Tvangsfullbyrdelse mot selskaper og enkeltpersonforetak

Selskapsformen avgjør hvem namsfogden kan gå etter. Et aksjeselskap hefter alene, deltakerne i et ansvarlig selskap hefter personlig, og et enkeltpersonforetak er innehaveren selv – med lønn, bolig og sparepenger.

Når en bedrift ikke betaler, er det første spørsmålet hvem som egentlig skylder. Svaret ligger i selskapsformen. Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt, og aksjeeierne hefter ikke for gjelden. I et ansvarlig selskap (ANS eller DA) kan kreditor gå videre til deltakerne, og et tvangsgrunnlag mot selskapet gjelder også mot dem. Et enkeltpersonforetak (ENK) er ikke et eget selskap i det hele tatt: det er innehaveren selv, og en firmaregning kan inndrives i lønna, bilen og boligen hans. Saksgangen hos namsfogden er ellers den samme som mot privatpersoner – men noen regler slår annerledes ut, og fra 1. januar 2027 må næringsdrivende kreditorer sende utleggsbegjæringene digitalt.

Hvem hefter for gjelden? Oversikten

Aksjeselskap: selskapet hefter alene

Aksjeloven § 1-2 første ledd er kort: «Aksjeeierne hefter ikke overfor kreditorene for selskapets forpliktelser.» En dom eller en faktura mot et AS gir derfor bare grunnlag for tvangsfullbyrdelse mot selskapet. Namsfogden kan ikke ta utlegg i daglig leders bil eller eierens hus for selskapets gjeld.

Det betyr ikke at eieren alltid går fri. Personlig ansvar kan oppstå på andre måter, og da trenger kreditor et eget tvangsgrunnlag mot personen:

• Kausjon. Har daglig leder eller eieren kausjonert for selskapets lån, kan kausjonisten kreves. Et gjeldsbrev er tvangsgrunnlag for utlegg også mot den som har stilt seg som selvskyldnerkausjonist ved påskrift på gjeldsbrevet, når påskriften inneholder vedtakelse av inndriving uten søksmål og underskriften er bekreftet av to vitner (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav a).
• Pant i private eiendeler. Har eieren pantsatt sin egen bolig for selskapets lån, kan banken begjære tvangssalg av boligen på grunnlag av panteretten.
• Erstatningsansvar. Styremedlemmer og daglig leder kan bli erstatningsansvarlige for skade de har voldt. Det krever normalt et søksmål og en dom før namsfogden kan gjøre noe.

Hva namsfogden kan ta hos et AS, er det selskapet eier: bankinnskudd, utestående fordringer på kunder, kjøretøy, maskiner og varelager. Utleggstrekk i lønn er ikke aktuelt – et AS har ingen lønn. Reglene om beslagsfrie klær, innbo og arbeidsredskaper i dekningsloven § 2-3 er skrevet for «skyldneren eller dennes husstand», altså for mennesker. Et selskap kan ikke påberope seg dem på samme måte.

Ansvarlig selskap: deltakerne kan kreves direkte

I et ansvarlig selskap svarer deltakerne «en for alle og alle for en» for selskapets forpliktelser (selskapsloven § 2-4 første ledd). Kreditor må likevel først kreve selskapet. Får han ikke betalt innen 14 dager etter påkrav, kan han gå direkte på deltakerne – det samme gjelder når selskapet åpenbart ikke kan betale, eller ikke kan finnes (§ 2-4 annet ledd). Selskapsavtalen kan gi en annen ansvarsform, men overfor kreditorer får den bare virkning når den er registrert i Foretaksregisteret, eller kreditoren kjente eller burde kjent den.

Tvangsfullbyrdelsesloven gjør dette praktisk. Etter § 4-10 er et tvangsgrunnlag mot selskapet også tvangsgrunnlag mot en deltaker som er ansvarlig etter selskapsloven § 2-4. Kreditor trenger altså ikke ny dom mot hver deltaker. Han kan begjære utlegg mot deltakeren på grunnlag av dommen eller forliksrådsavgjørelsen mot selskapet. Deltakeren kan fortsatt komme med innsigelser, for eksempel at selskapet ikke har fått påkrav og 14 dager. Hvilke innvendinger som kan føres mot et tvangsgrunnlag, står i § 4-2.

Det samme prinsippet gjelder for eierseksjonssameier: et alminnelig tvangsgrunnlag mot seksjonseierne i en sak etter eierseksjonsloven § 60 annet ledd er tvangsgrunnlag mot den enkelte seksjonseier for hans ansvar etter eierseksjonsloven § 30 (§ 4-10 annet punktum).

Enkeltpersonforetak: firmaets gjeld er innehaverens gjeld

Et enkeltpersonforetak har eget organisasjonsnummer, men er ikke et eget rettssubjekt. Altinn beskriver det slik: eieren har «ubegrenset personlig ansvar», og det er ingen forskjell mellom innehaverens private økonomi og foretakets økonomi. For namsfogden er skyldneren derfor personen. En leverandør som har fått forliksrådsdom for en firmafaktura, kan begjære utlegg i alt innehaveren eier – også privat. Og omvendt: en kreditor for et privat forbrukslån kan ta utlegg i det som står på firmakontoen.

Noen regler er tilpasset næringsdrivende:

• Trekk i oppdragsinntekter. Ved utleggstrekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i selvstendig næringsvirksomhet kan trekket tas i inntil 20 prosent av bruttogodtgjørelsen (dekningsloven § 2-7 tredje ledd). Skyldneren kan samtykke til mer. Har innehaveren også fast lønn, gjelder de vanlige reglene for den. Se utleggstrekk for selvstendig næringsdrivende.
• Redskaper og bil til jobben. Redskaper, transportmidler og lignende som skyldneren trenger i yrket, er beslagsfrie opp til en samlet verdi av to tredeler av grunnbeløpet (dekningsloven § 2-3 bokstav b). Med G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 blir det om lag 91 000 kroner. Varer og materialer beregnet på salg er ikke vernet. Se beslagsfrie eiendeler.
• Rett adresse. I begjæringen kan saksøkte identifiseres med fødselsnummer eller organisasjonsnummer (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2). For et ENK er det personens bopel som avgjør hvilken namsfogd som er kompetent.

Å legge ned foretaket fjerner ikke gjelden, siden den aldri tilhørte noen andre enn innehaveren. På søsternettstedet vårt om gjeldsordning er det en grundig gjennomgang av personlig gjeldsansvar i enkeltpersonforetak, med skatt, merverdiavgift og konkurs. Tidligere næringsdrivende kan i noen tilfeller få gjeldsordning.

Hvor du sender begjæringen

Begjæring om utlegg skal som hovedregel til namsfogden i distriktet der saksøkte har alminnelig verneting (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3). For virksomheter i Foretaksregisteret er det stedet der forretningskontoret ifølge registreringen ligger (tvisteloven § 4-4 tredje ledd). For et ENK er det der innehaveren bor.

§ 7-3 åpner for å bruke namsfogden et annet sted der saksøkte har formuesgoder, blant annet når saksøkte er næringsdrivende og har forretningssted der (bokstav c). Unntaket gjelder ikke saker der tvangsgrunnlaget er en faktura etter § 7-2 bokstav f. Sender du til feil namsfogd, kan saken overføres i stedet for å bli avvist (§ 5-5).

Når kreditor er en bedrift: digital plikt fra 2027

Forskriften om elektronisk kommunikasjon med namsmyndighetene (FOR-2025-07-09-1509) gjør digital innsending obligatorisk for næringslivet fra 1. januar 2027 (§ 4):

• Inkassoforetak skal bruke systemintegrasjon mellom fagsystemene.
• Andre «upersonlige rettssubjekter» – aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, foreninger – og enkeltpersonforetak i næring skal bruke nettportalen.

Plikten gjelder «såfremt den tekniske løsningen åpner for det». Skatteetaten skriver at virksomheter og enkeltpersonforetak må logge inn på politiet.no for å sende begjæring om utlegg fra 1. januar 2027 eller så snart tjenesten er klar, og at de etter dette ikke lenger kan sende begjæringen på papir. Privatpersoner som kreditor kan fortsatt sende på papir. Hvordan innloggingen fungerer, står i begjæring om utlegg digitalt, og hva begjæringen skal inneholde, i begjæring om utlegg.

Kostnader når bedrifter er parter

Gebyret for begjæring om utlegg er 0,69 rettsgebyr, det vil si 928 kroner i 2026. Saksøkte skal erstatte kreditors nødvendige kostnader (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1), men med tak: gebyret pluss 0,5 rettsgebyr (672,50 kroner) for å skrive begjæringen. Satsen økes med 25 prosent når hele eller mer enn halvparten av kravet ikke stammer fra mva-pliktig virksomhet (forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader § 2).

Tenk deg en mva-registrert håndverker med en ubetalt faktura. Han kan da kreve inntil 928 + 672,50 = 1 600,50 kroner i kostnader dekket i utleggssaken. En privatperson som kreditor, som ikke kan trekke fra merverdiavgift, kan kreve inntil 928 + 840,63 = 1 768,63 kroner. Har saken krevd klart mer arbeid enn vanlig, kan taket fravikes når det begrunnes. Mer om kostnadene ved tvangsfullbyrdelse.

Når selskapet ikke har noe: intet til utlegg og konkurs

Ender en utleggsforretning mot et selskap med «intet til utlegg», har kreditor to spor. Han kan vente og begjære utlegg på nytt senere – foreldelsesfristen begynner på nytt med ti år fra sakens avslutning (foreldelsesloven § 21 nr. 3). Eller han kan begjære selskapet konkurs. Konkursloven § 62 sier at insolvens i alminnelighet antas å foreligge når det ved utlegg eller arrest de siste tre månedene før konkursbegjæringen ikke har kunnet oppnås dekning. For skyldnere med regnskapsplikt finnes også konkursvarselet i § 63: påkrav, minst fire uker, så en forkynt betalingsoppfordring med to ukers frist. Hva en konkursbegjæring koster kreditor sammenlignet med et nytt utlegg, blant annet sikkerheten på 50 rettsgebyr, er regnet ut på søsternettstedet vårt i artikkelen konkursbegjæring eller utlegg – hva lønner seg?

Et AS som går konkurs, avvikles, og gjelden som ikke blir dekket i boet, har ingen andre å kreves fra – med mindre noen har kausjonert. I et ENK er en konkurs derimot en konkurs i innehaverens personlige bo, og udekket gjeld består etterpå. Hva som skjer med en pågående utleggssak når det åpnes konkurs eller rekonstruksjon, står i tvangsfullbyrdelse og konkurs. Frykter kreditor at verdiene forsvinner før han rekker å få dom, kan arrest være aktuelt.