Digital begjæring om utlegg: hvem må sende elektronisk fra 1. januar 2027?

Fra 1. januar 2027 skal inkassoforetak sende utleggsbegjæringer gjennom systemintegrasjon, mens andre virksomheter og enkeltpersonforetak i næring skal bruke nettportalen. Privatpersoner kan fortsatt sende på papir.

Fra 1. januar 2027 blir det slutt på papirbegjæringer om utlegg for de fleste virksomheter. Et foretak med inkassobevilling skal da bruke de løsningene for systemintegrasjon som namsmyndighetene tilbyr, altså en direkte kobling mellom inkassosystemet og namsfogdens saksbehandlingssystem. Andre virksomheter – aksjeselskaper, foreninger, borettslag og andre som ikke er privatpersoner – skal bruke nettportalen. Det samme gjelder enkeltpersonforetak når innehaveren opptrer i næring. Privatpersoner som krever inn egne penger, kan fortsatt sende begjæringen i posten.

Plikten står i forskrift om elektronisk kommunikasjon med alminnelig namsmann og Innkrevingsmyndigheten (FOR-2025-07-09-1509) § 4. Den har to viktige forbehold: plikten gjelder «såfremt den tekniske løsningen åpner for det», og forskriften gjelder i utleggssaker foreløpig bare saker etter det nye utleggsregelverket. Begge forbeholdene er forklart nedenfor.

Hvem må gjøre hva fra 1. januar 2027?

Grensen mellom privatperson og næring er praktisk viktig for innehavere av enkeltpersonforetak. Har du som snekker med eget foretak sendt en faktura til en kunde, opptrer du i næring, og da gjelder plikten. Har du lånt bort 20 000 kroner til en venn, er det et privat krav, og du kan velge papir.

Hjemmelen: loven åpner, forskriften pålegger

Tvangsfullbyrdelsesloven § 5-2 regulerer hva en begjæring om tvangsfullbyrdelse skal inneholde. Femte ledd gir Kongen adgang til å bestemme formen, og skiller uttrykkelig mellom privatpersoner og andre:

«Andre enn privatpersoner kan pålegges å sende begjæringer elektronisk.»

Det er denne adgangen forskriften bruker. Selve plikten lyder slik i forskriften § 4 første ledd: «Foretak med inkassobevilling skal benytte de løsningene for systemintegrasjon som namsmyndighetene tilbyr.» Annet ledd sier at «øvrige upersonlige rettssubjekter» skal bruke nettportalen, og at kommunikasjon gjennom systemintegrasjon også oppfyller plikten. Tredje ledd utvider plikten til innehaver av enkeltpersonforetak «der denne opptrer som ledd i næringsvirksomhet».

Privatpersoner kan etter loven ikke pålegges digital innsending. Politiet skriver at den som ikke kan eller vil sende digitalt, kan fylle ut et skjema og sende det i posten – og at en papirbegjæring må sendes i posten fordi namsfogden må få dokumentet med original signatur.

Datoen er flyttet to ganger i 2026

Forskriften trådte i kraft 1. januar 2026, men § 4 – selve plikten – har egen ikrafttredelse. Den datoen har vært endret to ganger i løpet av 2026:

• FOR-2026-03-19-441 (fastsatt 19. mars 2026) satte ikrafttredelsen for § 4 til 1. september 2026.
• FOR-2026-07-22-1580 (fastsatt 22. juli 2026) flyttet den til 1. januar 2027.

Gjeldende tekst i forskriften § 16 første ledd er derfor at forskriften trer i kraft 1. januar 2026, «med unntak av § 4 som trer i kraft 1. januar 2027». Skatteetaten formulerer det slik på sin side for kreditorer: plikten gjelder «fra 1. januar 2027 eller så snart tjenesten er klar for bruk». At datoen allerede er flyttet to ganger, er en god grunn til å sjekke status før årsskiftet i stedet for å planlegge etter en dato man leste for et halvt år siden.

To kanaler: nettportal og systemintegrasjon

Forskriften beskriver to veier inn til namsmyndighetene. Nettportalen (§ 2) er en nettside der du logger inn og registrerer begjæringen manuelt, og der du bare kan bruke de dokumentformatene portalen tar imot. Systemintegrasjon (§ 3) er en direkte forbindelse mellom namsmyndighetenes fagsystem og andres fagsystemer, typisk et inkassosystem. Namsmyndighetene kan stille krav til tekniske løsninger, sikkerhet og vedlikehold i systemene som kobles på.

Innloggingen til nettportalen ligger på politiet.no under namsfogd og forliksråd, med valgene «Logg inn som part» og «Logg inn som motpart». Lenken fører videre til Skatteetatens plattform, der portalen for utlegg og forlik ligger. Politiet skriver at for virksomheter er det styreleder som kan bruke løsningen. Skatteetaten skriver at den som bruker et inkassosystem, bør sjekke med systemleverandøren om det trengs en ny systemversjon, og om systemets tilganger til virksomhetens data må godkjennes i Altinn.

Tre regler i forskriften gjør den digitale begjæringen enklere enn papirversjonen:

• Du trenger ikke vite hvilken namsfogd som skal ha saken. En elektronisk begjæring kan sendes uten å angi namsfogd. Systemet velger automatisk ut fra opplysningene i begjæringen eller opplysninger det henter inn om skyldneren. Finner systemet ikke riktig namsfogd, får du melding om at begjæringen må sendes på nytt til en bestemt namsfogd (§ 6).
• Signering i portalen er likestilt med underskrift der loven krever underskrift. Er innloggingen betryggende autentisert, kan dokumenter signeres uten ny autentisering (§ 5).
• Vedleggene må ha et format løsningen tar imot. Overfor inkassoforetak kan namsfogden stille ytterligere krav til format og maskinell lesbarhet (§ 7).

På papir må du selv finne riktig namsfogd. Hovedregelen er namsfogden der skyldneren har alminnelig verneting, normalt der skyldneren bor (tvangsfullbyrdelsesloven § 7-3). Adressene finner du i oversikten over namsfogden i alle kommuner.

Hva endres ikke?

Den digitale plikten endrer formen, ikke innholdet. Alt som gjaldt for en papirbegjæring, gjelder fortsatt:

• Tvangsgrunnlaget må være på plass. For en vanlig faktura er det tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f, for en dom eller en forliksrådsavgjørelse et alminnelig tvangsgrunnlag. Se hva som er et tvangsgrunnlag.
• Varselet etter § 4-18 må være sendt minst to uker før begjæringen, og tidligst på forfallsdagen. Har det gått mer enn ett år, kreves nytt varsel (§ 4-19). Detaljene står i varsel om tvangsfullbyrdelse.
• Innholdet etter § 5-2: navn, adresse og fødselsnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer for begge parter, kravet med hovedkrav og tilleggskrav særskilt, og tvangsgrunnlaget. Skatteetaten minner om at du i begjæringen må oppgi personnummer, d-nummer eller organisasjonsnummer til den du krever penger fra. Bare privatpersoner kan nøye seg med skyldnerens fødselsdato.
• Gebyret: 0,69 rettsgebyr, som er 928 kroner i 2026 (rettsgebyrloven § 14). Gebyret betales selv om begjæringen senere trekkes eller avvises, og du kan kreve det dekket av skyldneren. Regn på kostnadene i kalkulatoren for gebyrer hos namsfogden.
• Sakskostnadene: en næringsdrivende kan kreve inntil et halvt rettsgebyr, 672,50 kroner i 2026, for å skrive begjæringen, med et påslag på 25 prosent når kravet i hovedsak ikke stammer fra merverdiavgiftspliktig virksomhet (forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader § 2).

Slik gjør en liten virksomhet seg klar

Et regnskapsbyrå eller en håndverker som sender en håndfull begjæringer i året, trenger ikke noe inkassosystem. Da er nettportalen kanalen. Dette er verdt å ordne før årsskiftet:

1. Finn ut hvem som logger inn. Politiet skriver at det er styreleder som kan bruke løsningen for virksomheter. Har dere ingen styreleder som er vant med slike innlogginger, avtal hvordan det skal gjøres.
2. Skaff fødselsnummer eller organisasjonsnummer på kundene. Det er et krav i begjæringen fra virksomheter. Mange småbedrifter har bare navn og adresse på privatkunder; da må dere hente opplysningene før dere kan begjære utlegg.
3. Ha dokumentene digitalt. Fakturaen, varselet etter § 4-18 og eventuelle purringer må kunne lastes opp. Krever dere erstatning for inndrivingskostnader, skriver politiet at kostnadene må dokumenteres.
4. Bestem dere for forliksrådet på forhånd. I en begjæring etter § 7-2 bokstav f må dere si om saken skal til forliksrådet hvis skyldneren protesterer. Krysser dere ikke av, heves saken ved innsigelse (§ 7-7).
5. Følg saken digitalt. Utleggssaker namsfogden har mottatt etter 1. november 2020, og forlikssaker etter 1. oktober 2019, kan følges ved å logge inn som part.

For inkassoforetak: systemintegrasjon er ikke valgfritt

Forskriften skiller skarpt mellom inkassoforetak og andre. Et foretak med inkassobevilling oppfyller ikke plikten ved å registrere saker manuelt i nettportalen; § 4 første ledd sier at det «skal» bruke systemintegrasjonen namsmyndighetene tilbyr. Det betyr i praksis at leverandøren av inkassosystemet må ha en løsning som er godkjent mot namsmyndighetenes fagsystem, og at namsfogden kan stille ekstra krav til format og maskinlesbare vedlegg (§ 7 annet ledd). For inkassoforetak gjelder også de samme to forbeholdene som for andre: den tekniske løsningen må være på plass, og ordlyden i § 16 tredje ledd knytter forskriften i utleggssaker til saker etter nytt regelverk.

Forliksrådet har egne regler

Forskriften har et eget kapittel om elektronisk kommunikasjon med namsfogden som sekretariat for forliksrådet (§§ 8–15). Der er ordningen annerledes: bare brukere som er godkjent av Skatteetaten, kan sende dokumenter elektronisk i saker for forliksrådet, og klageren kan sende forliksklager, kopi av vedlegg og andre dokumenter Skatteetaten har bestemt (§ 9). Avsenderen skal få en bekreftelse med saksnummer, dato og klokkeslett for mottakelsen (§ 10). En frist avbrytes når forliksklagen er sendt til riktig elektronisk adresse (§ 12). Plikten i § 4 gjelder kommunikasjon med namsmyndighetene; hvordan den slår inn i rene forlikssaker, sier ikke forskriften noe uttrykkelig om. Vil du vite mer om rollen namsfogden har der, se namsfogden som sekretariat for forliksrådet.

Vanlige misforståelser

To andre misforståelser går igjen. Den første er at et inkassoforetak kan velge nettportalen; det kan det ikke etter § 4 første ledd. Den andre er at den digitale løsningen gjør saken billigere. Rettsgebyret og taket for sakskostnader er det samme uansett kanal. Det som spares, er porto, tid og risikoen for å sende begjæringen til feil namsfogd. Flere feil som får begjæringer avvist eller forsinket, er samlet i vanlige feil i begjæringer til namsfogden, og hele framgangsmåten står i slik sender du en sak til namsfogden.

Selve innloggingen finner du på politiets side om å begjære utlegg, der skjemaene for papirbegjæring også ligger.