Private «gjeldshjelp»-firmaer – gebyrer, løfter og de gratis alternativene

Det meste et betalt «gjeldshjelp»-firma tilbyr – oversikt, budsjett, brev til kreditorene og hjelp med søknad om gjeldsordning – får du gratis hos Nav og kommunen. Ingen privat aktør kan slette en riktig betalingsanmerkning, garantere gjeldsordning eller stoppe namsfogden.

Før du betaler et firma for å «ordne gjelden», bør du vite to ting. For det første får du det samme grunnarbeidet gratis: Kommunen har plikt til å gi økonomisk råd og veiledning, og Nav har en egen telefon for økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39. For det andre kan ingen – verken et firma eller Nav – love deg det mange annonser antyder: at gjelden blir slettet, at betalingsanmerkningen forsvinner, eller at du er garantert gjeldsordning. Noen private aktører gjør en ryddig jobb. Men du bør ha brukt de gratis tilbudene først, og du bør kjenne varselsignalene.

Hvem som helst kan kalle seg gjeldsrådgiver

«Gjeldsrådgiver», «gjeldshjelper» og «gjeldsforhandler» er ikke beskyttede titler. Utgangspunktet står i advokatloven, som trådte i kraft 1. januar 2025:

«Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre annet er fastsatt i lov, eller det er nedlagt forbud mot å yte rettslig bistand etter § 15 fjerde ledd eller § 70 første ledd.»

Det betyr at et firma som tar betalt for å hjelpe deg med gjelden, normalt ikke gjør noe ulovlig. Men det betyr også at ingen har kontrollert hva de kan. Advokater er noe annet: Tittelen krever advokatbevilling, og advokater er underlagt egne regler og tilsyn.

Det er heller ikke det samme som et inkassobyrå. Inkassovirksomhet – å drive inn forfalte krav for andre – kan bare drives av foretak med bevilling (inkassoloven § 4). Inkassobyrået jobber for kreditoren. En gjeldshjelper som jobber for deg som skylder, trenger ingen bevilling. Forskjellen er forklart i namsfogden og inkassobyrået.

Hva du får gratis

Sosialtjenesteloven § 17 pålegger kommunen å gi «opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer». I praksis er det økonomi- og gjeldsrådgiverne på Nav-kontorene som gjør dette. Ifølge Nav kan rådgiveren blant annet hjelpe deg å redusere utgiftene, gjøre avtaler med dem du skylder penger til, finne opplysninger om rettighetene og pliktene dine, kontakte namsfogden og søke om gjeldsordning. Sammenlign det med hva et betalt firma tilbyr:

Gjeldsrådgiverne som Forbrukerrådet intervjuet i november 2025, forteller at det finnes eksempler på at folk betaler private aktører dyrt i stedet for å få hjelpen gratis hos Nav – og at det for mange sitter langt inne å ta kontakt med det offentlige. Tar du kontakt, får du også en rådgiver som kjenner Nav-ytelsene, bostøtten og kommunens andre tilbud. Hvordan du får time, står i slik får du time hos gjeldsrådgiver.

Løfter som ikke kan holdes

Hva som skal til for at en anmerkning faller bort, står i betalingsanmerkning: når den kommer og hvordan den slettes, og om samlelån er realistisk i refinansiering før betalingsanmerkning.

Varselsignaler

1. Betaling på forskudd før noe arbeid er gjort, for eksempel et «etableringsgebyr».
2. Honorar i prosent av det du «sparer». Da bestemmer selgeren selv tallet honoraret regnes av.
3. Press om å signere med en gang, gjerne i første telefonsamtale. Ingen gjeldssak blir verre av at du sover på det én natt.
4. Ingen ord om de gratis alternativene. En seriøs aktør sier at kommunen gjør det samme uten kostnad.
5. Uklart hvem du har avtale med. Be om fullt firmanavn og organisasjonsnummer, og slå det opp i Brønnøysundregistrene.
6. De vil ha BankID-en din eller passordene dine. Gi aldri fra deg BankID. Gjeldsrådgiverne i Forbrukerrådets rapport forteller både at noen låner bort BankID, og at flere av dem som søker hjelp, har blitt lurt eller svindlet.
7. Råd om å holde noe utenfor. Blir du rådet til å flytte penger til andre, «glemme» en konto eller vente med å fortelle om en eiendel, skal du avslutte samtalen.

Det siste punktet er alvorlig. Å skjule midler for kreditorene kan være straffbart. I en gjeldsordning skal åpning nektes hvis du forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt villedende opplysninger (gjeldsordningsloven § 1-4 første ledd), og en ordning kan oppheves ved uredelighet. Det du lovlig kan beholde, er det loven skjermer – for eksempel vanlige klær og innbo (dekningsloven § 2-3) og det du trenger til livsopphold.

Hva det kan koste – et tenkt eksempel

Tenk deg et firma som tar 3 000 kroner i oppstartsgebyr og 990 kroner i måneden for «oppfølging». Etter ett år har du betalt 14 880 kroner. For en enslig er det mer enn livsoppholdssatsen for en hel måned (11 388 kroner fra 1. juli 2026), og det er penger som kunne gått til kreditorene eller til å holde husleien betalt. Tallene er tenkte og viser ikke prisene til noen bestemt aktør, men regnestykket er grunnen til at du bør spørre om totalprisen før du sier ja.

Rettighetene dine hvis du likevel kjøper hjelp

Kjøper du en tjeneste som forbruker, har du rettigheter du kan vise til:

• Full pris på forhånd. Den næringsdrivende skal opplyse om «de fullstendige prisene» på tjenestene, eller hvordan prisen beregnes hvis det ikke er praktisk mulig (prisopplysningsforskriften § 10).
• Skriftlig pristilbud. Ber du om det, skal du få et skriftlig pristilbud før avtalen inngås, og du skal straks få beskjed hvis prisen vil øke underveis (§ 12).
• Spesifisert regning. Når tjenesten er utført, skal regningen være så utfyllende at du kan kontrollere hva som er levert og beregnet (§ 13).
• Angrerett. Inngår du avtalen på nett, på telefon eller utenfor firmaets lokaler, har du som hovedregel 14 dagers angrerett fra avtalen ble inngått (angrerettloven §§ 20 og 21). Angreretten kan falle bort for en tjeneste som er levert fullt ut, hvis du uttrykkelig har samtykket til at leveringen starter og erkjent at angreretten går tapt (§ 22 bokstav c). Har du bedt dem begynne før fristen er ute, må du betale for det som er levert (§ 26).
• Telefonsalg. Har firmaet ringt deg uoppfordret, er du ikke bundet før du har akseptert tilbudet skriftlig etter at samtalen er avsluttet (angrerettloven § 10).

Nekter noen å gi deg prisen skriftlig før du signerer, har du fått svaret ditt. Har du en tvist om en tjeneste du har kjøpt, kan Forbrukerrådet gi råd om klagen.

Når det kan være verdt å betale for hjelp

Det finnes situasjoner der det er riktig å betale. Har du en rettslig tvist – for eksempel om et krav er foreldet, om en kausjon er gyldig, eller om banken burde avslått lånet – kan en advokat være riktig hjelp. Finanstilsynet skriver at du kan ha krav på lemping av låneavtalen hvis banken har gitt deg et større lån enn det var sannsynlig at du kunne betjene, og at du da først klager til banken og deretter kan gå til Finansklagenemnda, der behandlingen er gratis. Fri rettshjelp gis bare unntaksvis i gjeldssaker; se fri rettshjelp i gjeldssaker. Spør alltid om timepris og et anslag på totalkostnaden før du gir et oppdrag. På søsternettstedet vårt om gjeldsordning finner du flere eksempler på hva betalte gjeldshjelpere kan og ikke kan gjøre.

Søker du gjeldsordning, trenger du derimot sjelden å betale noen. Søknaden er gratis, den sendes i posten eller leveres hos namsfogden (den kan ikke sendes digitalt), og namsfogden skal veilede deg gjennom forhandlingene med kreditorene. Slik er prosessen lagt opp: gjeldsordning. Andre gratis tilbud er samlet i frivillige og ideelle tilbud om gjeldshjelp.