Endre utleggstrekk: slik ber du om lavere trekk

Du kan be namsfogden om å regulere utleggstrekket når inntekten, boutgiftene eller familien din har endret seg, eller når trekket er regnet feil. Det som avgjør, er dokumentasjonen du sender inn.

Et utleggstrekk er ikke låst for hele perioden. Får du lavere inntekt, høyere husleie, et barn til å forsørge eller andre faste utgifter, kan du be namsfogden om å regulere trekket. Det samme gjelder hvis trekket var regnet feil fra starten. Du sender en begjæring om regulering med dokumentasjon, og namsfogden regner på nytt ut fra livsoppholdssatsene og de utgiftene du kan vise til. Namsfogden kan også endre trekket av eget tiltak når den får nye opplysninger.

Hvordan regelen er formulert, avhenger av hvilket regelverk trekket ditt følger. Det står nedenfor. Selve framgangsmåten – begjæring, dokumentasjon, ny beregning – er den samme.

Når kan du be om lavere trekk?

Trekket skal ikke være større enn det som er igjen når du og husstanden har fått det dere «med rimelighet» trenger til underhold (dekningsloven § 2-7). Endrer dette regnestykket seg, er det grunn til å be om regulering. Typiske situasjoner:

• Lavere inntekt: oppsigelse, sykemelding, overgang til dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd, redusert stilling.
• Høyere boutgifter: ny bolig, økt husleie, økt rente på boliglånet, nye felleskostnader.
• Endret familie: barn er født, et barn flytter inn hos deg, du har fått mer samvær, eller ektefellen eller samboeren har mistet inntekten.
• Nye faste utgifter som namsfogden tar hensyn til, som barnehage og SFO, bil du trenger på grunn av sykdom eller arbeid, eller medisiner.
• Feil i beregningen: feil inntekt, glemte boutgifter, feil antall barn, eller at namsfogden ikke har fått med et annet trekk som skal gå foran.

Har du ikke opplyst om boutgiftene dine, setter namsfogden av et beløp etter satser for området du bor i. Politiet skriver at du bør opplyse om boutgifter som er høyere enn satsene, og om utgifter til særlige behov – og at du må dokumentere dem. Mange trekk er høye fordi slike opplysninger aldri ble sendt inn da trekket ble besluttet.

Gammelt regelverk: «vesentlige endringer»

For de fleste skyldnere gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-23 slik den lød før innkrevingsloven. Første ledd sier:

«Dersom det inntrer vesentlige endringer i saksøktes økonomiske forhold, kan partene begjære regulering av utleggstrekket.»

«Partene» er både du og kreditoren. Kreditoren kan altså be om at trekket økes hvis inntekten din har gått opp. Kravet om «vesentlige» endringer betyr at en liten svingning i lønnen normalt ikke er nok. Hvor grensen går, er et skjønn; loven sier ikke noe beløp.

Det gamle regelverket har tre regler til som er nyttige å kjenne:

• Ny arbeidsgiver. Etter § 7-23 annet ledd kan namsfogden etter begjæring fra kreditoren pålegge den nye arbeidsgiveren trekkplikt for resten av trekkperioden. Er den nye lønnen vesentlig forskjellig fra den gamle, skal namsfogden vurdere om trekket bør reguleres.
• Flytting. Har du flyttet til et annet distrikt, er det namsfogden i det nye distriktet som avgjør (samme paragraf).
• Nytt trekk som går foran. Blir det besluttet et nytt trekk med bedre prioritet – for eksempel for barnebidrag – skal namsfogden som besluttet det første trekket, av eget tiltak ta opp om trekket skal opprettholdes, nedsettes, utsettes eller falle bort (§ 7-24).

I det gamle regelverket kan trekkperioden som hovedregel ikke være lengre enn to år fra beslutningen (gammel § 7-21), med unntak blant annet for bøter, skatt og barnebidrag.

Nytt regelverk: du kan alltid be om regulering

I det nye regelverket står reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21. Namsmyndigheten kan regulere trekket når det inntrer endringer i økonomien din eller det foreligger endrede opplysninger, og når det «klart foreligger feil» ved fastsettelsen av trekkets størrelse. Om deg som skylder, sier loven kort: «Saksøkte kan begjære regulering.» Det er ikke noe krav om at endringen må være vesentlig når det er du som ber om det. Kreditorer som har krav i trekket, kan bare be om regulering når endringen er vesentlig.

To ting er nye:

• Varsel før økning. Før trekket kan økes, skal du få en ny trekkberegning og minst tre uker til å uttale deg (§ 7-21 første ledd).
• Hvem som avgjør. Har Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten krav i trekket, er det Innkrevingsmyndigheten som avgjør. Ellers avgjør namsfogden i distriktet der du bor (§ 7-21 annet ledd, jf. § 7-3 fjerde ledd).

I det nye regelverket har du som hovedregel bare ett trekk, der alle kravene deltar. En regulering gjelder derfor hele trekket, ikke ett og ett krav. Skifter du arbeidsgiver, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt, og namsfogden skal vurdere om trekket bør reguleres (§ 7-22). Trekket løper til kravene er betalt, men opphører hvis det går to år uten innbetaling (§ 7-28). Skatteetaten skriver at du kan logge inn, se beregningen og sende inn endrede opplysninger om for eksempel inntekt og familieforhold.

Slik regner namsfogden – et tenkt eksempel

Tenk deg en enslig forelder med ett barn på 8 år. Netto inntekt etter skatt er 32 000 kroner i måneden, medregnet barnetrygd. Barnetrygd kan det ikke trekkes i, men etter Skatteetatens retningslinje for trekk etter det gamle regelverket tas den med på inntektssiden. Husleien er 12 000 kroner.

Barnetillegget i livsoppholdsforskriften § 4 dekker ikke barnepass som barnehage og SFO. En dokumentert SFO-regning på 2 400 kroner i måneden kan derfor gi 2 400 kroner lavere trekk i dette eksemplet. Mister den samme personen jobben og får 24 500 kroner i dagpenger, blir det ikke noe overskudd i det hele tatt, og det er grunn til å be om at trekket stanses eller settes ned til null. Eksemplet er forenklet: namsfogden gjør en konkret vurdering, og satsene kan etter forskriften § 2 fravikes opp eller ned når det begrunnes. Prøv gjerne med egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren, og se alle livsoppholdssatsene.

Dette må du dokumentere

Namsfogden henter inntekts- og skatteopplysninger fra Skatteetaten, men vet ikke hva du betaler i husleie, hvem som bor hos deg eller hva barnehagen koster. Legg ved det som gjelder deg:

• nye lønnsslipper eller utbetalingsoversikten fra Nav
• skattekortet, hvis skattetrekket har endret seg
• husleiekontrakt og kvittering for betalt leie, eller oversikt fra banken over renter og avdrag på boliglånet
• faktura for felleskostnader og kommunale avgifter
• faktura for barnehage eller SFO
• samværsavtale eller vedtak om samvær (det gis tillegg for samvær i samværsklasse 1–4)
• dokumentasjon på bil du trenger på grunn av arbeid, utdanning eller sykdom
• dokumentasjon på faste utgifter til medisiner eller andre særlige behov
• oppsigelse, sykemelding eller vedtak fra Nav hvis inntekten har falt

Uriktige opplysninger kan straffes og ødelegger tilliten i saken. Opplys om alt, også om inntekt hos en samboer som deler utgiftene med deg.

Slik sender du begjæringen

1. Finn saksnummeret i brevet om utleggstrekket og se hvilken namsfogd som besluttet trekket. For trekk etter det nye regelverket kan det være Innkrevingsmyndigheten som har saken.
2. Skriv kort hva som har endret seg, fra når, og hvilket beløp du mener du trenger til livsopphold og bolig.
3. Legg ved dokumentasjonen.
4. Send digitalt hvis du kan: saker namsfogden har mottatt etter 1. november 2020, kan du følge ved å logge inn som motpart via politiets innlogging for namsfogd og forliksråd. Ellers sender du brevet i posten til namsfogdkontoret. Adressen står i brevet og i oversikten over namsfogden i kommunene.
5. Ring namsfogden hvis du ikke har hørt noe innen rimelig tid, og spør om de har det de trenger.

Mens namsfogden behandler begjæringen, løper trekket som før. Arbeidsgiveren din kan ikke endre beløpet på egen hånd; den må følge trekkpålegget den har fått.

Til Namsfogden i [distrikt]
Saksnummer: [nummer]
Skyldner: [navn, fødselsdato, adresse]

Begjæring om regulering av utleggstrekk

Jeg ber om at utleggstrekket i [lønnen min hos arbeidsgiver / ytelsen fra Nav] reguleres. Fra [dato] har økonomien min endret seg slik: [for eksempel: jeg er sagt opp og får dagpenger på kr … i måneden / husleien har økt til kr … / jeg har fått daglig omsorg for et barn på … år].

Månedlig netto inntekt i dag: kr …
Boutgifter i dag: kr … (husleie/renter og avdrag, felleskostnader)
Andre faste utgifter: kr … (barnehage/SFO, bil til arbeid, medisiner)
Antall personer i husstanden: …

Jeg ber om at trekket settes ned til kr … i måneden / stanses inntil videre.

Vedlegg: [liste over dokumentasjon]

Sted, dato
Underskrift

Flere varianter finnes i malen for endring av utleggstrekk.

Regulering eller klage?

En begjæring om regulering handler om at forholdene har endret seg, eller at det er kommet nye opplysninger. En klage handler om at namsfogden tok feil da trekket ble besluttet – for eksempel at loven er brukt feil. Klage over størrelsen på et utleggstrekk kan settes fram så lenge trekket løper (§ 7-24 i det nye regelverket, § 7-26 i det gamle). Klagen settes fram for namsfogden, som kan endre avgjørelsen selv. Gjør namsfogden ikke det, går klagen videre til tingretten (§ 5-16). Politiet skriver at en klage på papir må ha original signatur og ikke kan sendes på e-post, og at det må betales rettsgebyr for at tingretten skal behandle klagen. Les mer om klage på utleggstrekk.

I praksis er det ofte lurt å begynne med en begjæring om regulering med god dokumentasjon. Mange trekk blir rettet på den måten, uten at saken må til tingretten.

Når regulering ikke er nok

Det finnes ingen lovfestet rett til pause i trekket i juni eller desember. Skattekontorets gamle hjemmel for å stanse trekk i ferie og før jul ble opphevet 1. januar 2026, og etter Skatteetatens retningslinje er feriepenger med i trekkgrunnlaget. Har du behov for et lavere trekk i en bestemt periode, må du dokumentere det og be om regulering.

Er gjelden større enn du realistisk kan betale ned, er det verdt å se på gjeldsordning. Åpnes gjeldsforhandling, kan kreditorene ikke ta nytt utlegg, og utleggstrekket går over til å bli et sikringstrekk. Kommunens gratis gjeldsrådgivning kan hjelpe deg å regne på det, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Har inntekten falt brått, finner du mer om trekk ved sykdom og arbeidsledighet.