Utlegg i lønn: hva du som kreditor kan forvente av et utleggstrekk

Et utleggstrekk gir deg bare det som er igjen av skyldnerens lønn etter livsopphold og boutgifter, og du deler det med andre kreditorer. I gammelt regelverk får den som kom først, betalt først; i nytt deles trekket forholdsmessig.

Når namsfogden tar utlegg i lønn – et utleggstrekk – trekker arbeidsgiveren et fast beløp hver måned som går til dekning av kravet ditt. Hvor mye det blir, avgjøres av skyldnerens økonomi, ikke av hvor stort kravet er: det kan bare trekkes det lønnen overstiger av det skyldneren og husstanden «med rimelighet» trenger til underhold (dekningsloven § 2-7). Har skyldneren andre kreditorer, deler dere på det samme beløpet. Hvordan dere deler, er et av de største skillene mellom det gamle og det nye utleggsregelverket.

Denne siden er skrevet for kreditoren. Er det du som har trekk i lønnen, er utleggstrekk i lønn – slik beregnes trekket riktig sted å begynne.

Slik regnes trekket ut

Utgangspunktet er skyldnerens lønn etter forskuddstrekk. Fra den trekker namsfogden livsoppholdssatsen og boutgiftene, og det som blir igjen, er det som kan trekkes. Satsene fra 1. juli 2026 er 11 388 kroner i måneden for en enslig, 9 644 kroner for gifte og samboende og 19 288 kroner for den som forsørger ektefelle eller samboer, med tillegg for hvert barn (forskrift om livsoppholdssatser §§ 3 og 4). Strøm, oppvarming og innboforsikring er ikke boutgifter, men skal dekkes av satsen. Alle satsene står i oversikten over livsoppholdssatsene.

Tenk deg en enslig skyldner med 26 000 kroner i nettolønn og 10 500 kroner i husleie:

Satsene kan fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering, og fravikelsen skal begrunnes (forskriften § 2). Har skyldneren barn, samvær, barnehageutgifter eller bil til jobb, blir rommet mindre. Har skyldneren en samboer som deler utgiftene, kan det bli større. Du kan prøve tall i utleggstrekk-kalkulatoren, men regn med at namsfogdens vurdering kan avvike.

Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk etter det gamle regelverket sier at det ikke bør legges ned et trekk som sammen med forskuddstrekket utgjør over 80 prosent av lønnen. Retningslinjen er ikke oppdatert etter innkrevingsloven, og det er uklart om den følges i nye saker.

Tre grunner til at du kan få mindre enn du håper

Andre krav går foran. Barnebidrag, erstatning for straffbare handlinger, bøter og skatt har bedre prioritet enn vanlige fakturakrav. Er trekket allerede brukt opp av slike krav, blir det ingenting igjen til deg før de er betalt.

Skyldneren gjør hva han eller hun kan. For vanlige krav kan trekk ikke tas hvis skyldneren «gjør hva denne evner» for å betale kreditorene sine og ikke urimelig favoriserer noen av dem (dekningsloven § 2-7, fjerde ledd i ny tekst, tredje ledd i gammel). Unntaket gjelder ikke for bidrag, bøter, skatt og erstatning for straffbare handlinger.

Dommen er ikke rettskraftig. Har du en dom, kan du begjære utlegg når oppfyllelsesfristen er ute, men utleggstrekk kan ikke besluttes før dommen er rettskraftig (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 siste ledd i det gamle regelverket, § 7-9 femte ledd i det nye). En faktura etter § 7-2 bokstav f er et særlig tvangsgrunnlag, og der gjelder ikke dette kravet.

Gammelt regelverk: først til mølla

I det gamle regelverket kan en skyldner ha flere utleggstrekk samtidig, ett for hver kreditor eller gruppe av krav. Prioriteten står i dekningsloven § 2-8 slik den lød før innkrevingsloven: a) krav som bygger på lovbestemt forsørgelsesplikt, b) erstatning for straffbar handling, c) statens regress etter voldserstatningsloven, d) bøter, e) skatt og offentlige avgifter, f) andre krav. Innenfor samme gruppe gjelder at det kravet det først ble gitt pålegg om trekk for, dekkes først. Det står også at det ved vurderingen av et nytt trekk legges til grunn det som er igjen av nettolønnen etter trekk som allerede er besluttet med bedre prioritet.

For en vanlig kreditor betyr det at rekkefølgen er avgjørende. Den som får trekk først, kan ta hele rommet, og den som kommer etter, får lite eller ingenting før det første kravet er betalt eller trekket er over. Kommer det senere et trekk med bedre prioritet – for eksempel for barnebidrag – skal namsfogden som besluttet det første trekket, av eget tiltak vurdere om det skal opprettholdes, settes ned, utsettes eller falle bort (gammel § 7-24).

Tre andre trekk ved det gamle regelverket er viktige for kreditoren:

• Pengene kommer fra arbeidsgiveren. Trukket beløp skal utbetales til saksøkeren når ikke annet er fastsatt (gammel § 7-22). Arbeidsgiveren er ansvarlig for beløp som ikke trekkes eller ikke betales, med mindre det ikke skyldes forsømmelse.
• Høyst to år. Trekkperioden kan ikke overstige to år fra beslutningen (gammel § 7-21), med unntak blant annet for bøter, skatt og bidrag. Er kravet ikke dekket når perioden er over, må du sende ny begjæring. Opphører et utleggstrekk, inntrer foreldelse tidligst ett år etter opphøret (foreldelsesloven § 22 nr. 4).
• Ny arbeidsgiver krever at du ber om det. Skifter skyldneren jobb, kan namsfogden «etter begjæring fra saksøkeren» pålegge den nye arbeidsgiveren trekkplikt for resten av perioden (gammel § 7-23 annet ledd). Følg med på innbetalingene; stopper de, kan det være fordi skyldneren har sluttet.

Nytt regelverk: ett trekk, delt forholdsmessig

I det nye regelverket har skyldneren bare ett utleggstrekk. Alle krav deltar i det samme trekket, og et nytt krav «meldes inn i trekket» i stedet for å få et eget (dekningsloven § 2-8 første ledd og tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20). Prioriteten er a) bidrag etter lovbestemt forsørgelsesplikt, b) erstatning for straffbar handling, c) bøter, d) skatt, offentlige avgifter og visse regresskrav, e) andre krav. Krav med lik prioritet dekkes forholdsmessig etter størrelsen da trekket ble besluttet, med renter, gebyrer og kostnader som var påløpt da.

Pengene går ikke lenger direkte fra arbeidsgiveren til deg. Arbeidsgiveren betaler til Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten, som fordeler etter prioritet og forholdsmessighet. Dekker utbetalingen ikke hele kravet, nedskrives hovedstolen først, så kostnader og gebyrer, og til sist renter (innkrevingsloven § 29). Skatteetaten skriver at krav kan «stå i kø» i påvente av dekning. Trekket må ikke lenger avsluttes etter to år; det løper til alle kravene er dekket, men opphører hvis det går to år uten at Innkrevingsmyndigheten har mottatt noen innbetaling (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-28).

Et tenkt eksempel viser forskjellen. Skyldneren over har rom for et trekk på 4 100 kroner. Kreditor A har et vanlig krav på 30 000 kroner og fikk trekk først. Kreditor B har et vanlig krav på 10 000 kroner og kommer etter. Renter er holdt utenfor.

Samlet tar det omtrent like lang tid å dekke begge kravene. Det som endres, er hvem som venter. I det nye regelverket lønner det seg mindre å være først, og det straffer seg mindre å være sist. Mer om prinsippet står i flere utleggstrekk og «ett trekk»-prinsippet.

Dine plikter som kreditor i det nye regelverket

Innkrevingsloven § 32 gir kreditoren en opplysningsplikt som mange ikke kjenner. Du må gi Innkrevingsmyndigheten beskjed om endringer i kravet, for eksempel at skyldneren har betalt deg direkte, og om du har overdratt kravet. Har det gått mer enn ett år siden kravet kom inn i trekket, og du verken har meldt endringer eller fått utbetaling det siste året, må du bekrefte at kravet fortsatt består før du får penger. Bekrefter du ikke innen fristen du får, går din del til de andre kreditorene, og du tar ikke del i senere innbetalinger før kravet er bekreftet.

Du kan be om at trekket reguleres hvis skyldnerens økonomi har endret seg vesentlig, for eksempel ved en ny og bedre betalt jobb (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21 i det nye, § 7-23 i det gamle regelverket). I det nye regelverket kan skyldneren be om regulering uten et slikt vesentlighetskrav, og namsmyndigheten kan selv endre trekket. Skifter skyldneren arbeidsgiver, skal den nye arbeidsgiveren pålegges trekkplikt (ny § 7-22). Hvordan arbeidsgiveren skal gjennomføre trekket, står i arbeidsgivers plikter ved utleggstrekk.

Bankkontoen kan komme før lønnen

I saker etter det nye regelverket gjelder forskriften om valg av utleggsgjenstand (FOR-2025-07-09-1508). For vanlige krav skal namsfogden som hovedregel først ta utlegg i bankinnskudd og bare supplere med utleggstrekk. Et trekk under 100 kroner i måneden besluttes ikke, og en gjenstand som etter kostnader gir under 500 kroner til dekning, regnes ikke som tjenlig for utlegg. Har du et lite krav mot en skyldner med god lønn, kan det altså bli et engangsutlegg i konto i stedet for et trekk. For bidrag, bøter og skatt er rekkefølgen motsatt. Se hva namsfogden tar først.

Når trekket stopper

Et trekk kan stanse av andre grunner enn at kravet er betalt. Åpner namsfogden gjeldsforhandling for skyldneren etter gjeldsordningsloven, kan kreditorene ikke ta nytt utlegg i perioden, og utleggstrekket avløses av et sikringstrekk (gjeldsordningsloven § 3-4). Pengene som trekkes da, inngår i gjeldsordningen. Hva du gjør som kreditor i en slik sak, står i kreditor og gjeldsordning.

Mister skyldneren inntekten, kan trekket bli satt ned til null. Har skyldneren heller ikke eiendeler, ender en ny sak med intet til utlegg. Det gir deg ingen penger nå, men en ny foreldelsesfrist på ti år. Se intet til utlegg – hva nå for kreditor.

Skyldnere som er selvstendig næringsdrivende, er et særtilfelle. I det nye regelverket kan trekk i oppdragsinntekt høyst være 20 prosent av bruttogodtgjørelsen, med mindre skyldneren samtykker i mer (dekningsloven § 2-7 tredje ledd). Den regelen finnes ikke i den gamle teksten.