieren sender begjæringen, står på søsternettstedet vårt i artikkelen om begjæring om fravikelse.

Søker du på nettet, får du treff på begge ordene. Eldre tekster kan ha utdaterte opplysninger om mer enn navnet, for eksempel livsoppholdssatser fra tidligere år, kravet om egenforsøk før gjeldsordning (det ble opphevet 1. januar 2025) eller Statens innkrevingssentral, som i dag er en del av Skatteetatens Innkrevingsmyndigheten. Sjekk alltid datoen på det du leser.

En ting er verdt å vite om ordbruken: «Namsfogden» brukes både om myndigheten generelt og om det enkelte kontoret, for eksempel «Namsfogden i Øst» eller «Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum». Hvordan kontorene er fordelt på de tolv politidistriktene, står i organiseringen i politiet. Hva namsfogden faktisk gjør, finner du i oversikten over namsfogdens oppgaver, og en kort innføring står i hva namsfogden er.