Utleggstrekk og boutgifter: husleie, renter, felleskostnader – og hvorfor strøm ikke teller

Livsoppholdssatsen dekker ikke bolig. Husleie, renter og avdrag på boliglån, felleskostnader, kommunale avgifter og boligforsikring kommer i tillegg – hvis de er rimelige og dokumentert. Strøm, oppvarming og innboforsikring skal dekkes av satsen.

Når namsfogden beregner et utleggstrekk, får du først beholde livsoppholdssatsen – 11 388 kroner i måneden for en enslig fra 1. juli 2026 – og i tillegg det du betaler for å bo. Boutgiftene er altså ikke med i satsen. Husleie, renter og avdrag på boliglån, felleskostnader, kommunale avgifter, festeavgift, boligforsikring og nødvendig vedlikehold regnes som boutgifter. Strøm, oppvarming og innboforsikring gjør ikke det; de skal dekkes av livsoppholdssatsen. Namsfogden tar hensyn til boutgiftene dine hvis de anses som rimelige, og bare hvis du opplyser om dem.

Reglene står i forskriften om livsoppholdssatser, som brukes både etter det gamle og det nye utleggsregelverket, og også i gjeldsordning.

Hva forskriften regner som boutgifter

Livsoppholdsforskriften § 3 sier at satsene skal dekke «alminnelige forbruksutgifter, herunder utgifter til kollektivtransport», og at boligutgifter ikke er inkludert. Deretter lister forskriften opp hva som regnes som boligutgifter:

De tre første linjene i høyre kolonne er det forskriften uttrykkelig holder utenfor boutgiftene. Resten er alminnelig forbruk som satsen skal dekke.

«Utgifter til elektrisitet, oppvarming og innboforsikring anses ikke som boligutgifter.»

Hvorfor strøm ikke kommer i tillegg

For mange er strømregningen den største faste utgiften etter husleien, og det føles urimelig at den ikke regnes med. Forklaringen er at forskriften har valgt å legge strøm, oppvarming og innboforsikring inn i livsoppholdssatsen, mens satsen for sosialhjelp holder disse utgiftene utenfor. Det er en av grunnene til at livsoppholdssatsen ved utleggstrekk (11 388 kroner for en enslig) er høyere enn den statlige veiledende satsen for sosialhjelp (8 300 kroner for en enslig i 2026) – tallene kan ikke sammenlignes direkte.

Det betyr ikke at du står helt uten mulighet. Politiet skriver at du kan få satt av penger «til å dekke særlige behov som ikke blir dekket av satsene», og satsene kan etter forskriften § 2 fravikes opp eller ned etter en konkret vurdering. Har du for eksempel et dokumentert medisinsk behov for høy innetemperatur, kan det være grunn til å be om at det tas med. En vanlig høy strømregning alene er sjelden nok. Mer om dette står i artikkelen om strøm, oppvarming og innboforsikring.

«Rimelige» boutgifter – hva betyr det?

Namsfogden tar ikke uten videre med hele husleien eller hele lånet. Politiet skriver at boutgiftene blir tatt hensyn til «hvis de blir sett på som rimelige», at namsfogden vurderer behovet du og husstanden har, og at den også ser på utgiftene for samme type boliger i området ditt. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk sier tilsvarende at det etter rettspraksis bare tas hensyn til «nødvendige» boutgifter.

I praksis betyr det:

• En enslig i en stor enebolig får ikke nødvendigvis satt av hele boligkostnaden. Namsfogden kan legge et lavere beløp til grunn hvis boligen er større eller dyrere enn behovet tilsier.
• En barnefamilie trenger større bolig enn en enslig. Barnets andel av boutgiftene er ikke med i barnetillegget og vurderes gjennom boutgiftene; se utleggstrekk når du har barn.
• Prisnivået der du bor, betyr noe. En husleie som er høy i en liten bygd, kan være normal i en storby.

Hvor grensen går, er skjønn, og loven gir ikke noe kronebeløp. Mener du at namsfogden har satt boutgiftene for lavt, kan du be om regulering med dokumentasjon, eller klage.

Leier du, eier du, eller bor du i borettslag?

Leietaker

Husleien er boutgiften. Legg ved husleiekontrakten og dokumentasjon på at leien faktisk blir betalt, for eksempel kontoutskrift. Er strøm inkludert i husleien, bør du opplyse om det; strømdelen er etter forskriften ikke en boutgift.

Selveier med boliglån

Både renter og avdrag hører inn under «betjening av boligtilknyttet gjeld». I tillegg kommer kommunale avgifter, boligforsikring og nødvendig vedlikehold. Legg ved terminoversikt fra banken, faktura for kommunale avgifter og forsikringsbevis. Utleggstrekket er noe annet enn utleggspant: har du gjeld, kan kreditoren også ta pant i selve boligen, se utleggspant i bolig.

Borettslag og sameie

Felleskostnadene regnes med. I borettslag dekker felleskostnadene ofte også renter og avdrag på borettslagets fellesgjeld, og sammen med et eventuelt eget lån på andelen er dette boutgiften din. Inneholder felleskostnadene strøm eller oppvarming, kan namsfogden holde den delen utenfor, fordi slike utgifter etter forskriften skal dekkes av satsen. Legg ved en oversikt fra borettslaget eller forretningsføreren som viser hva beløpet består av.

Et tenkt regneeksempel

Tenk deg en enslig som eier en leilighet i et sameie. Netto inntekt er 36 000 kroner i måneden. Renter og avdrag er 12 000 kroner, felleskostnadene 3 500 kroner, kommunale avgifter i snitt 900 kroner og boligforsikringen 350 kroner i måneden. Strømmen koster 1 600 kroner og innboforsikringen 200 kroner.

Boutgiftene utgjør til sammen 16 750 kroner. Hadde strøm og innboforsikring vært regnet som boutgifter, ville rommet for trekk vært 6 062 kroner. Forskjellen på 1 800 kroner i måneden er grunnen til at mange opplever trekket som høyere enn ventet. Eksemplet er forenklet: namsfogden gjør en konkret vurdering av om boutgiftene er rimelige. Prøv med egne tall i utleggstrekk-kalkulatoren, og se alle livsoppholdssatsene.

Når dere er to om boligen

Bor du med ektefelle eller samboer, deler dere normalt på boutgiftene. Skatteetatens retningslinje for utleggstrekk (for trekk etter det gamle regelverket) sier at systemene ved den maskinelle beregningen tar utgangspunkt i at skyldneren bærer halvparten av husstandens samlede utgifter. Er husleien 16 000 kroner, regnes altså 8 000 kroner som din del i utgangspunktet. Har partneren mye lavere inntekt enn deg, eller ingen inntekt, kan du kreve at en større del regnes som din – men da må du vise det. Tilsvarende kan en partner med høy inntekt føre til at mindre settes av til deg.

Leier du ut et rom eller en hybel, eller deler bolig med andre i et bofellesskap, er det din faktiske andel av kostnadene som teller. Leieinntekter du får, må du opplyse om.

Dette bør du legge ved

• husleiekontrakt og bevis for betalt husleie
• terminoversikt eller årsoppgave fra banken som viser renter og avdrag på boliglånet
• oversikt over felleskostnader fra borettslaget eller sameiet
• faktura for kommunale avgifter og eventuell festeavgift
• forsikringsbevis for boligforsikringen
• dokumentasjon på særlige behov, for eksempel en legeerklæring

Politiet ber deg legge ved kopi av husleiekontrakten, fakturaer fra utleier eller kontoutskrifter som viser utgiftene til bolig. Har boutgiftene endret seg etter at trekket ble besluttet – økt rente, ny bolig, høyere felleskostnader – kan du be om regulering. Framgangsmåten og en brevmal står i artikkelen om å endre utleggstrekket.

Samme regler i gjeldsordning

Forskriften om livsoppholdssatser brukes også når namsfogden regner ut hva du skal leve av under en gjeldsordning, og boutgiftene behandles på samme måte. Forskjellene mellom ordningene står i boutgifter ved utleggstrekk og gjeldsordning. Klarer du ikke å betale husleie eller lån ved siden av trekket, kan kommunens gratis gjeldsrådgivning eller Navs økonomi- og gjeldsveiledning på 55 55 33 39 hjelpe deg å lage et budsjett når pengene ikke strekker til.