Namsfogdens oppgaver – den komplette oversikten

Namsfogden gjennomfører krav med tvang når loven gir grunnlag for det – utlegg, utkastelse, tvangssalg av løsøre og tilbakelevering – og behandler gjeldsordning. I tillegg er namsfogden sekretariat for forliksrådet og hovedstevnevitne.

Namsfogden har tre slags oppgaver. Den største er tvangsfullbyrdelse: å sørge for at krav som er rettslig slått fast, blir oppfylt når den som skylder ikke gjør det frivillig. Det omfatter utlegg i lønn og eiendeler, tvangssalg av bil, båt og andre ting, utkastelse fra bolig og tilbakelevering av varer kjøpt på avbetaling. Den andre er gjeldsordning, der namsfogden behandler søknader fra privatpersoner som ikke klarer å betale gjelden sin. Den tredje er oppgaver for domstolene: namsfogden er sekretariat for forliksrådene og hovedstevnevitne, og forkynner dokumenter.

Det namsfogden ikke gjør, er like viktig å vite. Namsfogden dømmer ikke i saker om hvem som har rett, driver ikke inkasso, gir ikke lån eller nedbetalingsavtaler og etterforsker ikke straffbare forhold. Tvangssalg av hus og leilighet hører under tingretten. Nedenfor går vi gjennom oppgavene én for én, med hvilken lov de står i og hva de koster for den som begjærer dem.

Grunnlaget: namsfogden er en av to namsmyndigheter

Tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 sier at «Namsmyndighet er namsfogden og tingretten». Namsfogden er den som er utpekt etter politiloven § 17 – politistasjonssjefen eller et eget namsfogdkontor ledet av en namsfogd (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2). Namsfogden får de sakene loven legger til namsfogden, og i tillegg de gjennomføringene tingretten pålegger den. Namsfogden skal også hjelpe tingretten i saker om tvangsfullbyrdelse når retten ber om det.

Felles for alle tvangssakene er at namsfogden ikke kan gjøre noe av eget tiltak. Det må komme en begjæring fra den som har kravet, og kreditoren må ha et tvangsgrunnlag – en dom, en forliksrådsavgjørelse, et gjeldsbrev, en pant, en faktura som ikke er bestridt, eller en leiekontrakt med utkastelsesklausul. Når begjæringen kommer inn, skal namsfogden «snarest mulig» foreta en foreløpig prøving av den (§ 5-4). Mangler det noe, kan saken bli nektet fremmet uten at skyldneren hører noe. Mer om dette står i tvangsgrunnlag.

Oversikt: alle oppgavene samlet

Rettsgebyret (R) er 1 345 kroner i hele 2026. Hvert gebyr er en faktor av R, og hvert ledd rundes ned til hel krone. Kreditoren legger ut gebyret, men kan som hovedregel kreve det dekket av skyldneren som en del av sakskostnadene. Regn på din egen sak i kalkulatoren for gebyrer hos namsfogden.

1. Utlegg: trekk i lønn og pant i eiendeler

Utlegg er namsfogdens største oppgave. Politiets årsrapport for 2025 viser at namsfogdene avsluttet om lag 552 000 utleggssaker det året. Utlegg betyr at kreditoren får en sikkerhet for kravet sitt, enten som utleggstrekk – et fast trekk i lønn, trygd eller pensjon – eller som utleggspant i bolig, bil, bankinnskudd eller andre eiendeler.

Gangen i en utleggssak er i hovedtrekk slik: Namsfogden prøver begjæringen, og sender den så til skyldneren med en frist til å uttale seg – to uker i det gamle regelverket, som gjelder de fleste, og minst tre uker i det nye (§ 7-6). I det brevet står det også at utlegget kan unngås ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen. Deretter undersøker namsfogden inntekt og eiendeler, beregner hva skyldneren trenger til livsopphold og boutgifter, og avgjør om det skal tas trekk, pant eller ingenting. Finner namsfogden ingenting å ta, blir resultatet «intet til utlegg».

Akkurat nå finnes det to regelsett for utlegg. Det nye regelverket fra innkrevingsloven gjelder foreløpig bare skyldnere som er registrert i Finnmark, Troms eller Nordland (unntatt Bindal), og som oppfyller de øvrige vilkårene i utrullingsforskriften § 1. Alle andre har fortsatt det gamle regelverket. En forskjell som merkes: i det gamle regelverket holdes utleggsforretningen som hovedregel på skyldnerens bopel eller forretningssted, mens namsfogden i det nye regelverket tar saken opp når fristen er ute og innkaller til møte bare når en part ber om det eller namsfogden finner grunn til det. I praksis skriver politiet at de fleste saker behandles på kontoret. Grunnbegrepene er forklart i hva utlegg er.

Utlegg gjelder også for krav fra kommunen. Kommunen er selv namsmyndighet for blant annet eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr og avfallsgebyr, men vil kommunen trekke i lønn, må beslutningen fremsettes for namsfogden, som etablerer trekket (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-17). Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten tar derimot selv utlegg for statlige krav. Forskjellen er beskrevet i særnamsfogd og andre namsmyndigheter.

2. Tvangssalg av løsøre

Har kreditoren pant i en bil, en båt, maskiner eller annet løsøre, kan pantet realiseres ved tvangssalg. Begjæringen settes fram for namsfogden i distriktet der tingen er (§ 8-3). Skyldneren får to uker til å uttale seg, og kan stanse salget ved å betale kravet med renter og kostnader innen fristen (§ 8-7). Gebyret er 4 640 kroner i 2026. Hva som gjelder spesielt når pantet er en båt, med skipsregister og vinteropplag, er forklart på søsternettstedet vårt i artikkelen om tvangssalg av båt.

Tvangssalg av fast eiendom – hus, hytte, tomt og eierseksjoner – og av borettslagsandeler som er registrert i grunnboken, hører under tingretten der eiendommen ligger (§ 11-3). Der gjør namsfogden ikke vedtaket, men boligen selges i praksis av en medhjelper som tingretten oppnevner, ofte en eiendomsmegler. Hvordan salget av løsøre foregår, står i tvangssalg av løsøre.

3. Tilbakelevering og tvangsdekning i andre formuesgoder

Har du kjøpt noe på avbetaling med salgspant, og slutter å betale, kan selgeren be om å få tingen tilbake. Det kalles tilbakelevering og står i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9. Reglene om namsmyndighet og saksgang er de samme som ved tvangssalg av løsøre (§ 9-3), så det er namsfogden som har saken. Tingen verdsettes; er den verdt mer enn det som er igjen av gjelden, skal skyldneren ha mellomlegget, og er den verdt mindre, kan kreditoren kreve resten (§ 9-8). Ved forbrukerkjøp på kreditt kan salgspant bare realiseres på denne måten. Mer står i tilbakelevering av salgspantsatt vare.

Kapittel 10 gjelder tvangsdekning i andre formuesgoder enn løsøre og fast eiendom, for eksempel pengekrav, aksjer og registrerte rettigheter. Også her viser loven til de samme reglene om namsmyndighet som ved løsøre (§ 10-3). Det er mindre vanlige saker, og de fleste kreditorer bruker advokat.

4. Utkastelse og utlevering

Lovens ord for utkastelse er fravikelse. Namsfogden behandler begjæringen når grunnlaget er en leieavtale med utkastelsesklausul og ubetalt husleie, en tidsbestemt leieavtale som har løpt ut, eller en oppsigelse leietakeren ikke har protestert mot (§ 13-2 tredje ledd a–c). Gjelder saken heving av leieavtalen eller andre forhold, for eksempel en tidligere samboer som ikke vil flytte, skal begjæringen til tingretten (§ 13-3).

Leietakeren får to uker til å uttale seg (§ 13-6). Politiet beskriver selve utkastelsesdagen slik: to namsfullmektiger møter sammen med utleieren og en låsesmed, namsfogden tar bilder av eiendelene, og låsen skiftes. Leietakeren kan stanse utkastelsen for ubetalt leie ved å betale før låsen er skiftet, og har tilgang til eiendelene i 14 dager. Namsfogden kan ikke utsette en utkastelse uten at utleieren samtykker. Gebyret er 3 496 kroner. Hele forløpet står i utkastelse fra bolig.

Kapittel 13 dekker også utlevering av løsøre og verdipapirer, for eksempel når en dom sier at en ting skal leveres tilbake til eieren. Den begjæringen går til namsfogden der tingen er (§ 13-3), og gebyret er 1 614 kroner. Andre plikter til å gjøre noe – eller la være – fullbyrdes etter § 13-14 ved at tingretten enten lar kreditoren utføre handlingen, bestemmer at namsmyndigheten skal gjøre det, eller ilegger en løpende mulkt.

5. Gjeldsordning

I gjeldsordning er rollen en annen. Her er det skyldneren selv som tar kontakt, og namsfogden skal etter gjeldsordningsloven § 2-2 sørge for at skyldneren får den veiledningen som trengs for å gjennomføre en gjeldsforhandling og utforme et forslag innenfor lovens rammer. Namsfogden tar imot søknaden, avgjør om gjeldsforhandling skal åpnes, innhenter kravene fra kreditorene, lager et forslag og sender det på høring. Kreditorene har tre uker på seg til å svare (§ 4-12). Blir det ikke enighet, kan skyldneren be om tvungen gjeldsordning, som tingretten avgjør.

Søknaden sendes i posten eller leveres på kontoret, på skjema Q-0262-1 B. Den kan ikke sendes digitalt. I 2025 fikk namsfogdene 6 232 søknader om gjeldsordning, ifølge politiets årsrapport. Grunntrekkene står i gjeldsordning enkelt forklart.

6. Sekretariat for forliksrådet

Domstolloven § 27 sier: «Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt.» Det er grunnen til at forliksklager sendes til namsfogden, at innkallingen kommer fra namsfogden, og at møtene som hovedregel holdes hos sekretariatet (domstolloven § 28). Namsfogden tar imot klagene, sørger for forkynning, kaller inn partene og tar seg av det administrative. Avgjørelsen tas av forliksrådets tre medlemmer, som er valgt av kommunestyret. Namsfogden dømmer ikke.

I 2025 kom det inn 31 933 forliksklager, og gjennomsnittlig saksbehandlingstid var 98 dager (Politiets årsrapport 2025). Forliksklager kan sendes og følges digitalt via Forliksrådsportalen. Hvordan sekretariatet arbeider, står i namsfogden som sekretariat for forliksrådet.

7. Hovedstevnevitne og forkynning

«Namsfogden er hovedstevnevitne i sitt distrikt», står det i domstolloven § 63. En stevnevitne forkynner dokumenter – det vil si at den sørger for at stevninger, dommer og innkallinger blir overlevert på en måte som gjør at fristene begynner å løpe. Mange dokumenter kan forkynnes per post eller elektronisk (domstolloven § 163 a), men namsfogden forkynner også personlig når det trengs. Det er derfor du kan få et brev fra namsfogden i en sak som verken gjelder gjeld eller utkastelse, for eksempel en innkalling fra tingretten.

8. Andre oppgaver du sjelden hører om

• Gjennomføring for tingretten. Tingretten avgjør midlertidig sikring – arrest og midlertidig forføyning – men kan pålegge namsfogden å gjennomføre beslutningen (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-2). Se midlertidig sikring.
• Konkurs. Tingretten kan overlate registrerings- og forseglingsforretninger i konkursbo til namsfogden (konkursloven § 80, slik den er beskrevet i Prop. 35 L (2025–2026) punkt 5.1).
• Hefte i straffesaker. Beslutninger om heftelse etter straffeprosessloven § 218 kan settes i verk av namsfogden. Da er namsfogden underlagt påtalemyndigheten, uten den faglige selvstendigheten den har i de sivile sakene (Prop. 35 L punkt 5.3).
• Ta imot betaling. Namsfogden skal ta imot betaling eller avdrag på kreditorens vegne når skyldneren tilbyr det (§ 7-9 i det nye regelverket, § 7-11 i det gamle). Men politiet skriver at namsfogden ikke kan redusere kravet eller inngå en nedbetalingsavtale for deg.

Slik henger oppgavene sammen

Oppgavene følger ofte etter hverandre i samme sak. En ubetalt faktura kan gå fra forliksrådet, der namsfogden er sekretariat, til en forliksrådsdom, videre til en begjæring om utlegg og et utleggstrekk – og, hvis gjelden vokser seg for stor, til en søknad om gjeldsordning hos det samme kontoret. For en utleier kan veien gå fra varsel om tvangsfullbyrdelse via begjæring om fravikelse til utkastelse og deretter utlegg for den ubetalte husleien.

Det betyr også at namsfogden har ulike roller overfor de samme menneskene. I tvangsfullbyrdelse er namsfogden apparatet kreditoren bruker, men skal vise hensyn og ikke fullbyrde i større omfang enn nødvendig (§ 5-10). I gjeldsordning er namsfogden skyldnerens veileder. Hvordan namsfogden og domstolen deler arbeidet, står i namsfogden og tingretten.