Endring av gjeldsordning underveis: når du kan be om det, og hvordan det foregår

Svekkes økonomien din på en måte du ikke kunne forutse, kan du be om å få gjeldsordningen endret. Namsfogden hjelper deg med forslaget. Godtar kreditorene det, stadfester namsfogden endringen; ellers kan tingretten gjøre det. En begjæring om tvungen endring må komme mens perioden løper.

En gjeldsordning er ikke låst for alltid. Får du høyere husleie, et barn til å forsørge, store tannlegeregninger eller lavere inntekt, kan du be om å få ordningen endret. Reglene står i gjeldsordningsloven § 6-1. Det vanlige er en frivillig endring: Namsfogden hjelper deg med et nytt forslag, sender det til kreditorene, og stadfester det skriftlig når de har godtatt det. Sier en kreditor nei, kan du be tingretten om en tvungen endring. En begjæring om tvungen endring må settes fram før gjeldsordningsperioden er over.

Det viktigste rådet kommer først: Ta kontakt med namsfogden så snart du ser at budsjettet ikke går opp. Ikke vent til du har sluttet å betale.

Når kan du be om endring?

Paragrafen gir tre grunnlag for endring på din begjæring:

1. Svekket betalingsevne. Det har i gjeldsordningsperioden inntruffet omstendigheter du ikke burde forutse, eller det foreligger andre særlige omstendigheter som svekker evnen din til å oppfylle ordningen (§ 6-1 første ledd).
2. Boligen har falt i verdi. Har du beholdt en eid bolig, og verdien ved utløpet av ordningen vil være vesentlig lavere enn verdien som ble fastsatt da ordningen ble laget, kan pantegjelden i boligen settes ned – men ikke lavere enn boligens omsetningsverdi på avgjørelsestidspunktet (§ 6-1 andre ledd).
3. Et glemt krav dukker opp. Får du krav fra en kreditor som du skyldte penger da gjeldsforhandlingen ble åpnet, men som ikke kom med i ordningen, skal kravet tas inn i ordningen når du ber om det (§ 6-1 tredje ledd).

Politiet nevner som eksempler på endringer kreditorene normalt har krav på å få vite om: endret husleie, at du får barn med utgifter til barnehage, skolefritidsordning og aktivitetsskole, større tannlegeutgifter, medisinske utgifter som ikke dekkes av frikortet, og behov for bil. Inntektsfall – for eksempel at du går fra lønn til sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd – er et annet typisk grunnlag.

Ordene «ikke burde forutse» betyr noe. Visste du da ordningen ble laget at husleien skulle økes, eller at du skulle gå ned i stilling, kan det være vanskeligere å få endring på det grunnlaget. Det samme gjelder utgifter du selv har valgt, som en dyrere bolig uten at det var nødvendig. Vurderingen er konkret.

Frivillig endring: den vanlige veien

Loven pålegger namsfogden å hjelpe deg:

«Namsfogden skal sørge for at skyldneren får nødvendig veiledning for å komme frem til en frivillig eller tvungen endring.»

I praksis går det slik:

1. Du kontakter namsfogden der du bor og forklarer hva som har endret seg. Legg ved dokumentasjon: ny husleiekontrakt, vedtak fra Nav, tannlegeoverslag, barnehagefaktura eller lønnsslipp.
2. Namsfogden setter opp et nytt budsjett med livsoppholdssatsene og dine dokumenterte boutgifter, og hjelper deg med et forslag til endring – for eksempel lavere terminbeløp.
3. Forslaget sendes til kreditorene. Reglene i § 4-12 gjelder tilsvarende: Kreditorene bør få en frist på tre uker, og de som ikke svarer, anses for å ha godtatt – unntatt kreditorer med krav på bøter.
4. Når alle berørte kreditorer har godtatt, stadfester namsfogden endringen ved en skriftlig beslutning. Først da er den gyldig.

Namsfogden skal nekte å stadfeste forslaget hvis det vil virke urimelig (§ 6-1 fjerde ledd). Det er altså ikke nok at alle kreditorene sier ja; namsfogden kontrollerer også at endringen er rimelig. Les mer om hvordan en frivillig gjeldsordning vedtas.

Tvungen endring i tingretten

Godtar ikke alle kreditorene forslaget, kan du begjære tvungen endring. Begjæringen settes fram for retten, og den skal ha med et forslag til endring som ikke er i strid med loven. Forslaget kan ikke stadfestes hvis det vil virke støtende (§ 6-1 femte ledd). Før retten avgjør, får du og de berørte kreditorene anledning til å uttale dere, og det innkalles til rettsmøte hvis noen av dere krever det eller retten finner det nødvendig (§ 6-3). Fremgangsmåten likner den ved tvungen gjeldsordning.

Oslo tingrett fikk 92 begjæringer om endring, omgjøring og oppheving av gjeldsordninger i 2025, mot 82 i 2024 og 89 i 2023, ifølge domstolens årsmelding. Tallene gjelder bare Oslo, og omfatter både skyldnerens og kreditorenes begjæringer.

Fristen: i gjeldsordningsperioden

En begjæring om tvungen endring etter § 6-1 første til tredje ledd «må fremsettes i gjeldsordningsperioden» (§ 6-5). Perioden er normalt fem år regnet fra åpningen av gjeldsforhandlingen. Når den er utløpt, er det for sent å gå til retten. Fristregelen nevner bare tvungen endring, men siden en frivillig endring kan ende i retten hvis én kreditor sier nei, bør du uansett ta kontakt med namsfogden i god tid før perioden er over. Dette gjelder også boligregelen, selv om den handler om verdien «ved gjeldsordningens utløp» – du må altså be om endringen mens perioden fortsatt løper, med en vurdering av hva boligen vil være verdt ved utløpet.

Et tenkt eksempel

Tenk deg en enslig med ett barn på 4 år. Budsjettet i gjeldsordningen ga 2 500 kroner til kreditorene i måneden. Etter to år øker husleien med 1 200 kroner, og barnet får barnehageplass som koster 1 800 kroner i måneden etter moderasjon. Barnetillegget i livsoppholdssatsene dekker ikke barnepass. Til sammen har utgiftene økt med 3 000 kroner, mer enn hele overskuddet. Personen kontakter namsfogden med husleiekontrakt og barnehagefaktura. Namsfogden setter opp et nytt budsjett og et forslag om at terminbeløpet settes ned til null fra neste måned. Kreditorene får forslaget med tre ukers frist. Ingen motsetter seg det, og namsfogden stadfester endringen skriftlig. Tallene er bare en illustrasjon; namsfogden gjør en konkret vurdering av hver post. Se også livsopphold under gjeldsordning.

Glemte krav: dividende fra kravet ble fremmet

Det skjer at en kreditor dukker opp midt i perioden med et krav fra før åpningen som ingen visste om – en gammel faktura, et krav som ble solgt videre, eller et krav du hadde glemt. Kravet skal da tas med i ordningen og få den dividenden kreditoren ville fått om kravet hadde vært med fra starten, men dividenden regnes bare fra det tidspunktet kravet ble fremmet overfor deg (§ 6-1 tredje ledd). Kreditoren får altså ikke etterbetalt for årene som har gått.

Unntaket er viktig: Har du forsettlig eller grovt uaktsomt unnlatt å opplyse om kravet, kan endringen ikke stadfestes. Da må du betale kravet utenfor ordningen. Politiet sier at du skal kontakte namsfogden, som vil vurdere om kravet kan tas med. Noen krav fra finansforetak og inkassoforetak kan dessuten ha falt bort fordi de ikke ble meldt innen seks uker etter kunngjøringen (§ 3-2) – da er det ikke noe å ta inn.

Kreditorene kan også be om endring

Bedres økonomien din vesentlig, kan en kreditor be retten om å omgjøre ordningen, og større beløp som arv kan fordeles uten rettssak (§ 6-2). Da har du plikt til å si fra (§ 6-4). Hvordan det slår ut med ny jobb, overtid eller lønnsøkning, er regnet ut i et eksempel på søsternettstedet vårt: lønnsøkning under gjeldsordning. Det står mer om dette i arv og gevinst under gjeldsordning. Ved uredelighet eller grov pliktforsømmelse kan ordningen oppheves – se brudd på gjeldsordning.

Slik kan henvendelsen se ut

Du trenger ikke noe skjema for å be om endring. En kort, skriftlig henvendelse til namsfogden holder:

Til namsfogden i [distrikt]
Saksnummer: [nummer]
Jeg har gjeldsordning fra [dato] og ber om hjelp til å endre den etter gjeldsordningsloven § 6-1. Siden [dato] har [beskriv endringen, for eksempel: husleien økt med 1 200 kroner i måneden / jeg gått over på arbeidsavklaringspenger]. Dette kunne jeg ikke forutse da ordningen ble laget. Med de nye utgiftene klarer jeg ikke å betale terminbeløpet på [beløp] kroner.
Vedlagt: [dokumentasjon].
Jeg ber om et nytt budsjett og et forslag til endring som kan sendes kreditorene.
[Navn, adresse, telefon, dato]

Flere maler finner du i brevmaler til namsfogden. Namsfogden har veiledningsplikt også her, og du kan få gratis hjelp av økonomi- og gjeldsveiledningen i Nav på 55 55 33 39 (hverdager kl. 9–15).