Slik sender du en sak til namsfogden – steg for steg

Du trenger et tvangsgrunnlag, et skriftlig varsel til skyldneren (som regel) og en begjæring om utlegg til namsfogden der skyldneren bor. Gebyret er 928 kroner i 2026, og du kan kreve det dekket av skyldneren.

Skylder noen deg penger og ikke betaler, kan du be namsfogden om hjelp til å inndrive kravet med tvang. Du trenger ikke advokat eller inkassobyrå. Gangen er i hovedsak denne: Du sjekker at du har et gyldig tvangsgrunnlag (en dom, et forlik, eller for eksempel en faktura skyldneren har fått), du sender skyldneren et skriftlig varsel og venter to uker, og så sender du en begjæring om utlegg til namsfogden der skyldneren bor – digitalt eller i posten. Namsfogden tar deretter over: forelegger saken for skyldneren og avgjør om det skal tas utleggstrekk i lønn, utleggspant i eiendeler, eller om saken ender med «intet til utlegg».

Under går vi gjennom hvert steg, med de fristene og feilene som oftest gjør at en sak blir forsinket eller avvist. Selve skjemaet og vedleggene er forklart i detalj i begjæring om utlegg: innhold og vedlegg.

Steg 1: Sjekk at kravet kan tvangsinndrives

Tre ting må være på plass før du kan gå til namsfogden:

• Kravet må være forfalt og misligholdt. Tvangsfullbyrdelse kan ikke begjæres før forfallsdagen har passert uten betaling (tvangsfullbyrdelsesloven § 4-4).
• Kravet kan ikke være foreldet. Alminnelig foreldelsesfrist er tre år. Et krav som er fastsatt i dom eller forlik, har ti års frist. Bruk gjerne foreldelseskalkulatoren.
• Du må ha et tvangsgrunnlag. Uten tvangsgrunnlag kan namsfogden ikke ta saken. Da må du gå til forliksrådet først og få en avgjørelse.

Steg 2: Finn ut hva slags tvangsgrunnlag du har

Loven skiller mellom to typer, og forskjellen styrer både varselet og hva skyldneren kan protestere mot.

For de fleste små kreditorer er det fakturaen som er tvangsgrunnlaget. Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f godtar en «skriftlig meddelelse som fordringshaveren selv har sendt skyldneren og som viser kravets grunnlag og omfang». Politiet forklarer hva det betyr i praksis: Meldingen må vise til avtalen, varene eller tjenestene kravet gjelder, og den må oppgi hele beløpet du mener du har krav på – fakturaen er bare tvangsgrunnlag for det som står i den. Skyldneren må ha mottatt den. En faktura som har kommet i retur, kan ikke brukes. Mer om de ulike grunnlagene står i særlige tvangsgrunnlag.

Steg 3: Send varsel – og vent to uker

Varselet er ikke det samme som en purring eller en inkassovarsel etter inkassoloven. Det er et eget varsel etter tvangsfullbyrdelsesloven:

«Et særlig tvangsgrunnlag kan begjæres tvangsfullbyrdet når to uker er gått etter at saksøkeren har sendt skriftlig varsel til saksøkte. I varselet, som tidligst kan sendes på forfallsdagen, skal det gjøres oppmerksom på at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt.»

Tre detaljer blir ofte feil:

1. Tidligst på forfallsdagen. Et varsel som står på selve fakturaen, eller som sendes før forfall, oppfyller ikke kravet.
2. Varselet må si at fullbyrdelse vil bli begjært. En vanlig betalingspåminnelse er ikke nok.
3. Varsel kan ikke frafalles på forhånd. En klausul i kontrakten om at kunden «aksepterer tvangsinndrivelse uten varsel», har ingen virkning (§ 4-18 fjerde ledd).

Politiet har skjemaet «Varsel før utleggsbegjæring, tvfbl. §§ 4-18 og 4-19» som du kan bruke. Elektronisk varsel, for eksempel på e-post, er gyldig når det er sendt «på en betryggende måte» (§ 1-10). Ta vare på en kopi og dokumentasjon på når du sendte det – kopien skal legges ved begjæringen. Det finnes også en mal i mal for varsel om tvangsfullbyrdelse.

Har du en dom eller et forlik, trenger du ikke varsle hvis det er mindre enn ett år siden oppfyllelsesfristen gikk ut. Har det gått mer enn ett år, må du sende varsel og vente to uker også da (§ 4-19). Mange kreditorer som har ventet med en forliksrådsdom, går i denne fella.

Steg 4: Finn riktig namsfogd

Begjæring om utlegg skal settes fram for namsfogden i distriktet der skyldneren har alminnelig verneting (§ 7-3), det vil si der en person bor eller der et foretak har forretningskontor etter registreringen. Kontoret finner du i oversikten over namsfogden i alle kommuner. Har du sendt til feil kontor, kan namsfogden overføre saken i stedet for å avvise den (§ 5-5). Er skyldneren et aksjeselskap, er det andre eiendeler som er aktuelle enn hos en privatperson; det forklarer søsternettstedet vårt i artikkelen om utlegg mot aksjeselskap og andre foretak.

I noen tilfeller kan du gå til namsfogden der skyldneren har eiendeler – for eksempel når det ikke finnes nok å ta utlegg i der skyldneren bor, eller når du har pant i en ting som befinner seg i et annet distrikt (§ 7-3 annet ledd). Det gjelder ikke når tvangsgrunnlaget er en faktura. Bor skyldneren i utlandet, se når skyldneren bor i utlandet.

Steg 5: Fyll ut begjæringen – digitalt eller på papir

Du har to kanaler:

• Digitalt. Du logger inn som part via politiets side for å begjære utlegg. Innloggingen går til en portal på Skatteetatens plattform. For virksomheter skriver politiet at det er styreleder som kan bruke løsningen. Inkassosystemer kan kreve at tilgangene godkjennes i Altinn.
• Per post. Du fyller ut politiets skjema og sender det i posten. For en dom heter skjemaet «Begjæring om utlegg», for en faktura «Begjæring om utlegg og forliksklage kombinert». Politiet skriver at en papirbegjæring må sendes i posten fordi namsfogden må motta dokumentet med original signatur.

Begjæringen skal blant annet inneholde ditt og skyldnerens navn, adresse og fødselsnummer eller organisasjonsnummer, hovedkravet og eventuelle renter og kostnader hver for seg, og hvilket tvangsgrunnlag du bygger på (§ 5-2). Er du privatperson, holder det å oppgi skyldnerens fødselsdato. Namsfogden kan ikke tvangsfullbyrde et større beløp enn det du har satt opp i begjæringen, så ta med alt du krever. Bygger du på en faktura, må begjæringen også si om du vil ha saken behandlet i forliksrådet hvis skyldneren protesterer (§ 7-5). Svarer du nei, blir saken hevet ved protest.

Steg 6: Legg ved det som trengs

Politiets lister over vedlegg er korte:

• kopi av tvangsgrunnlaget (fakturaen, dommen, forliket eller gjeldsbrevet)
• kopi av varselet til skyldneren – alltid ved faktura, og ved dom når det er gått mer enn ett år
• ved behov dokumentasjon på at kravet ikke er foreldet, for eksempel tidligere utleggsbeslutninger, innbetalinger eller at skyldneren har erkjent kravet
• dokumentasjon på utenrettslige inndrivingskostnader du krever dekket; bruker du inkassobyrå, kopi av betalingspåminnelser som er yngre enn seks måneder

Mangler noe, skal namsfogden etter den foreløpige prøvingen gi deg en frist til å rette det (§ 5-4). Namsfogden har også veiledningsplikt overfor begge parter (§ 5-3), så det er lov å ringe og spørre. De vanligste feilene er samlet i vanlige feil i begjæringer.

Steg 7: Betal gebyret – og krev det dekket

En begjæring om utlegg koster 0,69 ganger rettsgebyret, som er 928 kroner i 2026 (rettsgebyrloven § 14, rettsgebyret er 1 345 kroner). Du får en faktura fra Innkrevingsmyndigheten i Skatteetaten etter at saken er avsluttet. Gebyret skal betales selv om du trekker begjæringen eller den blir avvist.

Du kan kreve at skyldneren dekker de nødvendige kostnadene ved saken (tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1), og de blir da inndrevet sammen med kravet. Taket står i forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader (FOR-2020-10-23-2120):

Politiet skriver at en privatperson normalt ikke kan kreve å få dekket eget arbeid med begjæringen, mens en næringsdrivende kan kreve inntil et halvt rettsgebyr, eller mer hvis det er dokumentert at saken var mer arbeidskrevende enn vanlig. Se også kalkulatoren for gebyrer hos namsfogden.

Steg 8: Det som skjer etter at du har sendt

Namsfogden prøver først om begjæringen kan tas til følge. Deretter sendes en kopi til skyldneren med en frist for å uttale seg. Fristen er to uker i det gamle regelverket, som gjelder de fleste, og minst tre uker i det nye regelverket som foreløpig bare gjelder visse skyldnere i Finnmark, Troms og Nordland (§ 7-6). Skyldneren blir bedt om å opplyse om forhold av betydning og om eiendelene sine.

Protesterer skyldneren mot et fakturakrav, går saken til forliksrådet hvis du ba om det, ellers heves den. Får du medhold i forliksrådet, kan du innen en måned kreve at utleggssaken fortsetter (§ 7-7). Når fristen er ute, avgjør namsfogden om det skal tas utleggstrekk, utleggspant – eller om saken avsluttes med intet til utlegg. Det siste betyr at det ikke er noe å ta nå, men foreldelsen er avbrutt og kravet får en ny frist på ti år (foreldelsesloven § 21 nr. 3). Hva du gjør da, står i intet til utlegg for kreditor.

Vær forberedt på at det tar tid. Politiets mål er å holde en utleggssak innen 60 dager fra begjæringen er mottatt, men ifølge politiets årsrapport for 2025 var den akkumulerte saksbehandlingstiden 125 dager ved utgangen av 2025. Du følger saken ved å logge inn som part, og der kan du også melde fra om endringer, sende tilleggsopplysninger eller trekke saken – for eksempel hvis skyldneren betaler.

Tidslinje: et tenkt eksempel

Tenk deg en snekker som sendte en faktura på 18 500 kroner med forfall mandag 2. november 2026. Kunden betaler ikke.

Snekkeren betaler 928 kroner i gebyr og kan kreve det, og inntil et halvt rettsgebyr for arbeidet med begjæringen, dekket av kunden sammen med kravet.