Drive inn gjeld selv: fra purring til namsfogden uten inkassobyrå

Du trenger ingen inkassobevilling for å kreve inn dine egne penger. Med en faktura, et skriftlig varsel og en begjæring om utlegg til namsfogden kan du komme langt – men det lønner seg ikke alltid.

Du kan drive inn dine egne krav uten inkassobyrå. Inkassoloven krever bevilling bare for den som driver inn forfalte krav for andre, eller kjøper opp krav og driver dem inn (inkassoloven §§ 2 og 4). En håndverker, en utleier eller en privatperson som har lånt bort penger, kan selv sende purring, sende varsel om tvangsfullbyrdelse og begjære utlegg hos namsfogden. Den korteste lovlige veien er: faktura, skriftlig varsel tidligst på forfallsdagen, to ukers ventetid og så begjæring om utlegg. Gebyret hos namsfogden er 928 kroner i 2026, og det kan du kreve dekket av skyldneren.

Det som avgjør om det lønner seg, er ikke selve skrivearbeidet. Det er om skyldneren bestrider kravet, og om skyldneren har lønn eller eiendeler det kan tas utlegg i.

Stegene i riktig rekkefølge

1. Fakturaen eller kravsbrevet. En «skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang» er et særlig tvangsgrunnlag for utlegg (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f). Politiet skriver at meldingen må vise til avtalen, varene eller tjenestene kravet gjelder, at den må oppgi alt du mener å ha krav på, og at skyldneren må ha mottatt den. Har brevet kommet i retur, kan det ikke brukes.
2. Purring (valgfritt). Den er ikke et lovkrav for å gå til namsfogden, men den gir skyldneren en ny sjanse, og du kan kreve et lite gebyr for den (se nedenfor).
3. Varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18. Dette er det eneste varselet loven krever før utlegg på en faktura. Det kan tidligst sendes på forfallsdagen, må si at fullbyrdelse vil bli begjært hvis kravet ikke betales, og det må gå to uker før du kan sende begjæringen. Politiet har et ferdig skjema, «Varsel før utleggsbegjæring, tvfbl. §§ 4-18 og 4-19».
4. Begjæring om utlegg. Sendes til namsfogden der skyldneren bor, på papir med original signatur eller digitalt via politiet.no. Politiets skjema heter «Begjæring om utlegg og forliksklage kombinert». Kryss av for om saken skal til forliksrådet hvis skyldneren protesterer.
5. Namsfogden behandler saken. Skyldneren får kopi av begjæringen og en frist til å uttale seg. Så avgjør namsfogden om det skal tas utleggstrekk i lønn, utleggspant i eiendeler, eller om saken ender med «intet til utlegg».

Hva du kan kreve dekket når du gjør det selv

Inkassoloven § 17 sier at skyldneren plikter å erstatte «nødvendige kostnader» ved utenrettslig inndriving – også «kostnader ved å drive inn kravet selv». Inkassoforskriften kapittel 1 gjør dette om til faste gebyrer, regnet av inkassosatsen, som er 750 kroner fra 1. januar 2026 (inkassoforskriften § 1-1):

Beløpene rundes til nærmeste krone (forskriften § 1-2). Etter § 1-3 kan du for samme krav bare ta gebyr for enten to purringer og en betalingsoppfordring, eller en purring, et inkassovarsel og en betalingsoppfordring. Det gir høyst 189 kroner i gebyrer før saken går til namsfogden. Hvor grensen går mellom egeninkasso og inkassovirksomhet som krever bevilling, forklarer søsternettstedet vårt i artikkelen om egeninkasso – hva du kan gjøre selv. Den andre purringen kan du bare ta betalt for hvis skyldneren har oversittet en frist på minst 14 dager i den første.

Hos namsfogden kommer to poster i tillegg. Rettsgebyret på 928 kroner betaler du først selv – det er den som begjærer forretningen som skal betale (rettsgebyrloven § 2) – men du kan kreve det dekket av skyldneren (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1). Er du næringsdrivende, kan du i tillegg kreve inntil et halvt rettsgebyr, 672,50 kroner, for arbeidet med begjæringen. Politiet skriver at en privatperson normalt ikke kan kreve å få dekket eget arbeid med begjæringen. Forsinkelsesrente kan du kreve i tillegg etter forsinkelsesrenteloven.

Disse beløpene er hva du kan kreve. Om du faktisk får dem, avhenger av om skyldneren kan betale.

Når skyldneren protesterer: forliksrådet

En faktura er et sterkt grunnlag så lenge kravet ikke er bestridt. Protesterer skyldneren innen fristen namsfogden har gitt, går saken til forliksrådet dersom du har bedt om det i begjæringen. Har du ikke bedt om det, heves saken (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-7 første ledd). Kommer protesten etter fristen, men før utlegget er tatt, gjelder det samme, men namsfogden kan ta utlegg likevel hvis innvendingen er «åpenbart grunnløs».

Når saken går til forliksrådet på denne måten, regnes utleggsbegjæringen som forliksklage (tvisteloven § 6-3 fjerde ledd). Forliksrådet mekler og kan avsi dom. Behandlingen koster 1,54 rettsgebyr, 2 071 kroner i 2026 (rettsgebyrloven § 7). Får du dom for kravet, kan du innen en måned etter at skyldnerens frist for å angripe dommen er ute, kreve at utleggssaken fortsetter (§ 7-7 tredje ledd). Hvordan det fungerer, og hva det koster sammenlignet med en ny begjæring, står i fortsettelse av utleggssak og ny begjæring.

Vet du allerede at kunden er uenig, er det ofte ryddigere å gå rett til forliksrådet med en vanlig forliksklage. Krever du da dekning av inndrivingskostnader, skal betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 10 legges ved forliksklagen (tvisteloven § 6-3 tredje ledd). En dom fra forliksrådet er et alminnelig tvangsgrunnlag, og da trenger du ikke nytt § 4-18-varsel før utlegg – med mindre det går mer enn ett år før du begjærer utlegg (§ 4-19).

Tidslinje: hvor fort kan det gå?

Tenk deg at fakturaen forfalt 1. februar 2027. Slik ser to veier ut:

Deretter er det namsfogdens tid som teller. Skyldneren skal få en frist til å uttale seg – to uker i det gamle regelverket, som gjelder for de fleste, og minst tre uker i det nye (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-6) – og politiets årsrapport for 2025 oppgir en saksbehandlingstid for utleggssaker på 125 dager, mot et mål på 60. Regn derfor med flere måneder fra begjæring til første innbetaling. Hele løpet er beskrevet i tidslinjen fra faktura til utlegg.

Du kan godt sende § 4-18-varselet tidligere enn i eksemplet – samtidig med purringen eller betalingsoppfordringen – så lenge det tidligst sendes på forfallsdagen og sier det loven krever.

Når lønner det seg å gjøre det selv?

Det enkle svaret: når kravet er klart, skyldneren ikke har protestert, og du vet hvor skyldneren bor. Da er arbeidet få timer, og kostnadene er de samme som et inkassobyrå ville ha lagt ut hos namsfogden.

Det lønner seg sjeldnere når:

• Kravet er omstridt. Da ender du i forliksrådet og kanskje tingretten, og det er prosessarbeid du må gjøre selv. Taper du, kan du risikere å måtte dekke motpartens kostnader.
• Skyldneren ikke har noe å ta. Gebyret på 928 kroner skal betales også når saken ender med intet til utlegg, og da får du det ikke tilbake nå. Til gjengjeld avbrytes foreldelsen, og kravet får en ny frist på ti år (foreldelsesloven § 21 nr. 3). Hva du kan gjøre videre, står i intet til utlegg – hva nå for kreditor.
• Du har mange krav. Fra 1. januar 2027 skal virksomheter bruke nettportalen, og det krever fødselsnummer eller organisasjonsnummer på skyldneren. Se digital begjæring om utlegg.
• Skyldneren bor i utlandet, eller kravet er stort og du trenger arrest eller annen sikring. Da er det fornuftig å få juridisk hjelp.

En sammenligning med tall finner du i inkassobyrå eller gjør-det-selv.

Et tenkt regnestykke

Tenk deg en elektriker med enkeltpersonforetak som har en ubetalt faktura på 8 000 kroner til en privatkunde. Han sender to purringer og en betalingsoppfordring, så § 4-18-varsel, og begjærer utlegg. Skyldneren har fast jobb, og namsfogden beslutter utleggstrekk.

Elektrikeren legger selv ut 928 kroner og bruker noen timer. Får han dekning, er utlegget hans tilbake. Hadde kunden bestridt kravet, måtte han i tillegg betalt 2 071 kroner for forliksrådet før han eventuelt fikk dom. Eksemplet er forenklet; namsfogden prøver selv at kostnadene var nødvendige.

Grenser du må holde deg innenfor

Også en kreditor som driver inn selv, må opptre ordentlig. Skyldneren slipper å erstatte kostnadene hvis kreditoren har opptrådt «i strid med god inkassoskikk», eller hvis skyldneren hadde innsigelser det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen ble satt i gang (inkassoloven § 17). Hold deg derfor til saklige, skriftlige henvendelser til skyldneren selv, unngå alt som kan oppfattes som trusler eller press, og vurder innsigelsene ordentlig hvis kunden klager på arbeidet.

Ta heller ikke ting selv. Å hente tilbake varer, holde igjen andres eiendeler eller stenge noen ute for å få betalt er selvtekt, og det er namsfogden som kan ta utlegg. Er det leietakeren som ikke betaler, gjelder egne regler om utkastelse.

Namsfogden hjelper begge parter med prosessen

Namsfogden skal være nøytral, men har plikt til å gi partene «den veiledning som er nødvendig for å forebygge eller rette feil og forsømmelser» (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). Er du usikker på om varselet holder, eller hva som må med i begjæringen, kan du ringe namsfogden der skyldneren bor. Namsfogden kan ikke gi deg råd om du bør kreve inn kravet, eller hvordan du vinner en tvist. Hva som skal stå i selve begjæringen, er forklart i begjæring om utlegg: innhold og vedlegg.

Skjemaene og innloggingen ligger på politiets side om utlegg på grunnlag av faktura.