Utleggstrekk for barnebidrag: når bidragsgjelden trekkes i lønna

Barnebidrag som Skatteetatens Innkrevingsmyndighet krever inn, kan trekkes i lønn, pensjon og Nav-ytelser. Bidrag går foran all annen gjeld i trekket, og etter det gamle regelverket finnes ingen tidsgrense for trekket.

Betaler du ikke barnebidraget, kan bidraget trekkes direkte i lønnen eller trygden din. Det er som regel Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten som krever inn bidraget og bestemmer trekket – ikke den lokale namsfogden. Et vedtak om barnebidrag er tvangsgrunnlag i seg selv, så det trengs ingen dom. Trekket kan omfatte både bidrag du skylder og bidrag som forfaller framover, og bidrag har førsteprioritet foran alle andre krav. Du skal likevel få beholde det du med rimelighet trenger til livsopphold for deg og husstanden din.

Reglene er strengere enn for vanlig gjeld, fordi pengene skal gå til forsørgelse av et barn. Barnelova sier det enkelt: «Det er barnet som har rett til tilskotet.»

Hvem krever inn barnebidraget?

Barnelova § 78 sier at bidrag «krevjast inn av Innkrevjingsmyndigheita», og at en avgjørelse i en bidragssak er tvangsgrunnlag for utlegg. En skriftlig avtale om bidrag blir også tvangsgrunnlag når bidraget kreves inn etter innkrevingsloven. Etter bidragsinnkrevingsloven § 5 kan både den som mottar og den som betaler bidraget, når som helst kreve at framtidige bidrag skal betales gjennom Innkrevingsmyndigheten, og det samme gjelder bidrag som forfalt inntil ett år før kravet ble satt fram. Har folketrygden betalt ut bidragsforskudd, skal Innkrevingsmyndigheten alltid kreve inn hele bidraget.

Innkrevingsmyndigheten er en særnamsmyndighet: den kan selv beslutte utlegg og utleggstrekk uten å gå via namsfogden. Fra 1. januar 2026 har den overtatt den myndigheten som tidligere lå hos de egne innkrevingsenhetene for bidrag (overgangsforskriften § 9). Har bidragsmottakeren i stedet en dom for bidraget, kan hun eller han også begjære utlegg hos namsfogden, og da betales det ikke rettsgebyr: rettsgebyrloven § 14 sier at det ikke betales gebyr «for begjæring om utlegg for underholdsbidrag mv.».

Hvorfor bidrag behandles strengere

• Førsteprioritet. Krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt, står først i prioritetsrekkefølgen for utleggstrekk – foran erstatning for straffbare handlinger, bøter, skatt og vanlig gjeld (dekningsloven § 2-8 første ledd bokstav a i begge regelsett). Har du et trekk for et forbrukslån og får et bidragstrekk i tillegg, går bidraget foran.
• Trekk for framtidige bidrag. Utleggstrekk kan besluttes for uforfalte bidrag når du har misligholdt bidragsplikten og ikke stiller sikkerhet (innkrevingsloven § 27). Trekket dekker da både gjelden og de løpende bidragene.
• Ingen «gjør hva du evner»-unntak. For vanlige krav kan trekk ikke tas hvis skyldneren gjør det han eller hun kan for å betale kreditorene sine. Det unntaket gjelder ikke for bidrag (dekningsloven § 2-7).
• Beslagsfriheten kan fravikes. For krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt, kan reglene om beslagsfrie eiendeler, penger og bankinnskudd i dekningsloven §§ 2-3 til 2-5 fravikes «i den utstrekning det finnes rimelig» (§ 2-6). Det kan også tas utlegg selv om det er åpnet gjeldsforhandling.

Hvilket regelverk gjelder for bidragstrekk?

Utleggsreglene er under omlegging, men for bidrag er svaret i praksis enkelt. Det nye regelverket gjelder bare for skyldnere som oppfyller alle vilkårene i utrullingsforskriften § 1. Ett av dem (bokstav e) er at skyldneren ikke har utestående kravtyper som står i innkrevingsforskriften § 2-4 hos Innkrevingsmyndigheten – og der står «underholdsbidrag som påhviler noen etter barnelova, ekteskapsloven eller barnevernsloven». Har du bidragsgjeld hos Innkrevingsmyndigheten, følger utleggssaken din derfor det gamle regelverket, også om du bor i Finnmark, Troms eller Nordland.

Ingen tidsgrense – men en overgangsregel

I det gamle regelverket kan et utleggstrekk som hovedregel ikke vare lenger enn to år fra beslutningen (gammel tvangsfullbyrdelseslov § 7-21). Dekningsloven § 2-7 slik den lød før endringene, gjør unntak for bøter (fem år), skatt og bidrag. For bidrag er ordlyden kort:

«For bidragskrav gjelder ingen tidsbegrensning.»

Et bidragstrekk etter det gamle regelverket kan altså løpe så lenge det er bidragsgjeld og løpende bidrag å dekke. Overgangsforskriften til innkrevingsloven har likevel en regel om alle gamle trekk: Løpende trekk som ikke blir overført til den nye trekkordningen, og som har lengre trekkperiode enn to år, «avsluttes likevel senest to år etter 1. januar 2027» (§ 6). Trekk som Innkrevingsmyndigheten har besluttet, og som blir overført til ny ordning, fortsetter derimot etter at den opprinnelige perioden er ute (§ 5 første ledd). Hvordan dette slår ut for bidragstrekkene i praksis, har vi ikke funnet beskrevet av Skatteetaten. Spør Innkrevingsmyndigheten hvis trekket ditt berøres.

Les mer om hvor lenge et utleggstrekk varer.

Slik beregnes trekket

Trekket beregnes etter dekningsloven § 2-7: det kan trekkes i det som er igjen av lønnen etter skatt, når du og husstanden har fått det dere «med rimelighet» trenger til underhold. Livsoppholdssatsene er utgangspunktet – fra 1. juli 2026 er satsen 11 388 kroner i måneden for en enslig – og nødvendige boutgifter kommer i tillegg. Har du samvær med barnet, gir livsoppholdsforskriften § 5 et samværstillegg for samværsklasse 1–4.

Se alle livsoppholdssatsene og regn på egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren. Mer om satsene for samvær står i livsopphold og samvær med barn.

Når flere krav deltar i trekket

I det gamle regelverket dekkes like prioriterte krav etter tur, men flere bidragskrav deles forholdsmessig etter størrelsen på hvert bidrag (gammel dekningslov § 2-8). Betaler du bidrag til barn med to ulike mødre eller fedre, deles trekket altså mellom dem. I det nye regelverket fordeles trukket beløp for bidrag slik at bidrag for de siste seks månedene dekkes først, med nyeste periode først, deretter særtilskudd og så eldre bidrag (trekkforskriften § 5).

Folketrygdens krav på refusjon for utbetalt bidragsforskudd har samme prioritet som bidraget fram til og med 31. desember 2026 (overgangsforskriften § 22). Etter det nye regelverket hører det kravet ellers under bokstav d sammen med skatt og offentlige avgifter.

Hvis du ikke klarer bidraget

• Be om endring av bidraget. Har inntekten din falt, kan du kreve bidraget endret. Barnelova § 74 åpner for endring av fastsatt bidrag når særlige grunner taler for det, og bidrag som allerede skulle vært betalt, kan settes ned eller ettergis når sterke grunner taler for det. Søsternettstedet vårt om gjeldsforhandlinger forklarer hvem du forhandler med når du har bidragsgjeld – den andre forelderen eller staten.
• Be om regulering av trekket. Har økonomien din endret seg vesentlig, kan du be om at trekket reguleres (gammel tvangsfullbyrdelseslov § 7-23). Se endre utleggstrekk.
• Klag hvis trekket er feil. Klage over trekket kan settes fram så lenge trekket løper.
• Vurder gjeldsordning for den andre gjelden. Bidrag omfattes ikke av betalingsutsettelsen ved gjeldsforhandling, og et sikringstrekk for bidrag har prioritet (gjeldsordningsloven § 3-4). Men en gjeldsordning kan rydde opp i den øvrige gjelden. Les om bidragsgjeld i gjeldsordning.

Kommunens gratis gjeldsrådgivning og Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 (hverdager 9–15) kan hjelpe deg å se på hele økonomien. Kjenner du at belastningen blir for stor, kan du snakke med fastlegen eller ringe Mental Helse på 116 123.

Mottar du bidrag? Det kan ikke trekkes for din gjeld

Barnebidrag du mottar for barnet, tilhører barnet. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk sier at det ikke er anledning til å ta utleggstrekk i barnebidrag for å dekke foreldrenes gjeld. Bidraget tas likevel med på inntektssiden når trekket i din egen lønn beregnes, på samme måte som barnetrygd. Bidrag du har krav på til deg selv – for eksempel ektefellebidrag – kan derimot trekkes i (dekningsloven § 2-7 annet ledd bokstav d). Se utleggstrekk i trygd, pensjon og Nav-ytelser.