Utlegg i ektefelles eller samboers eiendeler: hva namsfogden kan ta når bare én av dere skylder

Ektefeller og samboere svarer ikke for hverandres gjeld. Men loven lar namsfogden gå ut fra at ting i felles hjem og halve den felles boligen tilhører den som skylder – så lenge den andre ikke kan sannsynliggjøre at det er annerledes.

Er det bare ektefellen eller samboeren din som skylder penger, kan kreditoren bare få dekning i det han eller hun eier. Du blir ikke ansvarlig for gjelden fordi dere bor sammen eller er gift. Likevel kan et utlegg ramme ting du mener er dine. Grunnen er at tvangsfullbyrdelsesloven har egne regler om hvem som skal regnes som eier når ting står i et felles hjem: innboet kan tas i sin helhet, og det kan tas utlegg i halvparten av en felles bolig selv om den bare står på deg – med mindre du sannsynliggjør at eierforholdet er et annet. Det er altså du som må vise hva som er ditt.

Nedenfor går vi gjennom hva som gjelder for gjelden, for innbo og bil, for boligen og for lønnen, og hvordan du dokumenterer eierskapet ditt hvis namsfogden – tidligere kalt namsmannen – tar utlegg hjemme hos dere.

Hovedregelen: hver av dere svarer for sin egen gjeld

Ekteskapsloven § 40 sier at en ektefelle ikke kan «stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen» uten særskilt hjemmel. For samboere finnes ingen lov som gjør den ene ansvarlig for den andres gjeld i det hele tatt. Det dere har skrevet under på sammen – et felles boliglån, en kausjon, en leiekontrakt med begge som leietakere – hefter dere begge for. Alt annet er den enkeltes gjeld.

Ekteskapsloven har ett unntak: Etter § 41 kan en ektefelle under samlivet inngå «vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna» med ansvar for begge, og det samme gjelder leie av felles bolig. Det dreier seg om vanlige, nødvendige innkjøp – ikke forbrukslån eller kredittkort. Unntaket gjelder bare ektefeller.

Utlegg er et tvangsmiddel for å sikre eller dekke et krav. Namsfogden tar utlegg på grunnlag av et tvangsgrunnlag mot den som skylder, og dekningsloven § 2-2 gir kreditoren rett til dekning i formuesgoder «som tilhører skyldneren». Les mer om hvordan dette fungerer i hva utlegg er.

Innbo og løsøre i felles hjem

Løsøre er ting som ikke er fast eiendom: møbler, TV, kunst, smykker, verktøy. Når en ting er i skyldnerens besittelse, kan namsfogden ta utlegg i den «dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen er eier». Står tingen i et hjem dere deler, er den i sambesittelse, og da kan utlegg tas i hele tingen dersom det ikke sannsynliggjøres at en annen «helt eller delvis» er eier.

Det betyr i praksis at sofaen, bilen i oppkjørselen og maleriet på veggen behandles som skyldnerens inntil du kan vise noe annet. At du sier at tingen er din, er normalt ikke nok. Namsfogden ser etter dokumentasjon: kvittering eller kjøpekontrakt i ditt navn, kontoutskrift som viser at pengene kom fra din konto, skifteoppgjør etter arv eller gavebrev.

For ting som er hos en annen enn skyldneren – for eksempel hos foreldrene dine – er det motsatt. Da kan utlegg bare tas hvis det «er sannsynlig at saksøkte er eier». Bevisbyrden flytter seg med besittelsen.

Felles bolig: utlegg i en ideell halvdel

For boligen har loven en egen regel. Den gjelder når dere er gift, eller er samboere som har bodd sammen i minst to år eller har, har hatt eller venter barn sammen:

«Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignende forhold som har vart i minst to år, eller hvor samboeren har, har hatt eller venter barn med saksøkte, kan utlegg tas i en ideell halvdel av felles bolig ervervet under samlivet, hvis ikke et annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene part er registrert eller meldt som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett.»

En ideell halvdel er en eierandel på 50 prosent, ikke en fysisk del av boligen. Regelen bygger på at par som kjøper bolig under samlivet, ofte har bidratt begge to, uansett hvem som står i grunnboken. Står boligen bare på deg, kan namsfogden likevel ta utlegg i halvparten for gjelden til ektefellen eller samboeren din. Du må da sannsynliggjøre at du eier mer – for eksempel ved å vise at du betalte egenkapitalen fra en arv og har betjent lånet alene.

Tre vilkår er verdt å merke seg:

• Ervervet under samlivet. Kjøpte du boligen før dere flyttet sammen, gjelder ikke presumsjonen. Da er det den vanlige regelen om registrerte formuesgoder som gjelder: står boligen på en tredjeperson, kreves det at det er sannsynlig at skyldneren er eier.
• Felles bolig. Regelen gjelder boligen dere bor i sammen, ikke en hytte eller en utleieleilighet.
• Samboerskapets lengde. For samboere uten felles barn må forholdet ha vart i minst to år.

Utlegget gir kreditoren utleggspant i halvparten. Etter to uker kan kreditoren begjære tvangssalg av andelen. Det skjer ikke automatisk, og for en ideell andel er det sjelden mange kjøpere. Les om utleggspant i bolig og tvangssalg av sameieandel. På søsternettstedet vårt om tvangssalg finnes en egen gjennomgang av hva den samboeren som ikke skylder, kan gjøre når andelen går mot tvangssalg.

Gaver og overføringer mellom dere

Har ektefellen din gitt deg en ting, eller overført sin andel av boligen til deg, er gaven bare gyldig hvis den er gjort ved ektepakt (ekteskapsloven § 50), med unntak for gaver som må anses som vanlige. For at ektepakten skal få rettsvern mot kreditorene, må den tinglyses i Ektepaktregisteret i Brønnøysund (§ 55). Selv da kan en kreditor som hadde krav på giveren da gaven ble gitt, holde seg til deg for verdien av det som ble overført, hvis kreditoren ikke får full dekning hos giveren – med mindre det bevises at giveren var «utvilsomt solvent» (§ 51).

Å flytte eiendeler over på den som ikke skylder når kravene kommer, er derfor ingen løsning. Det kan dessuten være straffbart å unndra formue fra kreditorer. Vurderer dere overføringer, bør dere snakke med advokat eller kommunens gratis gjeldsrådgivning først.

Beslagsfrie ting – også for deg som ektefelle

Dekningsloven kapittel 2 skjermer det en husstand trenger: vanlige klær og innbo «for så vidt verdien … ikke er større enn at det etter forholdene er rimelig», og redskaper og transportmidler som trengs til jobb eller utdanning, opp til to tredeler av folketrygdens grunnbeløp (§ 2-3). Etter § 2-1 kan også skyldnerens ektefelle og barn som skyldneren forsørger, selv påberope seg unntaket for bolig og vanlig innbo. Du kan altså selv si fra til namsfogden om at kjøleskapet og barnas senger må stå igjen.

Regelen virker også motsatt vei: Når det skal vurderes om skyldneren trenger en ting, regnes også med det ektefellen eier, «dersom tingene kan brukes av skyldneren eller dennes husstand» (§ 2-3 fjerde ledd). Har du en bil som husstanden kan bruke, kan det tale for at skyldnerens bil ikke er nødvendig. Mer om grensene står i beslagsfrie eiendeler.

Lønnen din kan ikke trekkes – men den kan telle med

Namsfogden kan ikke ta utleggstrekk i lønnen din for ektefellens gjeld. Men når trekket i skyldnerens lønn beregnes, ser namsfogden på hva husstanden trenger, og da kan inntekten din få betydning.

Livsoppholdssatsene er lavere per person når to bor sammen. Fra 1. juli 2026 er satsen for en enslig skyldner 11 388 kroner i måneden, mens den er 9 644 kroner for en skyldner som er gift eller samboende – 1 744 kroner mindre. Satsen for en skyldner som forsørger ektefelle eller samboer, er 19 288 kroner. Se alle livsoppholdssatsene.

Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk, som gjelder trekk etter det gamle regelverket, viser til langvarig rettspraksis om at det «i utgangspunktet kan tas hensyn til ektefellens inntekt» (blant annet Rt-1991-1392 og Rt-2003-1056). For samboere har lagmannsrettene kommet til ulike resultater (LB-1999-3017 og LH-2008-152696), men Skatteetaten mener at etablerte samboere i utgangspunktet skal likestilles med ektefeller. Høyesterett har i HR-2020-393-U sagt at ektefellens betjening av egen nødvendig gjeld normalt skal trekkes fra før inntekten regnes med. Utfallet beror på et skjønn i den enkelte saken.

Opplysningene dere gir namsfogden, må være riktige og fullstendige – også om inntekten til den som ikke skylder. Feil opplysninger kan få følger for begge, se opplysningsplikten overfor namsfogden.

Gammelt og nytt regelverk

Innholdet i reglene om eierskap er det samme i begge regelsett for utlegg. Det er paragrafnumrene som er ulike. I det gamle regelverket, som gjelder for de fleste, står reglene om ting hos skyldneren og om felles bolig samlet i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-13, og ting hos tredjeperson i § 7-14. I det nye regelverket, som foreløpig bare gjelder visse skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (unntatt Bindal), står de i §§ 7-11, 7-12 og 7-13. Les mer om hvem det nye regelverket gjelder for.

Slik gjør du det når utlegget rammer dine ting

1. Si fra med en gang. Tar namsfogden kontakt om utlegg, eller er dere innkalt til møte, opplys om at tingen eller en del av boligen tilhører deg.
2. Legg fram dokumentasjon. Kvitteringer, kontoutskrifter, kjøpekontrakt, skifteoppgjør etter arv, tinglyst ektepakt, samboeravtale.
3. Klag hvis namsfogden ikke tar hensyn til det. Klage etter tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16 kan settes fram av «alle som rammes» – også deg som ikke er part i saken. Klagen settes fram for namsfogden, muntlig eller skriftlig, og går videre til tingretten hvis namsfogden ikke endrer avgjørelsen. Etter at det er tatt utleggspant, kan du klage så lenge tvangsdekning ikke er begjært. Se klage på utleggspant.

Namsfogden har veiledningsplikt og kan forklare hva slags dokumentasjon som trengs. Er gjeldssituasjonen i familien alvorlig, kan kommunens gratis gjeldsrådgivning hjelpe dere å få oversikt, og Navs økonomi- og gjeldsveiledning svarer på 55 55 33 39 (hverdager 9–15). Det kan også hjelpe å lese om når partneren har skjult gjeld og gjeld etter samlivsbrudd.