Gjeldsordning og kausjon: kausjonistens stilling – og når du selv har kausjonert

En gjeldsordning befrir deg, men ikke kausjonisten din. Banken kan kreve kausjonisten for det du ikke betaler, men først når gjeldsforhandlingsperioden er over. Har du selv kausjonert for andre, settes det av penger til det kravet i ordningen.

Har noen kausjonert for et lån du har, blir de ikke fri fordi du får gjeldsordning. Kausjonisten – ofte en forelder, en tidligere partner eller et søsken – hefter fortsatt for det kreditoren ikke får dekket gjennom ordningen. Det kreditoren ikke kan gjøre, er å kreve kausjonisten mens gjeldsforhandlingen pågår. Først når gjeldsforhandlingsperioden er over, kan banken gå videre mot kausjonisten. Kausjonisten skal varsles og få se forslaget til gjeldsordning underveis.

Er det motsatt – at du selv har kausjonert for noen andre – blir kausjonsansvaret ditt en del av din egen gjeldsordning. Begge situasjonene er forklart nedenfor, med reglene i gjeldsordningsloven og finansavtaleloven.

Hvorfor kausjonisten ikke blir fri

En kausjon er et selvstendig løfte om å betale en annens gjeld hvis han eller hun ikke gjør det selv. Gjeldsordningen er en ordning mellom deg og kreditorene dine. Den regulerer hva du skal betale, ikke hva andre har lovet. Politiet, som namsfogden er en del av, skriver at kausjonister og samskyldnere «fortsatt har ansvar for det som er igjen av kravet» når du er ferdig med gjeldsordningen.

Det samme gjelder den som er medlåntaker eller samskyldner på et lån, for eksempel en ektefelle som har skrevet under på det samme boliglånet. Har dere søkt gjeldsordning hver for dere, eller bare én av dere har søkt, påvirker ikke ordningen den andres ansvar. Etter gjeldsordningsloven § 3-2 femte ledd har det heller ingen virkning overfor de andre skyldnerne at et krav faller bort overfor én av dem fordi det ikke ble meldt i tide. Par som er ansvarlige for hverandres gjeld, kan søke sammen – se gjeldsordning for par.

Det finnes én trøst for deg som skyldner: Politiet skriver at kausjonister og samskyldnere ikke kan kreve at du betaler dem tilbake etterpå. Det kausjonisten må betale for deg, kan altså ikke hentes inn hos deg igjen når du har gjennomført ordningen.

Kausjonisten får en pause mens gjeldsforhandlingen pågår

Når namsfogden eller tingretten åpner gjeldsforhandling, får du en betalingsutsettelse i en gjeldsforhandlingsperiode på fire måneder. I den perioden kan kreditorene blant annet ikke kreve betaling, ta utlegg eller «rette krav mot kausjonisten» (gjeldsordningsloven § 3-4 bokstav f). Finansavtaleloven sier det samme fra bankens side:

«Åpnes gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven hos kredittkunden, kan krav rettes mot kausjonisten når gjeldsforhandlingsperioden etter gjeldsordningsloven § 3-4, jf. § 5-1, er utløpt.»

Perioden er fire måneder fra åpningen. Den kan forlenges med inntil én måned hvis en frivillig ordning er i ferd med å komme i stand, og med to måneder hvis du ber om tvungen gjeldsordning. Den kan aldri bli lengre enn ett år (§ 5-1). Når perioden er over, kan banken sende kausjonisten et skriftlig påkrav. Kausjonsansvaret forfaller da 14 dager etter at påkravet er kommet fram (finansavtaleloven § 6-10 sjette ledd).

Har du stilt pant som gir banken full dekning, gjelder en annen regel: Da må banken først begjære tvangsdekning i pantet, og kan gå mot kausjonisten tidligst tre måneder etter det (§ 6-10 tredje og fjerde ledd).

Kausjonisten skal varsles og få forslaget

Kausjonisten skal ikke få vite om gjeldsordningen først når regningen kommer. Tre regler sikrer det:

• Banken skal varsle kausjonisten «uten ugrunnet opphold» når den blir kjent med at du har søkt om eller fått åpnet gjeldsforhandling (finansavtaleloven § 6-3 fjerde ledd).
• Namsfogden sender gjenpart av kunngjøringen om åpning til kjente kreditorer og «eventuelle solidarisk medforpliktede» (gjeldsordningsloven § 3-2 andre ledd).
• Forslaget til frivillig gjeldsordning sendes også til solidarisk medforpliktede (§ 4-12), og forslaget skal inneholde en bestemmelse om medforpliktedes stilling (§ 4-2).

Politiet skriver at kausjonister og samskyldnere må varsles når gjeldsforhandlingene starter, og at de skal få forslaget. Det gir kausjonisten tid til å planlegge, snakke med banken og eventuelt søke hjelp selv.

Hva kausjonisten kan gjøre

Finansavtaleloven kapittel 6 gir kausjonisten flere rettigheter som har betydning når hovedskyldneren får gjeldsordning:

• Innfri selv. Har skyldneren misligholdt lånet «i ikke uvesentlig grad», kan kausjonisten betale kausjonsbeløpet helt eller delvis (§ 6-9). Kausjonisten trer da inn i bankens avtale og sikkerheter.
• Kreve opplysninger. Kausjonisten kan når som helst spørre banken hvor mye han eller hun hefter for, og hvilken rente som gjelder (§ 6-4).
• Sjekke om banken varslet i tide. Banken skal varsle kausjonisten om mislighold senest tre måneder etter at det oppsto (§ 6-3 første ledd). Kom varselet for sent, reduseres ansvaret for forpliktelser som forfalt tidligere enn tre måneder før varselet (§ 6-7 tredje ledd), og banken kan bare kreve renter for den samme kortere tiden (§ 6-11).
• Sjekke kostnadene. Rettsgebyr og inndrivingskostnader overfor skyldneren må kausjonisten bare betale hvis han eller hun ble varslet om inndrivingen på forhånd (§ 6-12).
• Sjekke ansvarstiden. En kausjon gjelder som hovedregel i høyst ti år fra avtalen ble inngått, og fem år for rammekreditt. Er det varslet om mislighold før fristen, faller ansvaret likevel ikke bort (§ 6-7 fjerde ledd). Begrensningen gjelder ikke når kausjonisten har stilt pant i egen eiendom (realkausjon).

Reglene gjelder kausjon for kreditt fra banker og andre kredittytere. Kan kausjonisten ikke betale, er kausjonsgjelden vanlig gjeld som han eller hun selv kan få hjelp med – også gjennom egen gjeldsordning. Kommunens gratis gjeldsrådgivning hjelper kausjonister på samme måte som andre.

Når du selv er kausjonist og søker gjeldsordning

Det er vanlig at den som søker gjeldsordning, også har kausjonert for andre – for et barns boliglån, en tidligere ektefelles lån eller lån til et eget selskap. Kausjonsansvaret ditt er gjeld som tas med i gjeldsordningen. Har kausjonen allerede forfalt, behandles kravet som andre usikrede krav. Har den ikke forfalt ennå, står det en egen regel i § 4-10:

«Dersom skyldneren ved åpning av gjeldsforhandling er forpliktet etter et kausjonsløfte, men kausjonsforpliktelsen ikke er forfalt, skal det avsettes midler til dekning av denne fordringen som om kravet var forfalt.»

Kausjonskreditoren får altså sin andel satt av, selv om det er usikkert om kausjonen noen gang må betales. Blir det klart i perioden at kausjonen ikke vil forfalle, eller har den ikke forfalt når perioden er over, fordeles de avsatte pengene på de andre kreditorene (§ 4-10 andre punktum). Det du betaler, blir ikke mer av den grunn – det er bare fordelingen mellom kreditorene som påvirkes.

Kausjon kan gi kortere – eller lengre – periode

En gjeldsordningsperiode er som hovedregel fem år. Kausjon nevnes to steder i § 5-2, som gjelder tvungne ordninger:

• At kausjonsansvar utgjør en vesentlig del av gjelden din, er et moment for en kortere periode (§ 5-2 andre ledd bokstav b).
• At ordningen virker særlig urimelig overfor medforpliktede, er et moment for en lengre periode (§ 5-2 tredje ledd bokstav c). Det kan være aktuelt når en kausjonist eller medlåntaker ellers må bære mesteparten av tapet.

Ingen av momentene gir automatisk utslag. I en frivillig gjeldsordning avtales lengden med kreditorene, og i en tvungen ordning avgjør tingretten den.

Et tenkt eksempel

Tenk deg en far som har kausjonert for 150 000 kroner av datterens forbrukslån. Datteren får åpnet gjeldsforhandling 1. mars. Banken varsler faren straks. Fra 1. mars til 1. juli kan banken ikke kreve ham. Datteren og kreditorene blir enige om en frivillig ordning der banken får 20 prosent av kravet sitt over fem år. Når gjeldsforhandlingsperioden er over, kan banken sende faren et påkrav for det som er udekket innenfor kausjonsbeløpet, med 14 dagers betalingsfrist. Faren kan ikke kreve datteren for det han betaler, når hun har gjennomført ordningen. Hvor mye faren til slutt må betale, avhenger av kausjonsavtalen, varslene og hva banken får gjennom ordningen. Tallene er bare en illustrasjon.

Er du kreditor og lurer på hvordan du skal melde kravet og forholde deg til kausjonisten, se kreditor og gjeldsordning.