«Intet til utlegg» fra namsfogden: dette kan du som kreditor gjøre videre

«Intet til utlegg» betyr at namsfogden ikke fant lønn eller eiendeler å ta utlegg i nå. Kravet består, foreldelsen er avbrutt med en ny frist på ti år, og du kan begjære utlegg på nytt når skyldnerens økonomi endrer seg.

Når en utleggssak ender med «intet til utlegg», har namsfogden konkludert med at skyldneren ikke har formuesgoder, lønn eller andre inntekter det kan tas utlegg i akkurat nå. Du får ingen penger fra saken. Men kravet ditt er ikke borte. Foreldelsen er avbrutt, og kravet får en ny foreldelsesfrist på ti år fra saken ble avsluttet (foreldelsesloven § 21 nr. 3). Utfallet registreres i Løsøreregisteret. Og du kan sende en ny begjæring om utlegg senere, når det er grunn til å tro at skyldneren har fått inntekt eller eiendeler.

Politiet sier det kort: kravet får «en ny foreldelsesfrist på 10 år», og «kreditoren kan sende inn en ny utleggsbegjæring senere».

Hva utfallet betyr juridisk

Saken avsluttes ved at namsfogden gir begge parter en kopi av namsboken som viser utfallet og hva som er gjort. Paragrafen er § 7-25 i det gamle regelverket og § 7-23 i det nye, men innholdet er i hovedsak det samme:

«Når det ikke blir tatt utlegg fordi saksøkte ikke har formuesgoder eller lønn eller andre pengekrav som nevnt i dekningsloven § 2-7 som det kan tas utlegg i, avsluttes saken ved at namsfogden gir begge parter gjenpart av namsboken som viser utfallet og hva som er foretatt.»

Tre ting følger av dette for deg som kreditor:

• Kravet består. Intet til utlegg er ikke en avgjørelse om at kravet er uriktig eller tapt. Det er et øyeblikksbilde av skyldnerens betalingsevne.
• Foreldelsen starter på nytt. Begjæringen om utlegg avbrøt foreldelsen (foreldelsesloven § 17 nr. 1). Fordi saken endte uten full dekning, løper en ny frist på ti år fra sakens avslutning.
• Utfallet blir registrert. Namsfogden sørger for registrering i Løsøreregisteret. Politiet skriver at det blir registrert en betalingsanmerkning, og at den slettes når kravet er gjort opp, eller etter en gitt tid.

Det første du bør gjøre: les namsboken

Namsboken viser hva namsfogden har undersøkt. Namsfogden har plikt til selv å undersøke i rimelig utstrekning om skyldneren har formuesgoder eller lønn som kan tas utlegg i (tvangsfullbyrdelsesloven § 5-3). Se etter om utskriften sier noe om arbeidsforhold, trygdeytelser, bankkontoer, kjøretøy og bolig. Tre spørsmål er verdt å stille:

1. Kjenner du til noe namsfogden ikke har sett? En bil skyldneren bruker i firmaet, en hytte, et nytt arbeidsforhold eller penger skyldneren har krav på. Gi namsfogden konkrete opplysninger.
2. Er livsopphold og boutgifter rimelig vurdert? Et trekk er bare mulig når inntekten er høyere enn det skyldneren trenger til underhold. Er inntekten lav, er intet til utlegg ofte riktig.
3. Er sakskostnadene avgjort? Klage over namsfogdens avgjørelse om sakskostnader – også når namsfogden ikke har tatt stilling – må settes fram innen én måned etter at du ble underrettet om at saken er avsluttet (§ 5-16 siste ledd).

Politiet oppgir at klage over intet til utlegg må komme innen en måned etter at man ble informert. En klage settes fram for namsfogden, som kan omgjøre avgjørelsen selv; gjør den ikke det, går klagen til tingretten. Framgangsmåten er forklart i klage på namsfogdens beslutning.

Når lønner det seg å prøve igjen?

Det finnes ingen regel om hvor lenge du må vente før du sender en ny begjæring. Spørsmålet er praktisk: en ny begjæring koster et nytt gebyr på 928 kroner i 2026, og den gir bare noe hvis skyldnerens situasjon har endret seg. Typiske tegn på at det kan være verdt det:

• Skyldneren har fått fast jobb, eller har gått fra trygd til lønn.
• Skyldneren har startet eller tatt over en virksomhet.
• Skyldneren har kjøpt bolig, bil eller båt.
• Du vet at skyldneren har arvet, eller at et dødsbo der skyldneren er arving, er gjort opp.
• Andre kreditorers trekk er avsluttet, slik at det er blitt rom i lønnen.

Mange kreditorer setter seg en fast rutine, for eksempel å vurdere saken på nytt én gang i året. Det er en avveining mellom gebyret og sjansen for dekning, og det finnes ingen fasit. Noen kreditorer velger heller å vente med en ny begjæring til de har et konkret tegn på endring.

Et tenkt eksempel: Saken din endte med intet til utlegg 1. desember 2026. Uten nye avbrudd kan kravet tidligst bli foreldet 1. desember 2036. Hver ny begjæring om utlegg avbryter foreldelsen igjen, og ender den også uten full dekning, løper en ny tiårsfrist fra den saken ble avsluttet. Regn på egne datoer i foreldelseskalkulatoren, og les mer om foreldelse og tvangsfullbyrdelse.

Slik sender du en ny begjæring

En ny begjæring er en ny sak, med nytt gebyr og ny behandling. Den bygger på det samme tvangsgrunnlaget – fakturaen, gjeldsbrevet eller dommen. Ta med dette:

• Tvangsgrunnlaget som i første sak.
• Dokumentasjon på at kravet ikke er foreldet. Politiet nevner som eksempler tidligere beslutninger om utlegg for samme krav, innbetalinger fra skyldneren, eller at skyldneren på annen måte har erkjent kravet. Utskriften av namsboken fra saken med intet til utlegg er derfor et viktig dokument å ta vare på.
• Varsel. Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-19 krever nytt varsel med to ukers frist når fullbyrdelse ikke er begjært innen ett år etter at det ble adgang til det. Paragrafen sier ikke uttrykkelig hvordan en tidligere avsluttet sak skal regnes. Har det gått mer enn ett år, er det trygt å sende nytt varsel og vente to uker. Det koster deg lite og fjerner en mulig innvending. Se varsel om tvangsfullbyrdelse.
• Konkrete opplysninger om det du vet er endret, for eksempel ny arbeidsgiver.

Hvis første sak var en fakturasak som gikk til forliksrådet, kan du i stedet ha rett til å kreve at den opprinnelige saken fortsetter, eller sende en ny begjæring uten gebyr første gang. Det er en annen situasjon, forklart i fortsettelse av utleggssak og ny begjæring.

Hva har saken kostet deg?

Kostnadene du har krav på, følger kravet. Får du dekning i en senere sak eller gjennom en gjeldsordning, kan de komme inn igjen. Får du det aldri, er gebyret tapt.

Andre veier enn ny begjæring

Betalingsavtale. En skyldner med intet til utlegg har ofte flere kreditorer og en anstrengt økonomi. En realistisk avtale med små avdrag kan gi mer enn en ny sak. Betaler skyldneren, avbryter det også foreldelsen (foreldelsesloven § 14).

Gjeldsordning. Mange som får intet til utlegg, søker etter hvert gjeldsordning. Når gjeldsforhandling åpnes, kunngjøres det med en oppfordring om å melde krav til namsfogden innen seks uker, og kjente kreditorer får kopi av kunngjøringen (gjeldsordningsloven § 3-2). Krav fra finansforetak og krav som et inkassoforetak driver inn, faller bort når gjeldsordningen er fastsatt, hvis de ikke var kjent og ikke ble meldt innen fristen (§ 3-2 tredje ledd). Meld kravet uansett. Hold adressen din oppdatert hos skyldneren og i eventuelle inkassosystemer. Se kreditor og gjeldsordning.

Gi opp kravet. Noen ganger er det riktig å slutte å bruke penger på et krav. Det er en forretningsmessig vurdering. Er du næringsdrivende, kan et konstatert tap gi deg rett til å få tilbake merverdiavgiften – se artikkelen om tap på krav og mva på søsternettstedet vårt. Er skyldneren et foretak, kan det også være aktuelt å vurdere konkurs; regnestykket står i artikkelen konkursbegjæring eller utlegg samme sted. Gir du uttrykkelig avkall på kravet, eller blir det betalt, kan skyldneren be namsfogden slette registreringen i Løsøreregisteret.

Hva skyldneren møter

Det hjelper å forstå den andre siden. For skyldneren betyr intet til utlegg en registrering i Løsøreregisteret og ofte en betalingsanmerkning hos kredittopplysningsforetakene. Når kravet er dekket eller bortfalt, skal namsfogden på begjæring beslutte at registreringen slettes (§ 7-27 i nytt og § 7-29 i gammelt regelverk). Det gir skyldneren en grunn til å gjøre opp når økonomien bedrer seg – og deg en grunn til å bekrefte raskt når et oppgjør er mottatt. Skyldnerens side av saken er forklart i intet til utlegg for den som skylder, og registreringene i tvangsfullbyrdelse og betalingsanmerkning.