Ti råd før du søker gjeldsordning – og grunnene til at søknader blir avslått

De fleste problemer i en gjeldsordningssak kan unngås før søknaden sendes: få med all gjeld, ikke ta opp ny gjeld, ikke flytt verdier, dokumenter alt og vær ærlig. Loven sier presist når namsfogden skal avslå – kjenner du grunnene, vet du hva du må unngå.

En søknad om gjeldsordning står og faller på tre ting: at du faktisk er varig ute av stand til å betale, at saken er godt nok opplyst, og at ingenting i måten gjelden oppsto på gjør det «støtende» å gi deg en ordning. Rådene under bygger på de reglene namsfogden skal følge i gjeldsordningsloven, og på det politiet selv skriver til søkerne. De er ikke en garanti – namsfogden gjør en konkret vurdering i hver sak – men de hjelper deg å unngå de feilene loven straffer hardest.

1. Finn ut om problemet er varig

Gjeldsordning er for den som er «varig ute av stand» til å oppfylle forpliktelsene sine (§ 1-3). Loven har ingen tallgrense. Namsfogden beregner hvor lang tid nedbetalingen ville ta og vurderer det opp mot situasjonen din. Politiet skriver rett ut at du ikke oppfyller vilkårene hvis du har midlertidige betalingsproblemer. Er du sykmeldt med utsikt til å komme tilbake, permittert eller i et kortvarig inntektsfall, er en avtale med kreditorene ofte et bedre første skritt. Søsternettstedet vårt om gjeldsordning har en oversikt over alternativene til gjeldsordning, fra den letteste løsningen til den tyngste. Se vilkårene for gjeldsordning og gjeldsordning eller avtale med kreditorene.

2. Få med absolutt all gjeld

Sett opp en liste over alle du skylder: bank, kredittkort, forbrukslån, inkasso, skatt, studielån, krav fra Nav og kommunen, gamle regninger og lån fra familie og venner. Politiet anbefaler å sjekke skattemeldingen, inkassoregisteret og Skatteetatens oversikt over krav hos Innkrevingsmyndigheten.

Det er to grunner til å være grundig. Den ene er at et krav fra en bank eller et inkassoforetak som ikke er kjent og ikke meldes i tide, kan falle bort når ordningen fastsettes – men ikke hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt har latt være å oppgi det (§ 3-2). Den andre er at krav fra private og offentlige etater ikke faller bort på den måten. Et glemt krav dukker derfor opp igjen. Les få oversikt over gjelden.

3. Ikke ta opp ny gjeld for å dekke gammel

Når namsfogden vurderer om det vil virke støtende å åpne gjeldsforhandling, skal det særlig legges vekt på om størstedelen av gjelden er nylig stiftet (§ 1-4 annet ledd bokstav a). Forsvarlige lån til refinansiering eller nødvendig bolig skal det ses bort fra. Politiet skriver at mye ny gjeld kan føre til avslag, og at du da bør vente med å søke til gjelden er blitt noe eldre. Et nytt forbrukslån for å betale gamle regninger kan altså både gjøre gjelden større og skyve søknaden ut i tid.

4. Ikke flytt verdier eller betal enkelte kreditorer foran andre

Søknadsskjemaet spør direkte om du de siste to årene har overført eiendeler – innbo, eiendom, kontanter – verdt over 5 000 kroner til andre. Grunnen er § 1-4 annet ledd bokstav c: Det skal legges vekt på om du har gjort disposisjoner som ville vært omstøtelige i en konkurs etter dekningsloven kapittel 5, for eksempel gaver eller uvanlige betalinger som stiller én kreditor bedre enn de andre. Å «rydde opp» ved å betale tilbake et lån til familie, gi bort bilen eller selge noe billig til en venn rett før du søker, kan derfor slå tilbake. Det samme gjelder å skjule eiendeler: Det er straffbart og kan felle hele saken.

5. Fortsett å betale det du kan

Det skal også legges vekt på om du i tiden rett før søknaden «på sterkt klanderverdig måte» har latt være å oppfylle forpliktelsene dine så langt det var mulig (§ 1-4 annet ledd bokstav d). Å bevisst slutte å betale for å «bygge opp» en sak er en dårlig strategi. Betal husleie, strøm og andre faste regninger først, og det du kan på gjelden etter det. Politiet minner om de faste regningene også mens gjeldsforhandlingen pågår.

6. Samle dokumentasjonen før du sender

Namsfogden skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst og kan kreve at du dokumenterer opplysningene (§ 2-3). Har du disse klare, sparer du uker:

• skattemelding og skatteoppgjør for de tre siste årene, for deg og ektefelle eller samboer
• lønnsslipper eller utbetalinger fra Nav for de tre siste månedene
• husleiekontrakt eller lånebetingelser, felleskostnader og kommunale avgifter
• dokumentasjon på barnehage, SFO/AKS, barnebidrag og medisinske utgifter utover frikortet
• kontoutskrifter, og eventuelt takst på bolig og sluttinnberetning fra konkurs

Hva hver side i skjemaet spør om, står i søknad om gjeldsordning – skjema og vedlegg. Mangler noe, kan du likevel sende første side for å få saken registrert.

7. Vær fullstendig ærlig

Har du forsettlig eller grovt uaktsomt gitt feilaktige eller villedende opplysninger om noe vesentlig, skal åpning nektes (§ 1-4 første ledd). I erklæringen bakerst i skjemaet bekrefter du at opplysningene er riktige, og skjemaet minner om straffansvaret for falsk forklaring og om at den som forsettlig eller grovt uaktsomt uten grunn starter en gjeldsordningssak, kan måtte dekke kostnadene (§ 7-4). Ærlighet gjelder også det som er flaut: forbruk du angrer på, gjeld fra straffbare forhold, inntekter du ikke har oppgitt. Det er bedre at namsfogden hører det fra deg.

8. Tenk gjennom bolig og bil på forhånd

Du må selge boligen hvis salget gir kreditorene best dekning og boligen er større enn husstanden rimelig trenger (§ 4-4). Namsfogden kan til og med bestemme at salget skal skje før gjeldsforhandlingen åpnes (§ 2-5). Bil og andre hjelpemidler du trenger til jobb, utdanning eller av velferdsgrunner kan du beholde opp til en samlet verdi lik grunnbeløpet, 136 549 kroner fra 1. mai 2026, og mer i særlige tilfeller ved sykdom eller uførhet (§ 4-5). Vet du hva som kan bli aktuelt, blir du ikke overrasket i samtalen med namsfogden. Se bolig og gjeldsordning.

9. Snakk med de nærmeste – og med kausjonistene

Søknaden skal ha opplysninger om ektefellens eller samboerens økonomi, også når du søker alene, og hun eller han skal kjenne til søknaden og skrive under på opplysningene om sin egen økonomi (§ 2-1 og skjemaet). Har noen kausjonert for deg eller lånt sammen med deg, hefter de fortsatt for det som står igjen av kravet etter gjeldsordningen, skriver politiet. De blir varslet når gjeldsforhandlingen åpnes. Ta den samtalen før, ikke etter. Se gjeldsordning og kausjon.

10. Bruk den gratis hjelpen

Kommunen skal gi «opplysning, råd og veiledning» (sosialtjenesteloven § 17), og en økonomi- og gjeldsrådgiver i Nav kan hjelpe deg å lage budsjett og søke gjeldsordning. Ring 55 55 33 39, hverdager kl. 9–15. Namsfogden har dessuten plikt til å veilede deg gjennom hele saken (gjeldsordningsloven § 2-2). Du trenger ikke betale et privat firma for å søke. Les om private gjeldshjelpere før du skriver under på en avtale.

Gjeld tærer på søvn og helse. Kjenner du at det blir for tungt, snakk med fastlegen, eller ring Mental Helses hjelpetelefon 116 123 eller Kirkens SOS på 22 40 00 40.

Når namsfogden skal avslå: lovens grunner

Det finnes ingen offentlig statistikk over hvorfor søknader blir avslått. Det loven sier, er dette: Namsfogden skal avslå dersom det «finnes klart» at vilkårene i §§ 1-2 til 1-4 ikke er oppfylt, dersom du ikke medvirker etter evne til å opplyse saken, eller dersom du ikke selger eiendeler du er pålagt å selge (§ 2-6). Vilkårene og hindringene ser slik ut:

Får du avslag, kan du klage til tingretten innen én måned. Klagen må være underskrevet og sendes i posten eller leveres hos namsfogden – e-post blir ikke behandlet – og den koster ett rettsgebyr, 1 345 kroner i 2026. Se avslag på gjeldsordning.