Kreditor og gjeldsordning: melde krav og svare på forslaget

Når en skyldner får åpnet gjeldsforhandling, må du som kreditor melde kravet innen seks uker og ta stilling til forslaget innen fristen, normalt tre uker. Svarer du ikke, regnes det som et ja – og finansforetak og inkassoforetak kan miste kravet helt.

Får du et brev fra namsfogden om at en av dine skyldnere har fått åpnet gjeldsforhandling, er det to frister du må passe på. Den første er fristen for å melde kravet: seks uker etter at åpningen er kunngjort. Den andre er fristen for å svare på forslaget til gjeldsordning, som etter loven bør være tre uker. Svarer du ikke på forslaget, anses du for å ha godtatt det. Er du et finansforetak, eller er kravet ditt hos et inkassoforetak, kan kravet falle helt bort hvis det verken var kjent for namsfogden eller ble meldt i tide.

Reglene står i gjeldsordningsloven, og det er namsfogden (tidligere kalt namsmannen) som administrerer gjeldsforhandlingen.

Når gjeldsforhandlingen åpnes

En gjeldsordning er en avtale eller en rettsavgjørelse om at skyldneren betaler det han eller hun kan over en periode, normalt fem år, og at resten av gjelden deretter faller bort. Det første steget er at namsfogden eller tingretten åpner gjeldsforhandling (gjeldsordningsloven § 3-1). I praksis er det oftest namsfogden som åpner, fordi loven lar namsfogden gjøre det når vilkårene åpenbart er oppfylt.

Straks etter åpningen kunngjøres saken i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon, med oppfordring til alle som har krav mot skyldneren om å melde det til namsfogden innen seks uker. Kjente kreditorer og eventuelle solidarisk medforpliktede får i tillegg en gjenpart av kunngjøringen. Brevet til deg skal opplyse om hvilket krav skyldneren har oppgitt at du har (§ 3-2 første og annet ledd).

Det siste er viktigere enn det ser ut. Beløpet i brevet er skyldnerens versjon. Stemmer det ikke med regnskapet ditt – for eksempel fordi renter, gebyrer eller en senere faktura mangler – må du melde det riktige beløpet med dokumentasjon. Det er dette tallet fordelingen senere bygger på.

Kan du klage over åpningen?

Ja, når det er namsfogden som har åpnet. Klagefristen er én uke etter at namsfogden sendte varselet om åpning (§ 3-1 fjerde ledd). Har tingretten åpnet gjeldsforhandling uten vilkår, er avgjørelsen endelig. En klage må bygge på at vilkårene ikke er oppfylt – for eksempel at skyldneren ikke er varig ute av stand til å betale, eller at det vil virke støtende å åpne.

Preklusjon: kravet kan falle bort

Siden 1. januar 2025 har gjeldsordningsloven en regel om preklusjon, det vil si at et krav faller bort fordi det ikke er meldt i tide. Regelen står i § 3-2 tredje ledd:

«Krav fra finansforetak og krav som innfordres av inkassoforetak og som ikke allerede er kjent, jf. andre ledd, bortfaller når gjeldsordning er fastsatt dersom kravet ikke er innmeldt innen fristen etter første ledd.»

Tre vilkår må altså være oppfylt for at kravet faller bort: Kravet tilhører et finansforetak eller er til innfordring hos et inkassoforetak, det var ikke kjent for namsfogden (skyldneren hadde ikke oppgitt det), og det ble ikke meldt innen seks uker. Bortfallet skjer først når gjeldsordningen er fastsatt – vedtatt eller stadfestet.

Loven har flere unntak som det er lett å overse:

• Sikkerhet består. Panterett, motregningsrett og tilbakeholdsrett kan fortsatt brukes. Eiendomsforbehold og salgspant faller likevel bort, med mindre retten er tinglyst eller registrert i et særskilt register.
• Boligpant. Krav med pant i en bolig skyldneren skal beholde, faller ikke bort så langt de er sikret innenfor boligens omsetningsverdi pluss ti prosent.
• Medskyldnere. Bortfall overfor én skyldner har ingen virkning overfor andre som skylder det samme.
• Skyldnerens forsett. Har skyldneren forsettlig eller grovt uaktsomt latt være å opplyse om kravet, faller det ikke bort.
• Oppheving. Blir gjeldsordningen senere opphevet, kan det bortfalte kravet gjøres gjeldende uavkortet.

Er du en privatperson, en utleier eller et lite firma som selv krever inn kravet, gjelder ikke preklusjonsregelen deg. Men det betyr ikke at du kan vente. Et krav som ikke er med i ordningen, får ingen dividende underveis, og loven har egne regler om krav som var glemt: skyldneren kan få et slikt krav tatt inn i ordningen, med dividende bare fra det tidspunktet kravet ble fremmet (§ 6-1 tredje ledd), og krav som skyldneren ikke er krevd for ved periodens utløp, faller som hovedregel bort (§ 7-7). Det tryggeste er å melde kravet innen seks uker uansett hvem du er.

Hva du ikke kan gjøre i de fire månedene

Åpningen gir skyldneren betalingsutsettelse i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder (§ 3-4). I denne perioden kan du som kreditor ikke

• kreve eller ta imot betaling eller annen dekning,
• motregne, med mindre kravene springer ut av samme rettsforhold,
• bruke forfallsklausuler på grunn av betalingsutsettelsen,
• ta utlegg i eller tvangsrealisere skyldnerens eiendeler,
• nekte å levere varer eller tjenester som er nødvendige for livsopphold mot kontant betaling, med henvisning til tidligere mislighold, eller
• kreve kausjonisten.

Renter løper, men forfaller ikke til betaling. Unntaket er renter på boligpant innenfor omsetningsverdien pluss ti prosent, som skal betales også i perioden. Bidrag etter ekteskapsloven og barneloven er ikke omfattet av utsettelsen, mens det offentliges krav er det.

Har du allerede utleggstrekk i lønnen til skyldneren, stopper ikke trekket. Det blir avløst av et sikringstrekk, og pengene holdes av til fordeling (§ 3-4 femte ledd og § 3-3). En pågående utleggssak hos namsfogden kan ikke føre til nytt utlegg i perioden. Mer om dette står i utleggsforbud og sikringstrekk.

Perioden kan forlenges med inntil én måned når det er grunn til å tro at en frivillig ordning kommer i stand, og med to måneder når skyldneren begjærer tvungen ordning. Den kan likevel aldri bli lengre enn ett år (§ 5-1).

Forslaget til gjeldsordning

Når fristen for å melde krav er ute, skal skyldneren – ofte med hjelp fra en gjeldsrådgiver – lage et forslag til frivillig gjeldsordning. Namsfogden påser at forslaget holder seg innenfor loven og sender det til alle kjente kreditorer som berøres (§§ 4-1 og 4-12). Slik er et forslag vanligvis bygd opp:

1. Skyldnerens inntekt og utgifter, med livsopphold etter livsoppholdssatsene og boutgifter.
2. Beløpet som er til overs hver måned og skal fordeles på kreditorene.
3. En oversikt over alle krav og hvor stor andel hvert krav får (dividenden).
4. Hva som skjer med bolig, bil og andre eiendeler.
5. Periodens lengde, normalt fem år regnet fra åpningen (§ 4-2), og hva som skjer med medforpliktede.

Hovedregelen er at midlene fordeles forholdsmessig etter kravenes størrelse (§ 4-8). Loven gjør unntak: boligpant innenfor omsetningsverdien pluss ti prosent får avtalt rente og består etter perioden, bidrag til private og bøter fastsatt ved dom skal ha full dekning, og erstatning for straffbare handlinger skal som hovedregel også dekkes fullt ut. Renter og omkostninger kan få dårligere dekning, og små krav kan innfris helt. Hvilke krav som skal ha full dekning, og hvorfor de likevel er med i ordningen, er gjennomgått på søsternettstedet vårt i artikkelen om krav som må dekkes fullt ut i gjeldsordningen.

Et tenkt eksempel: Skyldneren har 800 000 kroner i usikret gjeld, og ditt krav er 40 000 kroner, altså fem prosent av gjelden. Forslaget setter av 2 100 kroner i måneden til kreditorene i fem år. Til sammen blir det 126 000 kroner, eller en dividende på 15,75 prosent. Din andel er 105 kroner i måneden og 6 300 kroner over perioden. De resterende 33 700 kronene faller bort når ordningen er oppfylt. Hvordan namsfogden kommer fram til tallene, er forklart i namsfogdens forslag til gjeldsordning.

Tre uker – og taushet er et ja

Loven sier at kreditorene «bør» få en frist på tre uker til å ta stilling til forslaget. Det avgjørende står i samme paragraf:

«Fordringshavere som har krav på annet enn bøter og som er varslet etter første ledd, anses for å ha godtatt forslaget dersom de ikke innen fristen i første ledd har motsatt seg det.»

Dette er stilltiende aksept. Et forslag som blir liggende i en innboks, er et forslag du har sagt ja til. Den eneste kreditortypen som må svare aktivt for å ha godtatt, er den som har krav på bøter.

Loven stiller også krav til deg som sier nei: Du skal ikke motsette deg forslaget «uten grunn», og du skal oppgi grunnen (§ 4-12 annet ledd). Gode grunner er konkrete: inntekten er satt for lavt, boutgiftene er urimelig høye, en bil eller hytte burde vært solgt, kravet ditt er ført opp med feil beløp, eller skyldneren har stiftet gjelden like før søknaden. Et nei uten begrunnelse hjelper deg lite hvis saken går videre til tingretten.

Mener du at forslaget kan rettes, kan du be namsfogden innkalle til møte mellom skyldneren og kreditorene (§ 4-11).

Når én kreditor sier nei

En frivillig gjeldsordning er vedtatt først når samtlige berørte kreditorer har godtatt den, aktivt eller ved å tie (§ 4-12 fjerde ledd). Det finnes ingen flertallsregel. Ett begrunnet nei er nok til å stoppe den frivillige ordningen.

Det betyr ikke at saken er over. Skyldneren kan da begjære tvungen gjeldsordning. Bare skyldneren kan gjøre det, og begjæringen må være namsfogden i hende før gjeldsforhandlingsperioden løper ut (§ 5-1). Tingretten innkaller skyldneren og alle kjente kreditorer til muntlig forhandling, og du får en frist til å uttale deg skriftlig. Uttalelsen kan sendes elektronisk, men retten tar bare hensyn til den hvis den kom fram innen fristen og du samtidig sendte en kopi til skyldneren (§ 5-3).

Tingretten skal stadfeste forslaget når de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Den skal nekte når det vil virke støtende å stadfeste ordningen, når en saksbehandlingsfeil åpenbart har påvirket forslaget, eller når så mange krav er omstridt at forslaget ikke kan vurderes (§ 5-4). En tvungen ordning har som utgangspunkt en periode på fem år. Det er tingretten, ikke namsfogden, som kan stadfeste en kortere eller lengre periode (§ 5-2). Se også tvungen gjeldsordning i tingretten.

Et nei gir en ny runde, men utfallet kan bli omtrent det samme som forslaget.

Når kravet ditt er omstridt

Er kravet ditt bestridt av skyldneren, skal det settes av midler til det i ordningen. Tar du ikke rettslige skritt for å få fastslått kravet innen seks måneder etter at ordningen er vedtatt, fordeles beløpet på de andre kreditorene (§ 4-9). Rettslige skritt kan være forliksklage eller søksmål.

Under og etter gjeldsordningsperioden

Når ordningen er vedtatt eller stadfestet, får du dividende etter planen. Kravet ditt kan ikke inndrives på andre måter så lenge skyldneren følger ordningen. Du har likevel noen verktøy:

• Bedre økonomi. Får skyldneren vesentlig bedre økonomi i perioden, kan retten omgjøre ordningen etter begjæring fra en kreditor. Mottar skyldneren et større beløp, for eksempel en arv, kan beløpet fordeles på kreditorene (§ 6-2 første ledd). Begjæringen må komme i perioden og innen to måneder etter at du fikk opplysningen (§ 6-5).
• Uredelighet. Har skyldneren vært uredelig eller grovt tilsidesatt pliktene sine, kan retten oppheve ordningen. Det må begjæres senest ett år etter at perioden er slutt (§§ 6-2 tredje ledd og 6-5). Blir ordningen opphevet, kan du kreve resten av kravet. Se brudd på gjeldsordning.
• Dokumentasjon. Når perioden er ute, kan du kreve at skyldneren viser at pliktene er oppfylt (§ 7-6).

Har skyldneren fulgt ordningen, faller resten av gjelden bort, og kravet skal slettes hos deg og i registrene. Den gamle «etterperioden», der kreditorene i to år etter ordningen kunne kreve omgjøring ved bedret økonomi, ble opphevet 1. januar 2025, også for eldre ordninger der den ennå ikke var utløpt.

Gjeldsordning eller utlegg – hva er best for deg?

En skyldner som får gjeldsordning, er varig ute av stand til å betale. Uten ordning ender en utleggssak ofte med «intet til utlegg», og da får du ingenting nå, bare en ny foreldelsesfrist. En dividende på 15 prosent over fem år er mer enn mange får gjennom tvangsfullbyrdelse. Hvilke rettigheter du har i andre situasjoner, er samlet i dine rettigheter som kreditor.

Namsfogdens veiledningsplikt i gjeldsordning er rettet mot skyldneren (§ 2-2), men du kan spørre saksbehandleren om frister og saksgang. Om du bør si ja eller nei i en konkret sak, må du avklare med advokat eller ditt eget inkassoforetak.