Brev fra namsfogden er skrevet i lovens språk: begjæring, tvangsgrunnlag, utleggstrekk, intet til utlegg. Mange av ordene betyr noe ganske enkelt når de først er forklart. Ordlisten forklarer ordene og uttrykkene du oftest møter i saker om utlegg, tvangssalg, utkastelse og gjeldsordning. Beløp og satser gjelder 2026.
Lovene sier «namsfogden» fra 1. juli 2026. Før det het det «namsmannen», og mange skjemaer og forskrifter bruker fortsatt det gamle ordet. Noen ord er tatt med fordi de fortsatt brukes, selv om reglene er endret. De er merket som historiske. Om utleggsreglene gjelder det i 2026 to regelsett side om side, og noen paragrafnumre er forskjellige i det gamle og det nye. Der det er slik, står begge numrene.
A
- Alminnelig namsmann
- Uttrykk som fortsatt brukes i forskrifter og hos Skatteetaten om namsfogden i politiet. «Alminnelig» betyr at namsfogden kan behandle alle typer krav, i motsetning til særnamsmyndighetene, som bare driver inn sine egne krav. Se hva namsfogden er.
- Alminnelig tvangsgrunnlag
- En avgjørelse som gir rett til tvangsfullbyrdelse: dom eller kjennelse, avgjørelse fra forliksrådet, vedtatt forelegg, voldgiftsdom, rettsforlik og visse utenlandske avgjørelser (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 annet ledd). Se tvangsgrunnlag.
- Anke
- Rettsmiddelet når du vil ha en kjennelse fra tingretten prøvd av lagmannsretten, for eksempel etter en klage over namsfogden. Det gamle ordet «kjæremål» brukes ikke lenger.
- Arrest
- Midlertidig sikring av et pengekrav, for eksempel før kreditor har fått dom, når det er fare for at skyldneren ellers gjør det umulig eller mye vanskeligere å få betalt (tvisteloven § 33-2). Det er tingretten som beslutter arrest, og namsfogden kan få i oppgave å gjennomføre den. Du kan avverge gjennomføringen ved å stille sikkerhet (§ 33-5).
- Avholde forretning
- Lovens og namsfogdens uttrykk for å gjennomføre en tvangsforretning, for eksempel en utleggsforretning eller en fravikelse. En avholdt utleggsforretning ender med utleggstrekk, utleggspant eller intet til utlegg.
B
- Begjæring
- Den formelle anmodningen om at namsfogden eller tingretten skal sette i gang tvangsfullbyrdelse. Den kan være muntlig eller skriftlig og skal blant annet inneholde partene, kravet og tvangsgrunnlaget (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2).
- Beslagsfrihet
- Eiendeler og penger kreditor ikke kan ta utlegg i: vanlige klær og nødvendig innbo, redskaper og transportmidler du trenger til jobb eller utdanning opp til to tredeler av grunnbeløpet, og penger du trenger til underhold fram til neste inntekt, normalt høyst to måneder (dekningsloven §§ 2-3 og 2-5). Se beslagsfrie eiendeler.
- Betalingsanmerkning
- En opplysning om et ubetalt krav som kredittopplysningsforetak kan bruke når du kredittvurderes. Politiet opplyser at det registreres en betalingsanmerkning i blant annet Løsøreregisteret enten saken ender med utleggspant, trekk i inntekt eller intet til utlegg, og opplysningen skal ikke brukes når kravet er betalt (kredittopplysningsloven § 24).
- Betalingsutsettelse
- I en gjeldsordningssak: virkningen av at gjeldsforhandling er åpnet. I gjeldsforhandlingsperioden kan kreditorene ikke kreve eller motta betaling eller ta utlegg (gjeldsordningsloven § 3-4). Løpende barnebidrag er ikke omfattet.
- Boutgifter
- Husleie, renter og avdrag på boliglån, boligforsikring, kommunale avgifter, festeavgift, felleskostnader og nødvendig vedlikehold. De kommer i tillegg til livsoppholdssatsen. Strøm, oppvarming og innboforsikring regnes ikke som boutgifter (livsoppholdsforskriften § 3). Se livsoppholdssatsene.
D
- Dekningsloven
- Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett. Den sier hva kreditor kan ta beslag i, hva som er beslagsfritt (kapittel 2), hvor mye som kan trekkes i lønn (§ 2-7) og i hvilken rekkefølge kravene dekkes i trekket (§ 2-8).
E
- Egenforsøk
- Historisk: kravet om at du selv måtte ha prøvd å få en avtale med kreditorene før du søkte gjeldsordning. Kravet ble opphevet 1. januar 2025 for saker der gjeldsforhandling åpnes etter den datoen.
- Elektronisk begjæring
- Fra 1. januar 2027 må inkassoforetak sende utleggsbegjæringer gjennom systemintegrasjon, og andre virksomheter og enkeltpersonforetak i næring må bruke nettportalen, «såfremt den tekniske løsningen åpner for det» (forskrift 9. juli 2025 nr. 1509 § 4). Privatpersoner kan fortsatt sende på papir.
- Ett trekk
- Ordningen i det nye utleggsregelverket: alle krav som skal dekkes ved utleggstrekk, deltar i det samme trekket, og nye krav meldes inn i trekket (dekningsloven § 2-8). Skatteetaten gjennomfører trekket og fordeler pengene. I overgangen kan noen fortsatt ha flere trekk etter gammelt regelverk.
- Etterperiode
- Historisk: de to årene etter en gjeldsordning da kreditorene kunne kreve den omgjort hvis økonomien din ble vesentlig bedre. Etterperioden ble opphevet 1. januar 2025, også for eldre ordninger der toårsperioden ikke var ute.
F
- Femtedelsregelen
- I en sak om tvangsdekning, typisk tvangssalg, kan du få utsettelse ved forbigående betalingsvansker som sykdom eller arbeidsløshet hvis du betaler en femtedel av kravet og resten i månedlige avdrag (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-12). Regelen gjelder ikke utlegg, og etter ordlyden heller ikke fravikelse.
- Foreldelse
- At et krav faller bort fordi kreditor har ventet for lenge, som hovedregel etter tre år (foreldelsesloven § 2). En begjæring om tvangsfullbyrdelse avbryter foreldelsen (§ 17), og ender saken med intet til utlegg, løper en ny frist på ti år (§ 21 nr. 3).
- Foreleggelse
- At namsfogden sender utleggsbegjæringen til deg med en frist til å uttale deg og betale – to uker i det gamle regelverket, som gjelder de fleste, og minst tre uker i det nye (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6). Det er dette brevet mange kaller «varsel om utlegg».
- Forliksklage
- Søksmålet som sendes forliksrådet. Klagemotparten får normalt to uker til å gi tilsvar (tvisteloven § 6-4). Forlikssaker sendt inn etter 1. oktober 2019 kan følges digitalt.
- Forliksråd
- Det lokale meklings- og domsorganet i hver kommune, med tre medlemmer valgt av kommunestyret. Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt (domstolloven § 27 sjette ledd), og møtene holdes hos namsfogden (§ 28). En avgjørelse fra forliksrådet er et alminnelig tvangsgrunnlag.
- Fordringshaver
- Lovens ord for kreditor, altså den som har penger til gode. I en sak om tvangsfullbyrdelse kalles kreditor saksøker.
- Fortsettelse
- Når en utleggssak på grunnlag av en faktura er sendt til forliksrådet og kreditor får medhold der, kan kreditor innen en måned kreve at utleggssaken fortsetter (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 tredje ledd). Fortsetter en utsatt sak mer enn ett år etter utsettelsen, må det sendes nytt varsel (§ 4-19).
- Fravikelse
- Lovens ord for utkastelse: at namsfogden fjerner noen fra en bolig eller annen fast eiendom (tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13). Namsfogden behandler saken ved ubetalt leie, utløpt tidsbestemt leie og oppsigelse uten protest, mens tingretten behandler heving og andre besittelsesforhold (§ 13-2 tredje ledd, § 13-3). Se utkastelse fra bolig.
- Fraværsdom
- En dom forliksrådet avsier fordi du ikke svarte på forliksklagen i tide eller ikke møtte, uten gyldig fravær (tvisteloven §§ 6-4 og 6-6). Fraværsdommen er et tvangsgrunnlag som kreditor kan bruke for å begjære utlegg. Hadde du gyldig fravær, kan du be om oppfriskning.
- Frivillig gjeldsordning
- En gjeldsordning etter gjeldsordningsloven som er vedtatt fordi alle berørte kreditorer har godtatt forslaget. Kreditorer som ikke svarer innen fristen, normalt tre uker, regnes som enige (gjeldsordningsloven § 4-12). Se vilkår for gjeldsordning.
G
- Gammelt og nytt regelverk
- I 2026 gjelder to utgaver av utleggsreglene. Det nye regelverket fra innkrevingsloven gjelder foreløpig bare skyldnere registrert i Finnmark, Troms eller Nordland, unntatt Bindal, som også oppfyller fire andre vilkår (utrullingsforskriften § 1). Alle andre følger gammelt regelverk. Se hva utlegg er.
- Gjeldsforhandling
- Fasen som starter når en søknad om gjeldsordning blir åpnet. Perioden varer fire måneder, og i den tiden skal forslaget til gjeldsordning på plass mens kreditorene ikke kan kreve betaling. Den kan forlenges, men aldri bli lengre enn ett år.
- Gjeldsordning
- En ordning etter gjeldsordningsloven der du betaler det du klarer i en periode, normalt fem år, og resten av gjelden slettes når du har gjennomført. Den er enten frivillig (alle kreditorer godtar) eller tvungen (tingretten stadfester). Se vilkår for gjeldsordning og alt om gjeldsordning.
- Gjeldsordningsloven
- Lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner. Den ble endret vesentlig 1. januar 2025. Søknaden sendes per post eller leveres hos namsfogden, for setningen om elektronisk søknad er ikke satt i kraft.
- Grunnbeløpet (G)
- Folketrygdens grunnbeløp, 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Ved utlegg er redskaper og transportmidler du trenger til jobb eller utdanning beslagsfrie opp til to tredeler av G (dekningsloven § 2-3), ved gjeldsordning er grensen for nødvendig bil 1 G (gjeldsordningsloven § 4-5).
H
- Heving
- At en sak om tvangsfullbyrdelse avsluttes uten at den gjennomføres, for eksempel fordi du har betalt, kreditor trekker begjæringen eller tvangsgrunnlaget faller bort (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-17). I husleieforhold betyr heving noe annet: at utleier avslutter leieavtalen på grunn av vesentlig mislighold.
- Hovedstevnevitne
- Den som har ansvaret for å forkynne dokumenter for domstolene i et distrikt. Namsfogden er hovedstevnevitne i sitt distrikt (domstolloven § 63), og derfor kan det være namsfogden som leverer en stevning eller en dom til deg.
I
- Ideell halvdel
- Er du gift eller samboer i minst to år eller har barn sammen, kan utlegg tas i halvparten av den felles boligen selv om bare den andre står som eier, hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13 i nytt regelverk, § 7-13 tredje ledd i gammelt).
- Innkrevingsloven
- Lov 25. april 2025 nr. 12. Den trådte i kraft 1. januar 2026, men utleggsreglene i den tas i bruk gradvis, og motregningsregelen i § 21 gjelder først fra 1. januar 2027.
- Innkrevingsmyndigheten
- Myndigheten i Skatteetaten som fra 1. januar 2026 samler innkreving som før lå hos blant annet Statens innkrevingssentral. Den er særnamsmyndighet og kan selv ta utlegg for krav den driver inn (innkrevingsloven § 23). I det nye regelverket gjennomfører den også namsfogdens utleggstrekk (§ 28).
- Innsigelse
- En protest mot kravet. Er utleggsbegjæringen bygd på en faktura og du protesterer innen fristen, går saken til forliksrådet hvis kreditor har bedt om det, ellers heves den (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7). Namsfogden kan bare se bort fra en innsigelse som er åpenbart grunnløs og kommer for sent.
- Innsyn
- Den som berøres av en sak, kan kreve kopi av namsboken og dokumentene i saken. Andre får innsyn bare når begge parter samtykker (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-20).
- Intet til utlegg
- Utfallet når namsfogden ikke finner inntekt eller eiendeler det kan tas utlegg i. Det registreres i Løsøreregisteret (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-23 i nytt regelverk, § 7-25 i gammelt), og kravet får en ny foreldelsesfrist på ti år. Når kravet er betalt, slettes registreringen på begjæring (§ 7-27 nytt, § 7-29 gammelt). Se hva utlegg er.
K
- Kjennelse
- Avgjørelsesformen tingretten bruker i saker om tvangsfullbyrdelse, for eksempel når den avgjør en klage over namsfogden (tvangsfullbyrdelsesloven § 6-3). En kjennelse kan ankes.
- Klage over namsfogden
- Alle som rammes av en avgjørelse fra namsfogden, kan klage til tingretten, men klagen settes fram for namsfogden, muntlig eller skriftlig (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16). Det er ingen fast frist så lenge saken pågår, og klagen stanser som hovedregel ikke saken. Se klage på namsfogden.
- Kommunal namsmyndighet
- Kommunen kan selv ta utleggspant for blant annet eiendomsskatt, vann- og avløpsgebyr og avfallsgebyr (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-14). Utleggstrekk må likevel etableres av namsfogden (§ 2-17).
- Kontorforretning
- En utleggsforretning som holdes på namsfogdens kontor i stedet for hjemme hos deg. Etter politiets egne opplysninger behandles de fleste utleggssaker i dag på kontoret, og du har bare plikt til å møte når namsfogden pålegger deg det (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-8).
L
- Lensmann
- Historisk: tittelen gikk ut av bruk i politiet i 2021 og ble tatt ut av lovene 1. juli 2026. Tidligere var lensmannen namsmann i sitt distrikt; i dag er det politistasjonssjefen eller en egen namsfogd.
- Livsoppholdssats
- Beløpet du får beholde til mat, klær og annet vanlig forbruk når utleggstrekk eller gjeldsordning beregnes. Fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for enslig, med tillegg for barn (livsoppholdsforskriften). Boutgifter kommer i tillegg, og satsene kan fravikes med begrunnelse (§ 2). Se alle livsoppholdssatsene.
- Løsøre
- Ting som ikke er fast eiendom, for eksempel bil, båt, innbo og maskiner. Tvangssalg av løsøre gjennomføres av namsfogden (tvangsfullbyrdelsesloven § 8-3).
- Løsøreregisteret
- Et offentlig register der blant annet utleggspant i eiendeler som ikke står i et annet register, utleggstrekk, intet til utlegg og gjeldsordninger registreres. Kredittopplysningsforetakene bruker opplysningene derfra.
M
- Medhjelper
- Ved tvangssalg av bolig: advokaten eller eiendomsmegleren tingretten oppnevner for å selge boligen, i praksis som et vanlig meglersalg (tvangsfullbyrdelsesloven § 11-12). I gjeldsordningssaker kan namsfogden oppnevne en medhjelper til å hjelpe skyldneren (gjeldsordningsloven § 2-4).
- Midlertidig forføyning
- Midlertidig sikring av et krav som går ut på noe annet enn penger, for eksempel å hindre at en ting selges mens det tvistes om den (tvisteloven kapittel 34). Tingretten beslutter forføyningen, og namsfogden kan få gjennomføringen.
- Motregning
- At et krav du skylder, trekkes fra penger du har til gode. Innkrevingslovens regel om motregning i skatt til gode, med plikt til å ta hensyn til beslagsfrihet hvis du krever det, gjelder først fra 1. januar 2027 (innkrevingsloven § 21).
- Møteplikt
- Du har bare plikt til å møte hos namsfogden når namsfogden pålegger deg det (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-8).
N
- Namsbok
- Namsfogdens protokoll over forretningene. Utleggspant stiftes når utlegget føres inn i namsboken (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-17 i nytt regelverk, § 7-18 i gammelt).
- Namsfogd
- Lovens betegnelse fra 1. juli 2026 på den som gjennomfører tvangsfullbyrdelse i politiet. Namsfogden er politistasjonssjefen i distriktet eller leder av et eget namsfogdkontor (politiloven § 17), og på Svalbard er det sysselmesteren. På nynorsk heter det namsfut. Se hva namsfogden er.
- Namsfullmektig
- Arbeidstittel for saksbehandlere hos namsfogden som behandler og avgjør saker på namsfogdens vegne. Loven omtaler dem som namsfogdens fullmektiger (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-5), og de fleste er sivilt ansatte.
- Namsmann
- Tidligere betegnelse, brukt fram til 30. juni 2026. Ordet var aldri en stillingstittel, men et samlebegrep, og det sto nærmere 290 steder i tvangsfullbyrdelsesloven. Skjemaer, forskrifter og Skatteetatens sider bruker fortsatt ofte «namsmannen».
- Namsmyndighet
- Myndigheten som avgjør saker om tvangsfullbyrdelse: namsfogden og tingretten (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1). I tillegg finnes særnamsmyndigheter for enkelte krav.
O
- Omgjøring
- Namsfogden kan av eget tiltak endre sin avgjørelse så lenge saken ikke er avsluttet (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-15). Får namsfogden en klage og mener du har rett, skal avgjørelsen omgjøres i stedet for å sendes til tingretten (§ 5-16).
- Oppfriskning
- At en frist som er oversittet, likevel kan tas igjen når det er en god grunn, for eksempel ved gyldig fravær. Reglene står i tvisteloven kapittel 16 og gjelder også klagefristene hos namsfogden (tvangsfullbyrdelsesloven § 2-7).
- Oppsettende virkning
- At en klage stanser saken til den er avgjort. Klage over namsfogden har som hovedregel ikke oppsettende virkning. Unntaket er fravikelse for ubetalt leie og utløpt tidsbestemt leie (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16).
P
- Preklusjon
- At et krav faller bort fordi det ikke er meldt i tide. I gjeldsordning faller krav fra finans- og inkassoforetak som ikke er kjent og ikke er meldt innen seks uker etter kunngjøringen, bort når ordningen er fastsatt (gjeldsordningsloven § 3-2 tredje ledd, fra 1. januar 2025).
- Prioritet i trekket
- Rekkefølgen kravene dekkes i når flere krav deler et utleggstrekk. Barnebidrag kommer først, deretter erstatning for straffbar handling, bøter, skatt og andre krav (dekningsloven § 2-8). I nytt regelverk deler like prioriterte krav forholdsmessig, i gammelt dekkes først det kravet det først ble besluttet trekk for.
- Prosessfullmektig
- Den som opptrer for en part i saken, for eksempel en advokat eller et inkassoforetak (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-1). Regelen endres når den nye inkassoloven trer i kraft.
R
- Realisasjonsfullbyrdelse
- Tvangsfullbyrdelse av krav som går ut på noe annet enn penger, for eksempel at en ting skal utleveres, at noen skal flytte ut av en bolig, eller at noen skal gjøre eller la være å gjøre noe (tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13).
- Rettsforlik
- Et forlik inngått for domstolen eller forliksrådet. Det er et alminnelig tvangsgrunnlag og kan fullbyrdes når fristen for å oppfylle er ute (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-16).
- Rettsgebyr (R)
- Grunnenheten for gebyrene hos domstolene og namsfogden: 1 345 kroner hele 2026. Begjæring om utlegg koster 0,69 R, 928 kroner. Fravikelse koster til sammen 2,6 R (3 496 kroner) når den blir gjennomført, og tvangssalg av fast eiendom til sammen 7,4 R (9 952 kroner) når salg blir besluttet (rettsgebyrloven § 14). Hvert gebyr rundes ned til nærmeste krone (§ 6 a).
- Rettskraftig
- En avgjørelse er rettskraftig når den ikke lenger kan angripes med anke eller andre rettsmidler. Utleggstrekk på grunnlag av en dom kan ikke besluttes før dommen er rettskraftig (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 femte ledd i nytt regelverk, § 7-21 siste ledd i gammelt).
S
- Saksøkte
- Den det kreves tvangsfullbyrdelse mot, altså skyldneren. Lovens ord brukes i alle brev fra namsfogden.
- Saksøker
- Den som har begjært tvangsfullbyrdelse, altså kreditor eller en som opptrer for kreditor, for eksempel et inkassoforetak.
- Sakskostnader
- Kreditors utgifter til saken, som du som saksøkte må dekke så langt de var nødvendige (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1). For en vanlig utleggsbegjæring er det et tak på gebyret pluss 0,5 R for å skrive begjæringen (forskrift 23. oktober 2020 nr. 2120 § 2).
- Salgspant
- Pant selgeren tar i en ting som er solgt på kreditt, til den er nedbetalt. Ved forbrukerkjøp kan salgspantet bare realiseres ved tilbakelevering (tvangsfullbyrdelsesloven § 8-1).
- Sikringsgrunn
- Vilkåret for arrest og midlertidig forføyning: at det er fare for at kravet ellers ikke kan gjennomføres, eller at det trengs en midlertidig ordning (tvisteloven §§ 32-1, 33-2 og 34-1). Kravet og sikringsgrunnen må sannsynliggjøres.
- Sikringstrekk
- Når gjeldsforhandling åpnes, blir et utleggstrekk gjort om til et sikringstrekk (gjeldsordningsloven § 3-4). Trekket i lønnen stanser altså ikke når gjeldsforhandlingen åpnes.
- Stadfestelse
- Tingrettens godkjenning ved kjennelse. En tvungen gjeldsordning stadfestes av tingretten, mens en frivillig ordning bare vedtas av kreditorene. Ved tvangssalg av fast eiendom stadfester retten budet som skal godtas (tvangsfullbyrdelsesloven § 11-30).
- Særlig tvangsgrunnlag
- Et grunnlag for tvangsfullbyrdelse uten dom, for eksempel gjeldsbrev, faktura, pant eller leieavtale med utkastelsesklausul (tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-2, 11-2 og 13-2). Før det kan brukes, må kreditor som hovedregel sende varsel med to ukers frist (§ 4-18). Se tvangsgrunnlag.
- Særnamsfogd
- En myndighet som selv kan ta utlegg, men bare for egne, lovbestemte krav: Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten og kommunen for blant annet eiendomsskatt og kommunale gebyrer. Tidligere het det særnamsmann.
T
- Tilbakelevering
- At en ting med salgspant tas tilbake fra kjøperen (tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 9). Tingen verdsettes: er den verdt mer enn gjelden, får du mellomlegget, er den verdt mindre, kan kreditor kreve resten (§ 9-8).
- Tingretten
- Domstolen i første instans og den andre namsmyndigheten ved siden av namsfogden. Tingretten behandler tvangssalg av fast eiendom, klager over namsfogden og noen typer fravikelse, og den kan åpne gjeldsforhandling og stadfester tvungne gjeldsordninger.
- Trekkpliktig
- Den som betaler ut lønnen eller ytelsen din og må gjennomføre utleggstrekket, typisk arbeidsgiver eller Nav. I nytt regelverk trekker arbeidsgiveren etter beskjed fra Skatteetaten, og trekk som er gjort i lønnen, regnes som betalt for deg selv om arbeidsgiveren ikke sender pengene videre (innkrevingsloven §§ 30 og 34).
- Tvangsbot
- En løpende bot som skal presse fram oppfyllelse. En avgjørelse om samværsrett kan bare tvangsfullbyrdes med tvangsbot, aldri ved henting (barnelova § 65).
- Tvangsdekning
- At kreditor får dekning ved at et formuesgode selges eller på annen måte gjøres om til penger (tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8 til 12). Utleggspant gir grunnlag for å begjære tvangsdekning to uker etter at utlegget ble tatt.
- Tvangsfullbyrdelse
- Gjennomføring av et krav med statens hjelp når skyldneren ikke betaler eller oppfyller frivillig: utlegg, tvangssalg, tilbakelevering, fravikelse og utlevering. Reglene står i tvangsfullbyrdelsesloven (lov 26. juni 1992 nr. 86). Se tvangsfullbyrdelse.
- Tvangsgrunnlag
- Det kreditor må ha for å kunne begjære tvangsfullbyrdelse: et alminnelig grunnlag som en dom, eller et særlig grunnlag som et gjeldsbrev, en faktura eller et pant. Grunnlaget må også være tvangskraftig (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1). Se tvangsgrunnlag.
- Tvangskraft
- At et tvangsgrunnlag kan fullbyrdes nå. En dom har som hovedregel tvangskraft når den er rettskraftig og fristen for å betale er ute, men utlegg for et pengekrav kan begjæres når fristen er oversittet selv om dommen ikke er rettskraftig (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-12).
- Tvangssalg
- Salg av en eiendel mot eierens vilje for å dekke et pantesikret krav. Namsfogden tvangsselger løsøre, mens tingretten tvangsselger fast eiendom og borettslagsandeler (tvangsfullbyrdelsesloven §§ 8-3 og 11-3). Se hva tvangssalg er.
- Tvungen gjeldsordning
- En gjeldsordning tingretten stadfester ved kjennelse når ikke alle kreditorer godtar forslaget. Bare skyldneren kan begjære den, og begjæringen må komme fram til namsfogden før gjeldsforhandlingsperioden er ute. Perioden er fem år, men kan bli kortere eller lengre (gjeldsordningsloven § 5-2).
U
- Utlegg
- Når namsfogden sikrer et pengekrav ved å ta pant i eiendelene dine (utleggspant) eller bestemme trekk i lønnen (utleggstrekk). Kreditor må ha et tvangsgrunnlag. Se hva utlegg er.
- Utleggsforretning
- Namsfogdens behandling av en utleggsbegjæring, der det avgjøres om det skal tas utleggstrekk, utleggspant eller ingenting. I gammelt regelverk er hovedregelen at forretningen holdes der du bor, i nytt regelverk kan namsfogden innkalle til møte på kontoret, hjemme hos deg eller som fjernmøte (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9).
- Utleggspant
- Pant namsfogden tar i en eiendel du eier, for eksempel bil, bolig eller bankinnskudd. Du er fortsatt eier, men mulighetene til å bruke og selge tingen er begrenset, og kreditor kan begjære tvangssalg to uker etter at utlegget ble tatt (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-18 i nytt regelverk, § 7-19 i gammelt).
- Utleggstrekk
- Trekk i lønn, pensjon eller ytelser fra Nav for et krav du skylder, beregnet etter det du trenger til livsopphold (dekningsloven § 2-7). I gammelt regelverk kan trekket som hovedregel vare høyst to år, i nytt varer det til kravene er betalt, men stopper etter to år uten innbetaling (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28). Se utleggstrekk i lønn.
- Utleggstrekk, endring av
- Du kan be om at trekket reguleres hvis økonomien din endrer seg. I nytt regelverk er hjemmelen tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21, og du får minst tre uker til å uttale deg før trekket økes. I gammelt regelverk står regelen i §§ 7-23 og 7-24 og krever vesentlige endringer. Se endre utleggstrekk.
- Utlevering
- At namsfogden tar en bestemt ting fra saksøkte og gir den til saksøker. Finnes ikke tingen, kan tingretten fastsette en løpende mulkt (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-8).
- Utrullingsforskriften
- Forskrift 12. desember 2025 nr. 2508, som bestemmer hvem det nye utleggsregelverket gjelder for. Per oktober 2026 er det skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland, unntatt Bindal, som ikke har trekk eller sak etter gammelt regelverk, ikke har fortrolig adresse og ikke har visse krav hos Skatteetaten. Forskriften ble sist endret 4. september 2026.
- Utsettelse
- At saken stilles i bero. Kreditor kan be om utsettelse (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-11), og i saker om tvangsdekning kan du få utsettelse etter femtedelsregelen (§ 5-12). Når saken først er hos namsfogden, kan namsfogden ikke inngå nedbetalingsavtale for deg.
V
- Valg av utleggsgjenstand
- Hva namsfogden skal ta utlegg i, for eksempel bankinnskudd eller lønn. I nytt regelverk gjelder en egen forskrift fra 1. januar 2026: det tas ikke trekk under 100 kroner i måneden, og ikke utlegg i ting som gir under 500 kroner i dekning (forskrift 9. juli 2025 nr. 1508). Klage over valget må komme innen én måned.
- Varsel om tvangsfullbyrdelse
- Det skriftlige varselet kreditor må sende før et særlig tvangsgrunnlag kan fullbyrdes. Begjæringen kan sendes når to uker har gått, og varselet kan tidligst sendes på forfallsdagen (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18). Har det gått over ett år, må det sendes nytt varsel, også for en dom (§ 4-19). Se varsel om tvangsfullbyrdelse.
- Veiledningsplikt
- Namsfogden skal gi partene den veiledningen som er nødvendig for å forebygge eller rette feil og forsømmelser (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). I gjeldsordningssaker skal namsfogden i tillegg sørge for at du får den veiledningen du trenger for å gjennomføre en gjeldsforhandling og lage et forslag (gjeldsordningsloven § 2-2). Forvaltningsloven gjelder ikke for namsfogdens saker (forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b).
Å
- Åpning av gjeldsforhandling
- Beslutningen som starter gjeldsforhandlingen. Tingretten åpner etter loven, men namsfogden kan åpne når vilkårene åpenbart er oppfylt (gjeldsordningsloven § 3-1), og i praksis avgjør namsfogden de fleste. Åpningen kunngjøres og registreres i Løsøreregisteret.
Savner du et ord? Mange av begrepene er forklart nærmere under tvangsfullbyrdelse og gjeldsordning, og i oversikten over lovendringer 2025–2026. Adresser til kontorene finner du i kontaktinformasjon for namsfogden.
Kilder
- Lovdata: Tvangsfullbyrdelsesloven (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Dekningsloven (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Gjeldsordningsloven (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Innkrevingsloven (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Tvisteloven (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Foreldelsesloven (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Rettsgebyrloven (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Politiloven (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Livsoppholdsforskriften (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Utrullingsforskriften (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Forskrift om valg av utleggsgjenstand (lest 16.10.2026)
- Lovdata: Forskrift om elektronisk kommunikasjon med namsmannen og Innkrevingsmyndigheten (lest 16.10.2026)
- Politiet: Dokumentere i en utleggssak (lest 16.10.2026)